Representantforslag om godtgjørelser for nasjonale politikere som gjør at folkevalgte ikke rykker fra folk som har valgt oss

Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er blant de best betalte i Norge. Politikerlønningene har i lengre tid økt i takt med topplønningene i samfunnet, selv om økningen har vært mer moderat de siste årene enn de foregående. Samtidig er lønnsveksten til folkeflertallet lavere enn prisveksten.

Representantordningsutvalget som ble satt ned i 2021 og framla sin rapport i januar 2023, skulle ikke vurdere nivået på stortingsrepresentantenes godtgjørelse. Et av prinsippene utvalget har lagt til grunn, er følgende:

«Stortingets ordninger for stortingsrepresentanter skal være rimelige sammenlignet med ytelser og velferdsordninger i samfunnet for øvrig.»

Forslagsstillerne mener dette også må gjelde for godtgjørelsene, og at dette ikke er tilfellet i dag.

For første gang i manns minne opplever ikke flertallet i Norge økonomisk trygghet, ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Norge står i en forskjellskrise. Forslagsstillerne mener Stortinget må møte denne krisa med større måtehold på egne vegne.

Medianlønnen i Norge for heltidsansatte, altså det de som tjener akkurat midt på treet, får ved fulltidsarbeid, er 49 540 kroner i måneden (SSB 2022). Godtgjørelsen for stortingsrepresentanter er i dag om lag 1,8 ganger dette.

Forslagsstillerne er opptatt av at Stortinget tar ansvar for å gjenreise tillit til de folkevalgte, og mener et av tiltakene for å gjøre dette er at vi som folkevalgte ikke rykker enda lenger fra folk som har valgt oss inn på Stortinget, lønnsmessig. Godtgjørelsen for nasjonale politikere bør heller knyttes til det faktiske lønnsnivået og den reelle lønnsutviklingen i samfunnet.

Godtgjøringsutvalgets mandat og sammensetning

Stortinget fastsetter den årlige godtgjørelsen for stortingsrepresentanter, statsministeren og regjeringens medlemmer etter innstilling fra Stortingets godgjøringsutvalg (tidligere Stortingets lønnskommisjon), jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 2. Utvalget består av leder og to medlemmer, som oppnevnes av Stortingets presidentskap for fire år om gangen.

Stortingets presidentskap har fastsatt nærmere retningslinjer for godtgjøringsutvalgets virksomhet. Retningslinjene ble senest revidert 3. juni 2021 på grunnlag av stortingsbehandlingen av forslag i Dokument 20 (2020–2021) fra utvalget som utredet felles prinsipper for godtgjøring til politikere på alle forvaltningsnivåer, jf. Innst. 371 S (2020–2021).

Godtgjøringsutvalget er oppnevnt for perioden 3. juni 2021–3. juni 2025 og har følgende sammensetning:

• Geir Engebretsen, leder

• Nils-Henrik Mørch von der Fehr

• Bente A. Landsnes

Utvikling av godtgjørelsen

Stortinget har fra 2006 fastsatt godtgjørelse for stortingsrepresentanter, statsminister og regjeringsmedlemmer etter innstilling fra Stortingets godtgjøringsutvalg. Godtgjørelsen ble sist regulert med virkning fra 1. mai 2022.

Ved Stortingets behandling av godtgjøringsutvalgets innstilling i 2021 ble det vedtatt at regulering av godtgjørelsen først skulle skje etter lønnsoppgjøret i 2022, og at godtgjøringsutvalget skulle avgi ny innstilling på grunnlag av dette, der utvalget også skulle se bort fra lønnsutviklingen i 2020, jf. Innst. 123 S (2021–2022). Godtgjøringsutvalget la frem ny innstilling om regulering av godtgjørelsen for 2021 og 2022 1. juni 2022. Stortinget behandlet utvalgets forslag til regulering av godtgjørelsene på grunnlag av Innst. 469 S (2021–2022) fra Stortingets presidentskap 15. juni 2022.

I samsvar med lov og retningslinjer, og i tråd med Stortingets anmodning om å regulere godtgjørelsen etter at lønnsoppgjøret foreligger, har godtgjøringsutvalget 9. mai i år lagt fram sin innstilling for Stortingets presidentskap.

I retningslinjer for Stortingets godtgjøringsutvalg, vedtatt av Stortingets presidentskap 3. juni 2021, fremgår det blant annet at utvalget skal begrunne sine beslutninger og rapportere om utviklingen i godtgjørelsene i forhold til det generelle lønnsnivået i Norge. Den generelle lønnsutviklingen er den mest relevante indikatoren for regulering av godtgjørelsene. Samtidig bør utvalget ta hensyn til særlige samfunnsmessige utfordringer når det er påkrevd.

