Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 186 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Kristoffer Robin Haug og Rasmus Hansson om bedre og billigere kollektivtilbud til alle. Komiteen viser videre til statsrådens svarbrev 21. april i år, samt brev av 2. og 10. mai med svar på tilleggsspørsmål. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at det fortsatt er færre kollektivreiser nå enn før koronapandemien. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det en nedgang på 7 pst. reisende i slutten av 2022, sammenlignet med 2019. Inntektene fra kollektivselskapene er redusert omtrent tilsvarende.
Komiteen viser til svarbrevet og mener det blir viktig å sikre tilstrekkelig antall sjåfører til kollektivtransporten framover.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det er viktig å øke andelen kollektivreiser for at vi skal nå klimamålene våre.
Flertallet mener ekspressbusser binder byer og landsdeler sammen, særlig i områder uten togtilbud. Flertallet viser til at regjeringen vil legge til rette for at ekspressbusser skal spille en viktig rolle i kollektivtilbudet. Flertallet mener regjeringen bør sikre gode rammevilkår for ekspressbusser over hele landet, særlig der det ikke finnes togtilbud.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser for øvrig til det pågående arbeidet med Nasjonal transportplan, hvor man i 2024 vil komme tilbake til Stortinget med forslag til prioritering av tiltak for å dekke samfunnets behov.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til departementets vurdering av forslaget i brev av 21. april 2023, der statsråden skriver at innføring av et nasjonalt reisekort ble vurdert av Jernbanedirektoratet høsten 2022. Disse medlemmer viser til at forslaget både gjelder innføring av et nasjonalt reisekort, og et konkret forslag til pris på dette.
Disse medlemmer viser til svarbrevenes omtale av dagens situasjon med forsinkelser på jernbanen, og at dette ikke er godt nok. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil utarbeide en plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbanen, og disse medlemmer er positive til at regjeringen jobber for å redusere forsinkelsene på jernbanen. Disse medlemmer deler statsrådens utålmodighet og ønske om å bedre reisehverdagen og forutsigbarheten til kundene.
Disse medlemmer er positiv til arbeidet med en nordisk reiseplanlegger og arbeidet i EU med enklere booking og betaling, som etter planen skal legges fram i 2023. Disse medlemmer mener dette er et viktig bidrag til enklere togreiser til og fra Norge.
Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev og mener det er viktig å sikre koordinering og planlegging på tvers av transportformene, og at dette er spesielt viktig for eksempel for å nå nullvekstmålet og klimamålene.
Disse medlemmer er positiv til arbeidet med å innføre byvekstavtaler for flere byområder, og viser blant annet til arbeidet med å inngå avtale med Tromsø, Nedre Glomma og Kristiansandregionen. Disse medlemmer støtter intensjonen om at disse avtalene ikke skal gå på bekostning av rammene i de eksisterende byvekstavtalene. Disse medlemmer er også positive til å stimulere til kollektiv, sykkel og gange andre steder i landet, og viser til tilskuddsordningen for mindre byområder som et bidrag her.
Disse medlemmer viser til Nasjonal transportplan for 2022–2033 der er det lagt til grunn en ny fireårig tilskuddsordning på totalt 600 mill. kroner tidlig i planperioden for å styrke satsingen på kollektivtransport, sykling og gange i mindre byområder. Hensikten med ordningen er å legge til rette for en klima- og miljøvennlig byutvikling og god framkommelighet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge opp ambisjonen om å styrke satsningen på kollektivtransport, sykkel og gange i mindre byområder fra Nasjonal transportplan 2022–2033.»
