Representantforslag om å tillate forsøk med lokale rusreformer

Forslagsstillerne viser til at Oslo bystyre har vedtatt at de ønsker et forsøk med en lokal rusreform. Justis- og beredskapsminister Emilie Mehl avviser at Justis- og beredskapsdepartementet kan behandle en søknad som kan gi et unntak fra relevant lovverk for en lokal rusreform slik Oslo bystyre ønsker. Forslagsstillerne er usikre på om justis- og beredskapsministeren ikke ønsker å behandle søknaden fra Oslo bystyre om å få gjennomføre forsøk med en lokal rusreform basert på at det ikke er mulig innenfor gjeldende lovverk, eller om motviljen er politisk. Hvis det ikke er mulig å åpne for slike forsøk ved egen forskrift, men det må lages en egen lov for slike forsøk, viser forslagsstillerne til lov om ordning med brukerrom for inntak av narkotika (brukerromsloven) med tilhørende forskrifter. Denne loven ga hjemmel for unntak fra straffansvaret etter annet gjeldende lovverk for tunge injiserende rusavhengige i Oslo. Forslagsstillerne mener det snarest må lages en ny lov som åpner for slike lokale forsøksordninger dersom det er nødvendig.

Behovet for en rusreform er størst i de store byene, og når Oslo bystyre selv ber om å få innføre forsøk med en lokal rusreform som kan gi verdifull kunnskap, er det etter forslagsstillernes syn helt nødvendig å gjøre et unntak i loven eller endre lovverket på en måte som muliggjør slike forsøk.

Forslagsstillerne viser til at det er et solid kunnskapsgrunnlag i NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp. Dette kunnskapsgrunnlaget underbygger at tiden er overmoden for en rusreform, fordi straff for rusmisbruk er mer skadelig enn selve rusbruken. I tillegg vet man at ungdom på Oslos østkant har tre ganger så stor sannsynlighet for å bli straffet og stigmatisert som ungdom på Oslos vestkant. Dette forsterker sosial ulikhet i Norges hovedstad. Konsekvensen av den feilslåtte ruspolitikken er at mange ungdommer får ødelagt sine liv før de får startet på voksenlivet. Dette kan ikke forslagsstillerne sitte rolig å se på. Ungdom må få oppfølging og hjelp, ikke straff og stigmatisering, som en vet virker mot sin hensikt. De må vite at de ikke risikerer sin fremtid dersom de ber om hjelp på vegne av seg selv eller venner.

Forslagsstillerne er også bekymret for de mange tungt rusavhengige som ofte er i sårbare situasjoner og blir straffet for en sykdom de har. Forslagsstillerne mener det haster med reformer som gir verdighet til syke mennesker fremfor å straffe dem. I påvente av den såkalte rus- og behandlingsreformen som regjeringen har varslet, må de store byene og kommunene som ønsker det, få gjennomføre forsøk med lokale rusreformer, både for å innhente kunnskap og også for å redde liv. I den forbindelse viser forslagsstillerne til at av de 324 menneskene som døde av rus på landsbasis i 2022, var 51 bosatt i Oslo. Forslagsstillerne viser til regjeringens egen plattform, som understreker at det kommunale selvstyret gir rom for skreddersydde løsninger for hvert enkelt lokalsamfunn, og at regjeringen skal legge til rette for økt kommunalt selvstyre med større grad av innovasjon. Videre står det i regjeringserklæringen at det lokale selvstyret er viktig, og statlige og regionale myndigheter skal vektlegge lokaldemokratiet når det vurderes om det skal fremmes innsigelse eller innvending. Forsøk med en lokal rusreform er svært viktig, nødvendig og ønsket av de folkevalgte i Oslo.

I dokumentet vert følgjande forslag fremja:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme til Stortinget med en sak som gir kommuner som ønsker det, en mulighet til å gjennomføre forsøk med lokale rusreformer.»

Ein syner til dokumentet for nærare utgreiing om forslaget.

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Camilla Maria Brekke, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth og Even A. Røed, frå Høgre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og leiaren Tone Wilhelmsen Trøen, frå Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, frå Framstegspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, frå Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, frå Raudt, Seher Aydar, frå Kristeleg Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og frå Pasientfokus, Irene Ojala, syner til forslaget i Representantforslag 156 S (2022–2023) om å tillate forsøk med lokale rusreformer.

Komiteen syner til statsråden si uttale til representantforslaget av 29. mars 2023, som er vedlagd denne innstillinga.

Komiteen syner til at Oslo bystyre har sendt søknad til Justis- og beredskapsdepartementet om forsøk med ei lokal rusreform, og at denne ikkje vert handsama da det ikkje er opning for å gjere unntak for det i lova. Komiteen viser til at Prop. 92 L (2020–2021) om oppheving av straffeansvar for personar som bruker eller innehar mindre mengder narkotika til eige bruk, ikkje fekk fleirtal ved handsaming i Stortinget.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet syner til at det ikkje har vore fleirtal for avkriminalisering av ulovlege rusmiddel og narkotika, verken i førre stortingsperiode eller til nå i denne, jf. Innst. 612 L (2020–2021) og Innst. 207 L (2021–2022). Desse medlemene meiner bruk og innehaving av narkotika skal vere straffbart, men at det er eit behov for betre førebygging og behandling. Også bruk og innehaving av mindre mengder narkotika skal vere straffbart, men rusavhengige skal bli møtt med hjelp og oppfølging framfor straffereaksjonar.

