Representantforslag om endring av brukerromsloven

Forslagsstillerne viser til lov om ordning med brukerrom for inntak av narkotika (brukerromsloven). Loven er ment å bidra til økt verdighet for mennesker med langvarig narkotikaavhengighet. Ny brukerromslov og forskrift trådte i kraft i 2019, og den la til rette for at man ved brukerrommene kan innta flere narkotiske stoffer på flere ulike måter. Dette var etter forslagsstillernes syn en helt nødvendig endring.

Brukerrommet tilbyr trygge og hygieniske rammer for injisering eller inhalering av narkotika. Det er et selvstendig mål at det er kompetent helsepersonell tilknyttet tilbudet som kan motivere brukerne til mer skånsomme inntaksmåter enn injeksjoner. Brukere kan innta narkotika med tilsyn av helsepersonell som blant annet kan gi rask hjelp ved overdoser. For eksempel kan det vises til at brukerrommet Prindsen mottakssenter håndterte 131 overdoser i 2022. Brukerrommene skal også gi råd og veiledning om forebygging av smitte og infeksjoner hos brukerne. Et annet formål er at det kan opprettes en trygg kontakt mellom de rusavhengige og hjelpeapparatet, som på den måten kan skape tillit og legge bedre til rette for god tverrfaglig oppfølging og behandling.

Forslagsstillerne er kjent med at Prindsen mottakssenter i Oslo har stor pågang med over 35 000 besøk i 2022 og har kapasitetsutfordringer. Det er også kapasitetsproblemer i inhaleringsrommet, noe som har en uønsket konsekvens ved at brukere da velger å injisere narkotika heller enn å inhalere. Det er mange brukere som må avvises hver eneste dag, enten fordi det på et gitt tidspunkt på dagen er for mange brukere som trenger brukerrommet, eller rusavhengige avvises på et annet grunnlag. I løpet av 2022 måtte brukerrommet i Oslo stenge 1 564 ganger i en kortere periode pga. kapasitet. Andre brukere avvises også dersom de ikke er bosatt i Oslo, eller de blir avvist fordi de ikke kan vise til en langvarig og skadelig injeksjonspraksis. Det finnes ingen oversikt over hvor mange unike bruker som er avvist, men de ansatte antar at det dreier seg om svært mange. Forslagsstillerne mener dette tydelig viser at det er behov for flere brukerrom, samt at antallet brukere og behovet for dette skadereduserende tilbudet vil øke om nødvendige lovendringer vedtas. Det må være et mål at ingen skal avvises fra dette viktige tilbudet for noen av landets mest utsatte innbyggere.

Forslagsstillerne viser til at det etter lovendringen i 2019 har vært en betraktelig økning i inhalasjon av rusmidler ved brukerrommet, noe som er en ønsket utvikling der farligere injeksjoner blir erstattet. Forslagsstillerne viser til at det i lovverket fortsatt er et kriterium for å kunne benytte brukerrommet at man har en helseskadelig injeksjonspraksis og langvarig rusavhengighet. Forslagsstillerne mener det er nødvendig med en umiddelbar lovendring som fjerner kriteriet i loven om at man må ha hatt en helseskadelig injeksjonspraksis for å få bruke brukerrom med kompetent helsepersonell rundt seg. I sin ytterste konsekvens vil en slik lov kunne føre til at inhalerende rusavhengige går tilbake til injisering.

Forslagsstillerne viser til at brukerromssloven oppstiller mange krav til hva et brukerrom skal inneholde. Blant annet skal et brukerrom inneholde et injiseringsrom et fremmøterom, et samtalerom og et inhaleringsrom samt ha tilgang til et behandlingsrom. Det oppstilles også en rekke krav til oppgaver, se f.eks. § 5 i brukerromsforskriften. Kommuner kan etablere brukerrom som et supplement til den øvrige helse- og omsorgstjenesten, men det er ikke et krav. Forslagsstillerne mener det bør etableres flere brukerrom flere steder i tilknytning til kravet som allerede stilles til kommunene om å dele ut brukerutstyr. Forslagsstillerne viser til at en fjerdedel av kommunene på tross av lovkrav ikke tilbyr gratis utstyr. Helsedirektoratet har (gjennom forskningsinstituttet KORFOR) kartlagt tilgangen på gratis brukerutstyr i norske kommuner, som viser at en fjerdedel av sprøytebrukerne bor i kommuner som ikke tilbyr gratis brukerutstyr. Helsedirektoratet slår fast at kommunene har plikt til å gjøre sterilt brukerutstyr tilgjengelig for sprøytebrukere i kommunen, og har bedt statsforvalterne etterse dette gjennom sine tilsyn med kommunene.