«Stortinget ber regjeringen styrke kravene til universell utforming knyttet til kollektivreiser, slik at det blir et reelt tilbud for alle.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre påpeker at ekspressbussrutene har en viktig funksjon mange steder i landet, og at de bidrar til å øke mobiliteten mellom en rekke byer og tettsteder der det ikke går tog. Disse medlemmer mener likevel at selskapene som driver ekspressbussruter har insentiv til å opprette nye ruter der etterspørselen er stor nok, og mener ikke det er rett at dette skal finansiers over statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Høyre deler forslagstillers ambisjon om et godt utbygd kollektivtilbud i Norge, og har gjennom perioden Høyre satt i regjering hatt en stor satsing på kollektivtransport. Dette er gjort blant annet gjennom arbeid med bypakker og styrking av fylkeskommunene sine frie midler. Disse medlemmer understreker at også fly, hurtigbåt, ferjer, kystruten etc. er del av kollektivtilbudet i Norge. Disse medlemmer mener at prinsippet med å kompenseres fylkeskommunene over rammen bør videreføres, og øremerkinger i størst mulig grad bør unngås. Disse medlemmer legger til grunn at det er behov for mange typer kollektivmidler i Norge, og at et godt utbygd kollektivtilbud med tog kun dekker deler av landet. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å opprettholde den satsingen på infrastruktur på vei som Høyre startet da partiet kom i regjering, for å legge til rette for næringsliv og arbeidsplasser i hele landet, nær der naturressursene er. Videre mener disse medlemmer at Nasjonal transportplan er det dokumentet som bør prioritere mellom infrastrukturtiltakene, og satsinger og bevilginger må skje gjennom budsjettprosesser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er et offentlig ansvar å finansiere transportinfrastruktur, både veier og kollektivtrafikk. Disse medlemmer er derfor motstander av dagens bompengeordning der bilistene pålegges å betale for både vei og kollektivinfrastruktur. Disse medlemmer finner det særlig uakseptabelt at bilistene pålegges å betale for driften av kollektivtrafikken og slik finansiere andre trafikanters transporthverdag. Disse medlemmer vil derfor fjerne dagens byvekst- og bypakkeløsninger og mener nullvekstmålet innskrenker bybefolkningens rett til å velge eget transportmiddel. Disse medlemmer viser til Dokument 8:203 S (2022–2023) om billigere vei- og kollektivtrafikk uten bruk av bompenger. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til forslag fra Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:203 S (2022–2023):
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette en ordning med statlige midler til kollektivtrafikk og større samferdselsprosjekter som forutsetter at fylkeskommunene/kommunene ikke benytter inntekter fra bompenger i den lokale delen av finansieringen. Dette skal gjelde både investering og drift.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener et nasjonalt reisekort vil gjøre kollektivreiser enklere for den enkelte. Disse medlemmer viser også til at Jernbanedirektoratet anbefaler at det gjøres videre vurderinger av hvordan man kan utvikle nye produkter for å stimulere til økt kollektivbruk utenfor eget fylke blant ungdom, og disse medlemmer støtter denne anbefalingen.
Disse medlemmer viser til at det kun er en billett etter modellen for interrailbillett som er utredet, og at pris og andre billettyper krever videre utredning. Disse medlemmer merker seg at Jernbanedirektoratet påpeker at dersom forslaget om dette prisnivået innføres vil det medføre en betydelig vridning fra enkeltbilletter til det nasjonale reisekortet. Med en togreise tur-retur på 249,50 kroner per vei (til sammen 499 kroner), vil det lønne seg å kjøpe det nasjonale reisekortet for majoriteten av togreisene som ikke går på fylkeskommunale takster. Disse medlemmer viser til at kostnaden for dette prisnivået vil være på 5–6 mrd. kroner årlig.
Disse medlemmer viser til at både Østerrike og Tyskland har innført nasjonale reisekort som gir innbyggerne mulighet til å reise i hele landet, med både buss og tog, for en gitt sum per måned og år. Disse medlemmer understreker at prisen på kollektivreiser er viktig når folk skal ta valget om å reise med kollektivtransport eller andre transportformer. Disse medlemmer mener nasjonalt reisekort kan være et godt initiativ, men viser til statsrådens svarbrev der det blant annet fremheves at tiltaket er beregnet til en kostnad på 5–6 mrd. kroner årlig. Disse medlemmer påpeker at et nasjonalt reisekort, slik de har i Østerrike og Tyskland, ligger på en pris på henholdsvis ca. 91 og 49 euro per måned, og at disse landene i gjennomsnitt har et lavere lønnsnivå enn i Norge. Disse medlemmer mener på bakgrunn av dette at det er fornuftig å utrede et forslag om nasjonalt reisekort i Norge og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede et nasjonalt reisekort i Norge, som gjelder reiser i hele landet, på buss og jernbane, og komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»
Disse medlemmer merker seg at departementet løpende vil vurdere behovet for kompensasjon til fylkeskommunene, og disse medlemmer stiller seg positivt til å kompensere fylkeskommunene for økte kostnader til drivstoff og strøm. Disse medlemmer viser til at stigende drivstoffpriser og strømpriser er en utfordring for kollektivtransporten. Bare trikken og t-banen i Oslo alene kan få en ekstraregning på 178 mill. kroner i 2023, og kollektivtransporten som helhet kan gå i minus med 1,9 mrd. kroner i 2023. Disse medlemmer mener det er naturlig at byene og staten samarbeider om å dekke denne ekstrakostnaden, slik at kollektivtilbudet ikke kuttes. Det innebærer at byene må prioritere å øke bevilgningene til kollektivtransporten på bakgrunn av dette, men også at staten bør gå inn med en substansiell ekstrastøtte til kollektivtransporten.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at fylkeskommuner får kompensasjon for økte drivstoff- og strømkostnader for å unngå kutt i kollektivtilbudet.»
