Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til representantforslaget (Dokument 8:119 S (2022–2023)) fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Freddy Andrè Øvstegård, Lars Haltbrekken, Kathy Lie, Ingrid Fiskaa og Kirsti Bergstø om å stoppe forfallet på norsk jernbane.
Komiteen viser til statsrådens svarbrev 21. februar 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen registrerer at statsråden i sitt svarbrev viser til at vedlikeholdsetterslepet er stort, og at det er beregnet å være på 25,1 mrd. kroner ved utgangen av 2022.
Komiteen er bekymret over dette store etterslepet og understreker viktigheten av å få oversikt og iverksette nødvendige tiltak.
Komiteen viser til at det i statsbudsjettet for 2023 er bevilget 7,8 mrd. kroner til drift og vedlikehold av jernbane, som er i tråd med nivået i Nasjonal transportplan (NTP).
Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev opplyser at det er iverksatt et arbeid for å få nødvendig oversikt over behovene, samtidig med at det utarbeides forslag til en vedlikeholdsplan for å redusere etterslepet på jernbanen.
Komiteen merker seg at mye av årsaken til forsinkelser er signalfeil. Statsråden opplyser i sitt brev at den trinnvise utbyggingen av digitalt signalsystem (ERTMS) vil gi færre tekniske feil og flere tog i rute. Utbygginger og fornyelser kan imidlertid samtidig også føre til forsinkelser underveis i arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at arbeidet med å redusere etterslepet på jernbanen er viktig for både de reisende og for godskundene og er en forutsetning for å fremme jernbanen som et godt og fremtidsrettet transportalternativ.
Flertallet viser til statsrådens svar, der det beskrives flere tiltak som allerede er iverksatt for å prioritere vedlikehold der det gir størst effekt. Det digitale signalsystemet ERTMS skal etter planen tas i bruk på Gjøvikbanen i år og senere trinnvis på de ulike banestrekningene frem mot 2032. Dette vil være viktig for å redusere antall tekniske feil og forsinkelser.
Flertallet understreker at det er viktig å ha god kunnskap om hvilke tiltak som er nødvendige, og hva som skal ligge til grunn for prioriteringene. Ny NTP skal legges frem allerede i 2024, og statsråden har bekreftet at denne skal inneholde en plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at gammel infrastruktur og dårlig vedlikehold er viktigste årsak til de mange driftsavbruddene på jernbanen. Disse medlemmer mener staten har økonomisk handlingsrom både til å investere i infrastruktur samt å ta vare på både vei og jernbane som vi allerede har. Etter mange år med vekst i både nybygging av vei og jernbane, samt redusert vedlikeholdsetterslep, er det grunn til bekymring når Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vil redusere ambisjonsnivået i transportsektoren. De som taper på regjeringens feilprioritering, er folk og bedrifter som er avhengig av bil eller tog i sin transporthverdag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at et vedlikeholdsetterslep på jernbanen på mer enn 25 mrd. kroner er en uholdbar situasjon. Disse medlemmer mener det må være en målsetting for arbeidet med kommende nasjonale transportplan å avvikle vedlikeholdsetterslepet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til statsrådens svarbrev, som konstaterer at det har vært mange forsinkelser på jernbanen den siste tiden, og at punktligheten på jernbanen ikke er god nok. Disse medlemmer viser også til at det står at gammel infrastruktur er en av hovedårsakene til den lave punktligheten i 2022.
Disse medlemmer viser til at statsråden har gått i gang med å lage en plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet i forbindelse med Nasjonal transportplan, som skal legges fram i 2024. Disse medlemmer mener det er altfor lenge å vente til 2024 med å begynne å redusere vedlikeholdsetterslepet og prioritere tiltak som vil ha mest effekt på forsinkelsene. Disse medlemmer viser også til at det er fullt mulig å komme i gang med dette tidligere. Disse medlemmer viser til svarbrevet, der det står at Bane Nor har jobbet med å prioritere omfang og tilstand på infrastruktur som kan brukes som et verktøy for å prioritere de mest effektive tiltakene, for eksempel der det oftest er forsinkelser, og der det er flest reisende.
Disse medlemmer mener regjeringen før sommeren må lage en oversikt over nødvendig vedlikehold som kan redusere forsinkelsene på jernbanen, for eksempel basert på Bane Nors Infrastatus og Jernbanedirektoratets arbeid, som en del av den totale planen for å innhente vedlikeholdsetterslepet i NTP.
Disse medlemmer mener regjeringen ikke har bevilget tilstrekkelige midler til vedlikehold av jernbanen, og at vedlikeholdsetterslepet økte også i fjor. Disse medlemmer viser til at det er en klar sammenheng mellom dårlig infrastruktur og forsinkelser. Disse medlemmer mener derfor det haster å redusere vedlikeholdsetterslepet, og at regjeringen må komme i gang med dette allerede i statsbudsjettet for 2024.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen før sommeren 2023 utrede nødvendig vedlikehold på jernbanen som kan betydelig redusere togforsinkelsene, og komme tilbake med forslag til bevilgning i tråd med dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»
«Stortinget ber regjeringen redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbanen og komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»
Komiteens medlem fra Venstre påpeker at forslagsstillerne bak Dokument 8:119 S (2022–2023) er regjeringens foretrukne forhandlingspartner i budsjettspørsmål, og understreker at forslagsstillerne selv ikke har prioritert å øke bevilgningene til drift og vedlikehold av jernbanen ut over regjeringens forslag, hverken i budsjettet for 2022 eller 2023. Dette medlem imøteser at forslagsstillerne, sammen med regjeringspartiene, vil prioritere vedlikehold av jernbanen høyere enn de så langt har gjort, i kommende budsjettforhandlinger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser i denne sammenheng til Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer som er beskrevet i partiets alternative statsbudsjett, og at økt vedlikehold på jernbanen spiller en viktig rolle både der og i partiets alternative transportplan. Dette medlem vil også peke på at Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag på Stortinget om dette senest i 2022, og at det er en viktig sak for Sosialistisk Venstreparti. Som komiteens medlem fra Venstre sikkert har erfart, er det begrenset hva man kan få gjennomslag for i budsjettforhandlinger, men Sosialistisk Venstreparti vil selvfølgelig fortsette å jobbe for gjennomslag for sine prioriteringer. Dette medlem mener likevel at det er viktig at så mange partier på Stortinget som mulig kan samles om et forslag som er viktig for svært mange reisende, og det er også bakgrunnen for å fremme dette forslaget nå.
