Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til representantforslag om umiddelbar igangsettelse av prosjektet E6 ved Lågendeltaet i Lillehammer.
Komiteen viser videre til Samferdselsdepartementets svarbrev av 20. februar 2023, samt departementets svarbrev av 1. og 13. mars 2023 på komiteens tilleggsspørsmål. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at regjeringen har startet å utarbeide et forslag for å endre det geografiske virkeområdet til forskrift om fredning av Lågendeltaet naturreservat.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at regjeringen har tatt til etterretning Miljødirektoratets vurdering av lovgrunnlaget for å gi dispensasjon fra verneforskriften, og at de ikke har sett grunnlag for å gjøre om på direktoratets vedtak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har tatt til etterretning Miljødirektoratets vurdering av lovgrunnlaget for å gi dispensasjon fra verneforskriften. Miljødirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre utredning og høring av forslag til endring av verneforskriften.
Disse medlemmer vil peke på at det har vært utredet ulike trasévalg gjennom Lågendeltaet naturreservat som har blitt skrinlagt underveis, nettopp av hensyn til verneforskriften. Planleggingen av veien har nå pågått i over 15 år.
Disse medlemmer tror det å starte helt på nytt vil være feil, og at det er bedre å finne en serie tiltak som gjør at naturen kommer bedre ut totalt sett, og at den valgte traseen er en bedre løsning enn å starte på nytt eller utvide gammel vei, også for naturen.
Disse medlemmer mener det skal være en svært høy terskel for å tillate inngrep i verneområdene, men at det samlet sett i dette tilfellet er den beste løsningen også for verneområdet.
Videre peker disse medlemmer på at en forutsetning for endring av verneforskriften er at det blir utredet og gjennomført ytterligere miljøforbedrende tiltak. Forslag til miljøforbedrende tiltak ut over det som følger av Statsforvalteren i Innlandet sitt vedtak av 25. april 2022, skal utarbeides av Nye Veier AS sammen med lokale planmyndigheter og Statsforvalteren, og i dialog med Miljødirektoratet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Miljødirektoratet sa nei til ny E6 nordover fra Moelv, over Lågendeltaet naturreservat, og at Miljødirektoratet legger til grunn at ny E6 ikke lenger skal regnes som en vesentlig samfunnsinteresse. Disse medlemmer mener det er regjeringen som har skapt usikkerheten rundt prosjektets samfunnsinteresse. Disse medlemmer er ikke i tvil om at ny E6 utgjør en vesentlig samfunnsinteresse. E6 er Norges viktigste samferdselsåre. God vei og jernbane er en forutsetning for at folk kan bosette seg der de har lyst i landet, og for at vi kan ha gode jobbmuligheter og at næringslivet kan ha gode utviklingsmuligheter i alle landsdeler.
Disse medlemmer viser til at regjeringen har landet på å endre verneforskriften, og at det arbeidet er i gang. Etter endringen av forskriften skal ny E6 kunne føres fram i tråd med vedtatt reguleringsplan. Samtidig har regjeringen forutsatt at det blir utredet og gjennomført ytterligere miljøforbedrende tiltak. Det er derfor usikkert når Nye Veier kan gjenoppta arbeidet. Det er inngått kontrakt med entreprenør, og kostnadene løper. Disse medlemmer mener derfor det bør avklares hvor lang tid forskriftsarbeidet vil ta, for å bidra til mer forutsigbarhet for utbygger og for framdriften i prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet finner i denne sammenheng grunn til å påpeke at forprosjekteringen og forberedelsene til vegutbyggingen i overveiende grad har pågått i Høyre og Frps regjeringsperiode, under de samme vilkår og forvaltningsmessige bestemmelser som utløser vedtaket som nå foreligger fra Miljødirektoratet om å ikke innvilge dispensasjon fra verneforskriften. Disse medlemmer reagerer på forsøkene på ansvarsfraskrivelse, der tidligere regjeringspartier retter ubegrunnede anklager mot dagens regjering for situasjonen som har oppstått.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg regjeringens forslåtte prosess for utbygging av ny E6, der man velger å ikke fastholde Statsforvalterenes vedtak om dispensasjon fra verneforskriften, men gir Miljødirektoratets snuoperasjon i saken medhold. Det settes så i gang en mer omfattende prosess med endring av forskriftens virkeområde med påfølgende høringsrunde. Disse medlemmer mener at Statsforvalterens vedtak i saken burde fastholdes da dette representerer en helhetsvurdering som hadde tjent både veiprosjektet og lokalmiljøet godt. Her ville man raskt kunne gå i gang med utbygging av prosjektet med fullverdig firefeltsstandard slik Stortinget allerede har bestemt. Disse medlemmer frykter nå en ny lengre byråkratisk prosess, og der det samtidig blir et press på Nye Veier om å redusere kvaliteten på veien. Disse medlemmer mener det nå legges opp til en byråkratisk prosess som vil svekke den nye veiens standard, effektivitet og sikkerhet.