Disse medlemmer mener departementet løpende bør vurdere hvordan byvekstavtalene kan stimulere til måloppnåelse. Disse medlemmer merker seg at byene som klarer å nå nullvekstmålet vil få reduserte inntekter fra bompenger, og at dette isolert sett kan gjøre det vanskeligere å nå målet. Disse medlemmer påpeker at regjeringen har lovet 70 pst. statlig finansiering av de store kollektivprosjektene i de største byene i Norge. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 legge frem forslag til innføring av byvekstavtaler for flere byområder.»
Disse medlemmer påpeker at studenter er en gruppe med ekstra stram økonomi. Det er derfor viktig for mobiliteten til denne gruppen at de har god rabatt på kollektivtransport rundt omkring i Norge. På denne bakgrunn støtter disse medlemmerforslaget om å øke rabatten på kollektivtransport for studenter fra 40 til 50 pst. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 øke den statlige finansieringen av rabatt på kollektivtransport for studenter fra 40 pst. til 50 pst.»
Disse medlemmer støtter forslagsstillers intensjon om å øke nattogtilbudet framover og viser til svarbrevet fra departementet der det står at sovekapasiteten kan økes betydelig fram mot 2028, og at regjeringen vil vurdere behovet for økning av kapasiteten for soveplasser i forbindelse med statsbudsjettet, herunder om det skal bestilles flere kjøretøy.
Disse medlemmer påpeker at det er stor etterspørsel etter soveplasser på fjerntogstrekningene i Norge per i dag, og at det ofte kan være vanskelig å få tak i dette for de reisende. Det er således et hinder for at flere velger toget som transportmiddel. Disse medlemmer mener kapasiteten i antall soveplasser på tog må økes betydelig og påpeker at det er en del uro knyttet til Norske togs bestilling av fjerntog med hensyn til antall soveplasser i togene.
Disse medlemmer viser til statsrådens vurdering av gjenåpning av togtraséer. Disse medlemmer viser til at enkelte strekninger kan være billigere å gjenåpne enn det er å bygge nytt. Disse medlemmer mener det bør gjøres en vurdering av aktuelle traseer som kan være aktuelle å gjenåpne, i forbindelse med ny Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer mener videre det er positivt at regjeringen øker budsjettet til vedlikehold av norske veier i budsjettene, men påpeker at de ikke gjør samme prioritering for jernbanen. Disse medlemmer understreker at det i løpet av årets 14 første uker var 13 198 forsinkelsestimer på jernbanen. Det er 33 pst. flere enn på samme tid i fjor. Jernbanen har ikke opplevd så mye forsinkelser på 13 år. Disse medlemmer mener det er et stort behov for økte midler til vedlikehold av jernbanen i Norge. Disse medlemmer støtter forslagsstillerne i ønsket om å gjennomgå og bedre beredskapsrutinene for jernbanesektoren med mål om å redusere nedetid for togtrafikken og øke de reisendes sikkerhet ved uventede hendelser. Disse medlemmer påpeker at det ikke er mulig å ta høyde for alt som kan skje i et land med variert topografi og utstrakt geografi, men peker på at god beredskap på jernbanen er avgjørende for publikums tillit til jernbanesektoren. Disse medlemmer påpeker at det gjennom det siste året har oppstått hendelser på jernbanen der de reisende ikke har opplevd beredskapen i sektoren som god nok.
Disse medlemmer mener koordinering og planlegging på tvers av transportformene er spesielt viktig for å nå nullvekstmålet og klimamålene, og at det bør tas hensyn til i den varslede gjennomgangen av organisering og styring i vei- og jernbanesektorene.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen planlegge for å styrke togtilbudet ved å kjøpe inn flere lokal-, region- og fjerntog.»
«Stortinget ber regjeringen planlegge for en dobling i kapasiteten på soveplasser i nattogtilbudet innen 2030 og vurdere innkjøp av dobbeltdekkertog for raskt å øke kapasiteten på strekninger med mulighet for dette.»
«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med et nordisk billettsamarbeid som vil gjøre det enklere å reise på tvers av landene.»
