Representantforslag om å dempe prisveksten på mat og styrke konkurransen i verdikjeden for dagligvarer

Dagligvarebransjen har stor betydning for norsk økonomi, både fordi bransjen skaper store verdier, fordi den er veien inn i arbeidslivet, og fordi den sysselsetter svært mange mennesker.

Utfordringene knyttet til konkurransesituasjonen i verdikjeden for dagligvarer er store og komplekse. Fremover er det viktig å dempe prisveksten og sikre bedre konkurranse i flere ledd av verdikjeden, slik at forbrukeren møter et bredere utvalg og lavere priser. Det er derfor både behov for å dempe prisveksten på kort sikt og styrke konkurransen på lang sikt.

For de med lavest inntekt er prisøkningene på matvarer spesielt krevende og kommer på toppen av økte strømpriser og økt rente/leiepriser. Prisene på mat i Norge er høye sammenlignet med i andre europeiske land. Heldigvis har prisøkningene på mat vært lavere i Norge enn i mange andre land, men sammenlignet med andre varegrupper har matvarer økt mer enn den generelle prisutviklingen i samfunnet.

Det er likevel viktig å understreke at årsakene til de norske utfordringene er sammensatte. Hva gjelder konkurransesituasjonen generelt, spiller blant annet geografi, spredt bosetting, det norske klimaet, lønnsnivå og politiske rammebetingelser, som for eksempel landbrukspolitikken og tollvernet, inn.

Samtidig har bransjen vært gjennom store svingninger, først knyttet til pandemi, stengte grenser og restriksjoner i forbindelse med covid-19. Pandemien illustrerte at dagligvarebransjen har en samfunnskritisk funksjon, og bransjen viste at de var godt rustet til å håndtere en utfordrende situasjon. Varestrømmene fungerte, og kundene fikk i det store og det hele tak i varene de hadde behov for.

Deretter fulgte konsekvensene av Russlands angrepskrig i Ukraina og økende utfordringer globalt gjennom inflasjon, økte transportkostnader, høye strømpriser og svikt i enkelte forsyningskjeder. Dette gir økte kostnader også for alle leddene i verdikjeden for dagligvarer, og som en følge også økte matvarepriser – uavhengig av konkurransesituasjonen generelt. Denne utfordringen er ikke særnorsk, høy pris på innsatsfaktorer ser man over hele Europa. Energiprisene har spilt en spesielt viktig rolle, og her har regjeringen vist liten vilje til å ta grep som kunne dempet prisveksten i næringslivet, og gjennom det på dagligvarer.

Svak konkurranse

Selv om det norske dagligvaremarkedet er konsentrert, er det tøff konkurranse på detaljistleddet mellom de tre store butikkjedene, og i inngangen til 2023 har konkurransen vært tøffere enn på lenge. Men konkurransen i verdikjeden for dagligvarer er likevel ikke god nok, og etableringshindrene er høye. Reduserte etableringshindringer er en forutsetning for bedre konkurranse i dagligvaremarkedet. Dette er det forbrukerne som må betale for. Det er derfor viktig å sikre en helhetlig tilnærming til utfordringene i markedet, også fra både Stortingets og regjeringens side.

Selv om strukturen i verdikjeden for dagligvarer er likere i Norden enn man kan få inntrykk av, har vi likevel høyere matvarepriser, dårligere utvalg og noe færre aktører i Norge enn i nabolandene. Det gjelder sisteleddet, som grovt sett fordeles mellom NorgesGruppen, Reitan Retail og Coop Norge. Det gjelder også på leverandørleddet, hvor det finnes flere aktører, men maktkonsentrasjonen er høyere enn i nabolandene. Hos en håndfull av disse aktørene – særlig i enkelte varekategorier – ser man monopollignende tilstander. Samlet indikerer disse forholdene at konkurransen i det norske markedet er begrenset. Dette bidrar til at prisene blir høyere enn nødvendig.

Dagligvarebransjen kjennetegnes av lave marginer hvor større volum og vertikal integrasjon har vært en måte for aktørene å innrette seg for å opprettholde de marginene de har. Dette er en utvikling som er nødvendig for å opprettholde konkurransedyktighet, men som samtidig kan bidra til å gjøre sisteleddet mer dominerende på bekostning av andre ledd i verdikjeden, parallelt med at det blir vanskeligere for nye aktører å etablere seg i Norge.

Forbrukerne får derfor ikke bare færre varer de kan velge mellom i en butikk, de har i realiteten bare tre butikkjeder å velge mellom. Det samme gjelder leverandørene som skal selge varene sine. Det norske dagligvaremarkedet har også over tid vært preget av økende konsentrasjon av markedsmakt i flere ledd. NorgesGruppen har for eksempel økt sin markedsandel innen dagligvarehandel fra 36 pst. i 2006 til 44 pst. i 2021.

Denne maktkonsentrasjonen bidrar til en konkurransesituasjon hvor dominerende aktører vanskelig kan utfordres av eksisterende konkurrenter eller av nyetableringer, både på leverandørleddet og i sisteleddet. Forbrukerrådet er klare på at dette går på bekostning av forbrukerne, og at Stortinget må sørge for bedre konkurranse. Det var også bakgrunnen for det brede matmaktforliket i Stortinget i 2022, hvor Stortinget enstemmig vedtok ti punkter for å styrke konkurransen i bransjen, jf. behandlingen av Innst. 322 S (2021–2022), hvor regjeringen ble bedt om å utrede flere tiltak for å bedre konkurransen i dagligvaresektoren.