Desse medlemene syner til at regjeringa har varsla ei heilskapleg førebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet, og til statsråd Emilie Mehl si uttale til representantforslaget om at målet er å gje betre kvalitet i behandling og oppfølging av menneske med rusproblem. Desse medlemene meiner lovendringar bør kome som eit ledd i behandlinga av denne reforma, som er venta forankra i ei stortingsmelding.

Desse medlemene meiner det må vere eit bredt arbeid på tvers av ulike sektorar i førebyggingsarbeidet, og synest det er bra at regjeringa vil etablere eit slikt arbeid med Helsedirektoratet, Politidirektoratet, sekretariatet for konfliktråda, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at flere kommuner har vedtatt at de ønsker forsøk med lokale rusreformer. Oslo bystyre vedtok at de ønsket et slikt forsøk tverrpolitisk og med stort flertall, kun mot stemmene til Kristelig Folkeparti og en enkeltrepresentant fra Fremskrittspartiet. Justis- og beredskapsministeren har avvist at departementet kan gi unntak fra relevant lovverk slik Oslo bystyre ønsker.

Disse medlemmer vil vise til at brukerromsloven med tilhørende forskrifter gir slike unntak fra annet lovverk.

Disse medlemmer viser til at det i Prop. 92 L (2020–2021) og Dokument 8:46 L (2021–2022) ble foreslått å gjennomføre en rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av mindre mengder rusmidler til egen bruk skulle overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for disse forslagene blant annet var oppnevnelsen av Rusreformutvalget og utvalgets innstilling (NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp).

Disse medlemmer vil understreke at det fremdeles er behov for en rusreform som opphever straffansvaret for mindre mengder illegale rusmidler til eget bruk. Disse medlemmer mener straffeforfølgning av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk har bidratt til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting og kan ha stått i veien for å møte den enkelte bruker med hensiktsmessige og tilpassede tilbud og oppfølging. Straff for bruk av illegale rusmidler har også en tendens til å ramme sosialt skjevt og med det opprettholde og forsterke utenforskap for marginaliserte grupper.

Disse medlemmer viser til at det i debatten om rusreform har blitt ytret bekymringer om hvilke konsekvenser avkriminalisering kan få. Forsøk med lokal rusreform kan bidra til å innhente kunnskap, erfaringer og konsekvenser av å avkriminalisere bruk og besittelse av mindre mengder illegale rusmidler til eget bruk. Ettersom disse medlemmer både støtter innholdet som var foreslått i rusreformen da den ble fremmet av regjeringen Solberg, og ønsker økt kommunalt selvstyre, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme til Stortinget med en sak som gir kommuner som ønsker det, en mulighet til å gjennomføre forsøk med lokale rusreformer.»

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er noen motsetning mellom å jobbe med forebygging og behandling av rusavhengige og å oppheve straffansvar for bruk og besittelse av mindre mengder illegale rusmidler til eget bruk. Disse medlemmer vil påpeke at en avkriminalisering, også når den er begrenset til et bestemt geografisk område, kan gjøre at brukere av illegale rusmidler ber om hjelp tidligere enn de ellers ville gjort, fordi terskelen for å få hjelp blir lavere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget tidligere har stemt ned Prop. 92 L (2020–2021) om oppheving av straffansvar for personer som bruker eller innehar mindre mengder narkotika til eget bruk. Det er Stortinget som er lovgiver, og justis- og beredskapsministeren har vært tydelig på at det ikke er rom for å gi unntak fra lovverket nasjonalt for å avkriminalisere mindre mengder narkotika innenfor et begrenset geografisk område. Disse medlemmer mener Stortinget har sagt sitt i denne saken, og at det ikke skal gis lokale unntak fra nasjonalt lovverk.

Disse medlemmer mener den forrige regjeringens forslag til rusreformen ikke var en hjelpereform, men en avkriminaliseringsreform. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i forrige stortingsperiode foreslo en rusreform som ville ført til styrket behandlingstilbud til rusavhengige, bedre oppfølging av rusavhengige etter behandlings- og fengselsopphold og at unge som blir tatt for bruk eller besittelse av narkotika, skal få en forpliktende kommunal oppfølging uavhengig av hvor i landet de bor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener bruk og besittelse av narkotika skal være forbudt. Disse medlemmer ønsker heller ikke å åpne opp for forsøk med lokale rusreformer. Det er etter disse medlemmers mening viktig å styrke det forebyggende arbeidet, og at rusavhengige sikres hjelp og oppfølging. Disse medlemmer ser frem til regjeringens forslag til en forebyggings- og behandlingsreform, og vil bidra til en rusreform som gir rusavhengige god oppfølging i helsevesenet. Disse medlemmer mener samtidig at en reform av ruspolitikken ikke må være til hinder for arbeid som kan forebygge og avdekke bruk av narkotika.