I sin innstilling gir godtgjøringsutvalget en redegjørelse for den generelle lønnsutviklingen i samfunnet og en vurdering av om det foreligger særskilte samfunnsmessige forhold:

«Retningslinjer for Stortingets godtgjøringsutvalg slår fast, i tråd med Cappelen-utvalgets rapport, at den generelle lønnsutviklingen er den mest relevante indikatoren for vurdering av endring i godtgjøringen. Godtgjøringsutvalget har tradisjonelt lagt til grunn den økonomiske rammen for frontfaget ved regulering av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Resultatet av forhandlingene i frontfaget 2023 er en ramme på 5,2 prosent. Den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret i offentlig sektor endte på 5,2 prosent i statsoppgjøret og 5,4 i kommuneoppgjøret.

Erfaringsmessig er frontfagsrammen et godt anslag for utviklingen i det generelle lønnsnivået. Godtgjøringsutvalget anbefaler fortsatt at man som hovedregel legger rammen for frontfagsoppgjøret til grunn som utgangspunkt for de årlige justeringene av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Dette vil over tid gi en utvikling av godtgjørelsene som samsvarer med den generelle lønnsutviklingen, i tråd med mandatet og retningslinjene som er gitt for godtgjøringsutvalgets arbeid.

(...) TBU har anslått konsumprisveksten for 2023 til 4,9 prosent. Et urolig verdensbilde, samt utviklingen med høy inflasjon internasjonalt, drevet av økte energi- og matvarepriser, påvirker også norsk økonomi. I Norge har det siste året vært preget av bl.a. høy prisvekst. Norges Bank har satt opp renten kraftig i 2022 for å få ned prisveksten.

Godtgjøringsutvalget vurderer at det ikke er særskilte samfunnsmessige forhold som tilsier at profil eller ramme for anbefalt regulering av godtgjørelsene bør fravikes i 2023. Utvalgets forslag er derfor basert på de økonomiske rammene for frontfagsoppgjørene i år.»

Godtgjøringsutvalget gir følgende konkrete begrunnelse og innstilling om regulering av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter, statsministeren og regjeringens medlemmer i 2023:

«Ifølge prinsippene for fastsetting av godtgjørelsen, er den generelle lønnsutviklingen indikatoren for endring i godtgjøringene. Resultatet for frontfagsoppgjøret i 2023 legges følgelig til grunn for regulering av godtgjørelsen for 2023: 5,2 prosent.

En årslønnsvekst på 5,2 prosent gir et datotillegg på 4 prosent ved regulering av godtgjørelsen per 1. mai 2023. Årslønnsveksten på 5,1 prosent i 2022 gav et datotillegg på 7,7 prosent per 1. mai 2022. Lønnsoverhenget fra 2022 til 2023 er 2,4 prosent.

(...)

Stortingets godtgjørelsesutvalg legger med dette frem sin anbefaling om endring i godtgjørelsene til stortingsrepresentantene, statsministeren og regjeringens medlemmer:

Det innstilles på at godtgjørelsene fastsettes som følger med virkning fra 1. mai 2023:

Stortingsrepresentanter	1 107 190 kr per år
Statsminister	1 945 077 kr per år
Regjeringsmedlemmer	1 580 186 kr per år

Innstillingen er enstemmig.»

Stortingets presidentskap behandler i denne innstillingen også Dokument 8:179 S (2022–2023), Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om godtgjørelser for nasjonale politikere som gjør at folkevalgte ikke rykker fra folk som har valgt oss. I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Godtgjørelser til stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og statsminister reduseres med 15 prosent med virkning fra 1. mai 2023.

• Stortinget ber presidentskapet fremme forslag hvor godtgjørelsene for stortingsrepresentanter reduseres til maksimalt medianinntekt ganger 1,5 og deretter justeres årlig med et kronebeløp tilsvarende utviklingen i medianinntekt foregående år. Godtgjørelsen for statsråder og statsminister fastsettes til 1,25 og 1,75 ganger godtgjørelsen for stortingsrepresentanter.

• Stortinget ber presidentskapet utarbeide forslag til retningslinjer som sikrer at det blir mindre forskjeller mellom det generelle lønnsnivået i Norge og godtgjørelsene for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og statsminister.

• Reguleringen av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter fryses så lenge prisveksten i samfunnet er høyere enn lønnsveksten, eller inntil Stortinget har behandlet forslag fra presidentskapet om reduksjoner av godtgjørelsene.»

Det vises til dokumentet for en nærmere redegjørelse for forslagene.

Presidentskapet registrerer en tilbakevendende debatt om moderasjon i forbindelse med den årlige justeringen av stortingsgodtgjørelsen. I lys av dette mener presidentskapet det vil det være nyttig at et moderasjonsalternativ synliggjøres og er en del av vurderingen fra godtgjøringsutvalget. Presidentskapet viser til at et kronetillegg i tråd med økningen i gjennomsnittslønnen i landet har vært løftet som et slikt alternativ.

Presidentskapets flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani, første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke, tredje visepresident Morten Wold og fjerde visepresident Kari Henriksen, viser til at Stortingets godtgjøringsutvalg har avgitt sin innstilling på bakgrunn av de ordinære lønnsoppgjørene, i tråd med presidentskapets anmodning og i samsvar med det mandatet Stortinget har gitt. I samsvar med presidentskapets retningslinjer har godtgjøringsutvalget redegjort for den generelle lønnsutviklingen i samfunnet og vurdert særskilte samfunnsmessige forhold. På bakgrunn av dette har godtgjøringsutvalget begrunnet og lagt frem sitt forslag til regulering av godtgjørelse for stortingsrepresentanter, statsministeren og regjeringens medlemmer.