«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 komme tilbake til Stortinget med forslag om en styrket satsing på vedlikehold innen tog- og jernbanesektoren for å redusere mengden forsinkelser og kanselleringer og øke punktlighet og pålitelighet.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at beredskapen på norske toglinjer styrkes, særlig mot økt flom- og rasfare.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og bedre beredskapsrutinene for jernbanesektoren med mål om å redusere nedetid for togtrafikk og øke reisendes sikkerhet ved uventede hendelser.»
«Stortinget ber regjeringen øke satsingen på kollektivtransport, for eksempel gjennom tilskuddsordningen for mindre byområder.»
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2024 fremme forslag om styrket finansiering til universell utforming av kollektivreiser.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å satse på bedre og billigere kollektivtransport. Flere kollektivreiser er et viktig klimatiltak for at man skal klare å kutte de utslippene som trengs fra transportsektoren. Dette medlem mener også at bedre kollektivtransport vil gi bedre byer å bo i, og at billigere kollektivtransport også har god fordelingsprofil.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 legge fram forslag til en ordning som økonomisk premierer fylkeskommuner og kommuner som reelt reduserer biltrafikken, med økte drifts- og investeringsmidler til kollektivtransport, sykkel og gange.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 etablere og sikre finansiering av ekspressbussruter der det ikke er et togtilbud, men stor etterspørsel etter ekspresslinjer.»
«Stortinget ber regjeringen lage en plan for å åpne og ruste opp delvis og helt nedlagte eller ubrukte togtraséer, hvor det i dag eksisterer et reelt behov for togtransport.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle langdistansetog kan tilby sykkeloppbevaring for reisende der det ikke er et slikt tilbud i dag, og øke kapasiteten for sykkeloppbevaring der det er tilbud i dag.»
«Stortinget ber regjeringen styrke byvekstavtalene med økt statlig finansiering til 80 pst. i forbindelse med forslag til statsbudsjettet for 2024.»
«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, fremme forslag om å opprette flere tilbud om yrkessjåførutdanning for ulike typer kollektivtransport på videregående skole for å sikre tilstrekkelig rekruttering for framtidens transportbehov.»
«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg med mandat til å se på organiseringen av hele Norges transportsektor med mål om en mulig opprettelse av et felles overordnet transportdirektorat som kan se alle transportløsninger og -behov under ett.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres gjennomslag i saken om å sette ned prisen på månedskortet i Oslo i 2007 fra 720 til 550 kroner. Priskuttet førte til en stor økning i antall kollektivreisende. Det samme så man i Ruters prøveprosjekt i desember 2022. Dette medlem viser til at Venstre har en lang historikk for å prioritere kollektivtransport, både nasjonalt og i byene.
Dette medlem mener det ville vært naturlig at regjeringen prioriterte kompensasjon for kollektivtrafikkens økte utgifter høyere, både i statsbudsjettet for 2023 og i revidert budsjett 2023. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der Venstre prioriterte 300 mill. kroner ekstra til en krisepakke for tog- og kollektivselskaper. Dette medlem understreker at Venstre vil prioritere dette også i Venstres alternative reviderte budsjett.
Dette medlem viser til byvekstavtalene og belønningsordningen for kollektivtransport som Venstre, både som budsjettpartner for Solberg-regjeringen utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, og som senere medlem av Solberg-regjeringen, alltid har prioritert økte midler til byvekstavtalene og belønningsordningen for kollektivtransport. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der Venstre prioriterte 1 357 mill. kroner mer enn regjeringen til belønningsordningen for kollektivtransport og byvekstavtalene. Dette medlem mener det er hensiktsmessig å fortsette en styrking av belønningsordningen for kollektivtransport og byvekstavtalene fremfor å opprette en ny ordning for å premiere fylkeskommuner og kommuner som reduserer biltrafikken. Dette medlem påpeker at nullvekstmålet ligger til grunn for disse bevilgningene, og viser til Venstres representantforslag, Dokument 8:218 S (2022–2023) om å utvide nullvekstmålet. Dette medlem understreker at Venstre har programfestet 70 pst. statlig finansiering av de store kollektivprosjektene i byene, og har vist evne til å prioritere dette, både da Venstre satt med reell innflytelse over statsbudsjettene, men også at dette er prioritert i Venstres alternative budsjett. Dette medlem mener flere byer bør få på plass byvekstavtaler med staten, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at staten dekker minst 70 pst. av utbyggingskostnadene for store kollektivprosjekter og kollektivknutepunkt.»