Etter lov om vern mot smittsomme sykdommer § 7-1 er kommunene pliktige til å forbygge smitte med blodbårne sykdommer. Utstyr for skadereduksjon omfatter utstyr for injisering eller røyking av rusmidler, nalokson nesespray, kondomer/glidemiddel eller engangs tannbørster.https://helse-stavanger.no/fag-og-forskning/kompetansetjenester/regionalt-kompetansesenter-for-rusmiddelforskning-i-helse-vest-korfor/utdeling-av-utstyr-for-skadereduksjon-ved-rusmiddelbruk Forslagsstillerne tror at kommuner/byer av mindre størrelser vil slite med å imøtekomme alle kravene ved etablering av brukerrom, men samtidig må flere kommuner få opprettet bedre tilbud enn i dag. Forslagsstillerne mener derfor det bør gjøres en vurdering av om det kan gis unntak fra lov og forskrift for enkelte krav ved etablering av brukerrom i mindre byer og tettsteder. Det er etter forslagsstillernes syn viktigere at det etableres flere brukerrom, enn at absolutt alle krav må innfris. Forslagsstillerne viser til at fremmøterom og samtalerom (og til og med inntaksrom) på mindre steder kan etableres i ett og samme rom. På mindre steder kan kanskje også tilgang til behandlingsrom dekkes av helsetjenester i samme bygg, eller i nærheten, men fra en annen tjeneste. Det vil også kunne være nyttig å gjøre unntak fra krav om inhalasjonsrom – da dette kan være krevende og dyrt å opprette. Forslagsstillerne viser til at det er mer risikofylt å injisere og derfor viktigere at denne atferden overvåkes av utdannet helsepersonell. Samtidig kan man komme i relasjon til bruker for å gi skadeforebyggende råd også ved injeksjon alene. Det er enklere og mindre risikofylt å inhalere hjemme alene.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre brukerromsloven samt endre tilhørende forskrift slik at mennesker med en langvarig rusavhengighet ikke kan avvises fra brukerrom selv om de ikke har eller har hatt en skadelig injeksjonspraksis.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at det i samarbeid med Oslo kommune etableres et ekstra brukerrom i Oslo som er tilgjengelig for alle rusavhengige uavhengig av bosted.

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan det kan gis unntak fra enkelte krav i brukerromsloven og brukerromsforskriften for at mindre byer og tettsteder enklere kan få etablert brukerrom.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Camilla Maria Brekke, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth og Even A. Røed, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslaget i Dokument 8:157 S (2022–2023) om endring av brukerromsloven.

Komiteen viser til at statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 28. mars 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen inviterte til skriftlig høring i saken og mottok ett innspill, fra Den norske legeforening.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, viser til at brukerrom skal bidra til mer verdighet og forebygge skader ved narkotikabruk ved at de tilbyr trygge omgivelser for inntak av godkjente narkotiske stoffer, sterilt brukerutstyr og veiledning som bidrar til mindre skadelige bruksmåter. Flertallet er opptatt av at det gis et verdig tilbud som bidrar til skadereduksjon for rusmiddelbrukere.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Pasientfokus, vil understreke at brukerrom er en kommunal tjeneste, og at det i dag er Oslo og Bergen som har etablert slike tilbud. Dette flertallet er kjent med at dette tilbudet brukes, og at det er stor pågang. Dette flertallet viser videre til at det i dag er det flere som benytter seg av inhalering, som er en mindre skadelig inntakspraksis, men at denne endringen ikke skal medføre at brukeren mister tilgang til brukerromsordningen. Dette flertallet vil fremheve at målgruppen for tiltaket i det alt vesentlige er den samme som tidligere selv om ordningen har blitt utvidet og utviklet, det vil si individer med en langvarig heroinavhengighet og en helseskadelig injeksjonspraksis.