Flertallet viser videre til representantforslaget i Dokument 8:179 S (2022–2023). Stortinget har nylig behandlet og tatt stilling til hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for regulering av godtgjørelsen, jf. Innst. 371 S (2020–2021) og Dokument 20 (2020–2021). Ytterligere generelle føringer for reguleringen ble gitt av Stortinget ved behandlingen av Innst. 123 S (2021–2022). På bakgrunn av dette, sammenholdt med presidentskapets merknader til godtgjøringsutvalgets innstilling ovenfor, støtter flertallet ikke forslagene i representantforslaget.

For presidentskapets stortingspresident Masud Gharahkhani og fjerde visepresident Kari Henriksen har det vært viktig å fryse godtgjørelsene i to år, gitt at forskjellene i lønnsutvikling bare har økt. Disse medlemmer ser at det mandatet som er gitt godgjøringsutvalget, i for liten grad tar hensyn til den moderasjonen man ønsker å oppnå. Disse medlemmer mener det er behov for å finne en ordning som ivaretar lønnsmoderasjon og bidrar til å minske forskjellene. Disse medlemmer mener en alternativ regulering med gjennomsnittlig kronebeløp vil bidra til det.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa viser til at godtgjeringa til stortingsrepresentantane har hatt stor vekst, og at representantane rykker frå vanlege folk i lønn. Med årets forslag frå godtgjeringsutvalet vil representantane si godtgjering passera 1,1 mill. kroner i året. For å bremsa den kraftige veksten i godtgjeringa, fremmer denne medlemen fleire forslag som innfører eit heilt nytt system for godtgjeringar. Føremålet er klare reglar, lågare godtgjeringar og meir rettferdige «lønnsoppgjer».

Denne medlemen viser til at moderasjonssystemet Sosialistisk Venstreparti føreslår, har fleire element som saman skal sikra eit meir fornuftig system for godtgjeringar. Denne medlemen føreslår at stortingsgodtgjeringa vert sett ned slik at stortingsrepresentantane ikkje lenger er mellom landets ti prosent høgast lønna.

Første steg i eit slikt nytt system er å lovfesta ei maksimal godtgjering, med ei grense mot å ta steget opp mellom landets ti prosent høgast lønna, og å fjerna konstruksjonen med Stortingets godgjeringsutval.

For å få til ei slik endring fremmer denne medlemen desse forslaga:

«Stortingets godtgjeringsutval vert avvikla, slik at årleg justering av stortingsrepresentantane, regjeringsmedlemmene og statsministeren sine godtgjeringar vert gjort av presidentskapet direkte.»

«Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om å endra stortingsgodtgjeringslova slik at det vert sett ei absolutt grense for godtgjeringa for stortingsrepresentantane til under 91-prosentpersentilen.»

Denne medlemen viser vidare til at når godtgjeringa aukar i prosent, så fører det til at dei folkevalde rykker frå resten av innbyggarane i lønnsvekst. For å hindra dette vert det føreslått ei grense for kor stort kronetillegg stortingsgodtgjeringa kan aukast med:

«Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om at det vert sett ei grense som sikrar at den maksimale årlege auken i godtgjeringa til stortingsrepresentantane er eit kronetillegg som svarer til det ein arbeidstakar med gjennomsnittslønn fekk året før.»

Det er akseptabelt at statsrådar og statsministeren har noko høgare godtgjering enn stortingsrepresentantane, men det må settast klare grenser også for dette. Derfor vil denne medlemen regelfesta forholdet mellom stortingsgodtgjeringa og desse godtgjeringane gjennom dette forslaget:

«Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om at regjeringsmedlemmer og statsminister får eit tak på godtgjeringa på høvesvis 1,4 og 1,75 gonger stortingsgodtgjeringa.»

Med utgangspunkt i forslaget om å senka stortingsgodtgjeringa til under lønnsnivået til landets ti prosent høgast lønna, og eit nytt system for lønn til statsrådar og statsminister, fremmer denne medlemen dette forslaget til årets godtgjeringsoppgjer:

«Stortinget samtykker i at desse godtgjeringane vert fastsette med verknad frå 1. mai 2023:

• Stortingsrepresentantar kr 937 320 per år

• Regjeringsmedlemmer kr 1 312 248 per år

• Statsminister kr 1 640 310 per år»

Denne medlemen er samtidig open for at det kan vera andre måtar å sikra at stortingsrepresentantar, regjeringsmedlemmer og statsminister ikkje rykker ifrå vanlege folk i lønn, men at forskjellane heller vert reduserte. For å invitera til ein slik diskusjon, fremmer denne medlemen subsidiært dette forslaget:

«Stortinget ber presidentskapet utarbeida forslag til retningslinjer som sikrar at det blir mindre forskjellar mellom det generelle lønnsnivået i Noreg og godtgjeringane for stortingsrepresentantar, regjeringsmedlemmer og statsminister.»