Disse medlemmer mener at Stortingets tidligere vedtak i saken skal følges opp så raskt som mulig. Veiprosjektet skal bygges ut helhetlig med firefeltsstandard. Etter mange års planlegging og forarbeider må nå prosessen gjennomføres raskt og ubyråkratisk. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen omgjøre Miljødirektoratets vedtak om avslag etter naturmangfoldloven, fastholde tidligere bestemmelse om dispensasjon og slik sørge for å bygge ny E6 med firefelts standard gjennom Lågendeltaet som planlagt og vedtatt av Stortinget.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Miljødirektoratet før jul konkluderte med at bygging av en motorvei gjennom et naturreservat strider mot verneforskriften. Skal det gis dispensasjon, må det være en vesentlig samfunnsinteresse som taler for dette, og inngrepet må være nødvendig. Miljødirektoratet konkluderte med at det ikke er tilfellet. Dette medlem finner regjeringens forslag om å endre forskrift om fredning av Lågendeltaet naturreservat svært oppsiktsvekkende. Dette medlem mener det er helt uakseptabelt å bygge en motorvei gjennom et naturreservat, som er landets strengeste verneform. Lågendeltaet har hatt lovens strengeste vern siden 1990, og bygging av veier nevnes eksplisitt i verneforskriften som et inngrep som ikke kan tillates i naturreservatet.
Dette medlem mener vi trenger mer vern, ikke mindre, slik det internasjonale naturtoppmøtet nylig har slått fast. Dette medlem viser til at ved å la Lågendeltaet være i fred kan vi beskytte 226 forskjellige fuglearter – 59 av dem på den norske rødlisten, viktige rasteplasser for trekkfugl, overvintringsområder for fugler og et mangfold av fisk og insekter.
Dette medlem viser til at veibygging har store miljøkonsekvenser. Dette medlem peker på at bygging av mer motorvei for høyere fart og økt kapasitet også vil bidra til økt trafikk og dermed forsterke flere andre miljøproblemer som støy, energiforbruk, utslipp av svevestøv og utslipp av mikroplast samt flere utfordringer relatert til arealbruk.
Dette medlem vil også peke på at den samfunnsøkonomiske netto nytten for E6 Moelv–Øyer er på minus 6,1 mrd. 2020-kroner. Dette medlem mener at det da bør være åpenbart at dette veiprosjektet ikke er en vesentlig samfunnsverdi, men tvert imot har en negativ totalverdi for samfunnet, og at det derfor er uansvarlig å bygge denne motorveien gjennom et naturreservat. Dette medlem vil også peke på at tross ny vei vil trafikken på dagens vei fortsatt være stor. Istedenfor ny motorvei foreslår dette medlem å gjøre mindre utbedringer på dagens vei, som f.eks. støyskjerming. I tillegg må det etableres midtrekkverk der det mangler. En ny, utbedret E6 bør følge dagens trasé i 2/3-feltsvei. Dette vil gi høy trafikksikkerhet og antakelig en større samfunnsnytte enn en 4-feltsvei for 110 km/t i ny trasé, når kostnader og ulemper ses i forhold til nytteeffekten. Dette medlem vil også peke på at bompengene vil bli vesentlig mindre med denne løsningen.
Dette medlem viser også til at ved lavere fartsgrense enn 100 km/t er vi tilbake til det opprinnelige forslaget for strekningen Roterud–Storhove, forbi Lillehammer i dagens trasé i øst med 80–90 km/t. Dette medlem peker på at dette var et forslag både innbyggere og myndigheter hegnet om før Nye Veier i oktober 2016 kom inn og satte 110 km/t som vilkår for å prioritere prosjektet. Dette medlem peker på at lavere fartsgrense muliggjør 2/3-feltsvei, og gjenåpner dermed muligheten for gjenbruk av eksisterende østsidetrasé hvor kryssing av fredningsområdet kan skje på eksisterende Lillehammer bru. Dette medlem påpeker at denne løsningen ikke vil være i konflikt med fredningsbestemmelsene for Lågendeltaet naturreservat.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stanse planene om ny E6 mellom Moelv og Øyer over Lågendeltaet naturreservat og sette i gang arbeidet med å finne andre løsninger som ikke er i strid med vernebestemmelsene.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til behandlingen av Dokument 8:79 S (2022–2023) og Innst. 211 S (2022–2023) fra energi- og miljøkomiteen, der Venstres posisjon om E6 gjennom Lågendeltaet er klargjort.