Dette flertallet viser til at det i dag er to brukerrom i Norge, og at også andre kommuner enn Oslo og Bergen vil kunne ha nytte av et slikt tilbud. Brukerromsordningen er en kommunal tjeneste, og dette flertallet vil framheve god dialog og kompetansedeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene for å sikre tilbudets faglige kvalitet. Dette flertallet viser til at det i dag er krav i regelverket som kan være en barriere for etablering av flere brukerrom. Det er behov for å vurdere endringer i brukerromsloven og tilhørende forskrift, også med bakgrunn i de erfaringer som er kommet til etter Stortingets behandling av Prop. 13 L (2018–2019), jf. Innst. 94 L (2018–2019).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Pasientfokus viser til statsrådens svarbrev og merker seg at dette vil bli gjort i forbindelse med den varslede forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet. Samtidig vil disse medlemmer påpeke at kommunen skal yte nødvendig og forsvarlig helsehjelp til alle, uavhengig av tilbud om brukerrom.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det var en historisk viktig endring for skadereduksjonsarbeidet i Norge da sprøyterommene i Oslo og Bergen i 2019 ble til brukerrom og åpnet for bruk av andre stoffer enn heroin og for flere inntaksmåter enn injisering.

Disse medlemmer vil vise til brukerromsloven § 1 Formål:

«Brukerromsordningen skal bidra til økt verdighet for mennesker med langvarig narkotikaavhengighet ved å tilby hygieniske rammer for injisering av narkotika og motivere for mer skånsomme inntaksmåter. Videre skal brukerromsordningen bidra til økt helsemessig trygghet, blant annet forebygge infeksjoner og smitte og gi raskere hjelp ved overdoser, gjennom tilstedeværelse og tilsyn av helsepersonell. Formålet er også å bidra til økt mulighet for kontakt og samtaler mellom den enkelte bruker og hjelpeapparatet med sikte på tverrfaglig oppfølging og behandling.»

Disse medlemmer vil vise til at endringen var et ledd i å styrke innsatsen mot overdosedødsfall, og at brukerrom gjør det lettere å drive helsehjelp overfor brukere av illegale rusmidler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det i tilknytning til brukerrommet også skal være et injiseringsrom, fremmøterom og samtalerom. Det skal også være tilgang til behandlingsrom og et eget rom for inhalering.

Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i at det er problematisk at mennesker med langvarig rusavhengighet kan avvises fra brukerrommet fordi de ikke har eller har hatt en skadelig injeksjonspraksis. For å kunne benytte brukerrom er det et krav om langvarig rusavhengighet, samt at man er registrert som bruker. Disse medlemmer viser til at et av målene med å endre fra sprøyterom til brukerrom nettopp er å motivere til mer skånsomme inntaksmåter enn ved injeksjon.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre brukerromsloven samt endre tilhørende forskrift slik at mennesker med en langvarig rusavhengighet ikke kan avvises fra brukerrom selv om de ikke har eller har hatt en skadelig injeksjonspraksis.»

Disse medlemmer viser til at også Legeforeningen støtter en slik endring i loven og tilhørende forskrift.

Disse medlemmer støtter forslagsstillernes intensjon om å gjøre det enklere å etablere brukerrom. Det er ingen tvil om at også flere kommuner enn Oslo og Bergen har innbyggere som kunne hatt nytte av et slikt tilbud. Disse medlemmer er likevel usikre på hvilke av dagens krav det eventuelt bør gjøres unntak fra, nettopp fordi funksjonene som er tilknyttet brukerrommet, er viktige for å sørge for god hjelp og støtte til brukerne av brukerrommene.