Foreløpig har regjeringen gjort lite for å følge opp Stortingets vedtak, og i stedet på nytt fremmet det som i grove trekk er mange av de samme forslagene selv, noe som bidrar til å forsinke prosessen. Forslagsstillerne savner konkret oppfølging av flere av Stortingets vedtak fra våren 2022, og mener det er nødvendig å iverksette tiltak som raskt vil kunne redusere og bremse prisveksten på kort og lang sikt.

Forslagsstillerne er videre bekymret over at regjeringen ser ut til å være lite villige til å diskutere tiltak som vil kunne dempe prisveksten i bransjen på kort sikt, og heller velger å fokusere på utredninger. Langsiktige utredninger og kunnskapsinnhenting er riktignok viktig for å få på plass en felles virkelighetsforståelse av bransjen og konkurransesituasjonen, men det må ikke gå på bekostning av å gjøre helt nødvendige grep på kort sikt. Tiltakene må også baseres på etablert dokumentasjon og kunnskap, fremfor skyttergravskrig, forutinntatte konklusjoner og tabloide medieoppslag.

Fare for duopol?

Innkjøpsprisene til dagligvareaktørene forhandles to ganger i året og justeres 1. februar og 1. juli. Prisene i Norge for dagligvarer beveger seg derfor i utakt med andre land, som regulerer sine priser kontinuerlig og dermed har en gradvis økning fremfor markante hopp.

Disse prisvinduene har historisk bidratt til tydelige prishopp disse to dagene. Samtidig justerer matprisene seg tradisjonelt etter et mønster der prisene går til dels betydelig ned i typiske tilbudsperioder som påske, jul og skolestart, og justeres tilbake på andre tidspunkt på året.

De varslede prisøkningene fra leverandørene var høye i forkant av prisvinduet 1. februar 2023. Dagligvareaktørenes lavpriskjeder, som dominerer markedet, har i forbindelse med prisjusteringen 1. februar 2023 valgt å vente med de forventede prisøkningene ut mot kunde. Det har medført at marginene deres har falt ytterligere, idet sisteleddet absorberer en stor del av kostnadsøkningene for hele verdikjeden.

Ettersom dagligvarekjedene opererer med lave marginer i utgangspunktet, er det høy sannsynlighet for at en eller flere av aktørene nå opererer med tap for å kunne tilby konkurransedyktige priser. Det er en markedssituasjon som ikke er bærekraftig over tid for noen av aktørene, og som i ytterste konsekvens kan bidra til ytterliggere svekkelse av konkurransen ved at man risikerer å sitte igjen med bare én eller to store dagligvareaktører, eller at det tvinger seg frem innkjøpssamarbeid mellom to av dem, og at det i praksis blir duopol i innkjøpsleddet. Det vil være svært alvorlig for konkurransesituasjonen i bransjen, og særlig gå ut over forbrukerne.

Denne tilbakeholdenheten på butikkleddet kan vanskelig vedvare over tid uten vesentlige tap for dagligvarekjedene, og da særlig dagligvarekjedene med dårligere innkjøpsbetingelser. Situasjonen minner om den en kjenner fra da ICA måtte legge ned sin norske virksomhet for relativt få år siden. Før eller siden vil prisene måtte justeres opp for å få marginene tilbake på et bærekraftig nivå, noe som antas å kunne skje i løpet av våren 2023.

Forslagsstillerne er bekymret over at tall over markedsutvikling på kjedenivå ikke lenger offentliggjøres av analyseselskapet Nielsen. Dette gjør at man ikke lenger får god informasjon om utviklingen i markedsandeler i dagligvarehandelen. Dette gjør det svært vanskelig for blant annet Stortinget å vurdere om enkeltaktører får dominerende eller konkurranseskadelig posisjon.

I tillegg bør markedsdata også inkludere alle aktører som tilbyr dagligvarer, for å få et komplett bilde av markedssituasjonen både mellom de tre store aktørene og i bransjen totalt.

Landbrukspolitikkens påvirkning på matvarepriser

Norsk landbruk må i større grad tilpasse seg endrede forbrukervaner og endrede markedsforhold i fremtiden, og i større grad bli en næring som leverer det forbrukerne etterspør og som tar inn over seg et stadig mer krevende internasjonalt marked. Dette er en forutsetning for bærekraftig og økt norsk matproduksjon og for at det fremdeles kan være et mangfoldig jordbruk over hele landet.

Det er bred politisk enighet om viktigheten av å bevare norsk landbruk, ivareta forsyningssikkerhet og sikre bøndenes inntekter, men det er ikke gitt at alle dagens markedsreguleringer er nødvendige for å ivareta disse målene.

Markedet for landbruksvarer er gjennomregulert gjennom blant annet markedsregulatorer, kvoter, målpris, markedsbalansering, omsetningsavgift, PU-ordning, importvern og jordbruksforhandlinger. Forslagsstillerne mener alle er ordninger som det i utgangspunktet er mulig å forstå grunnlaget for, både hver for seg og samlet, men man kan ikke samtidig legge til grunn at dette ikke påvirker konkurransesituasjonen i verdikjeden.

Forslagsstillerne mener det er nødvendig å gjennomgå innretningen og finansieringen av markedsreguleringsordningene slik at de virker effektivt og bidrar til økt konkurranse, bedre utvalg og lavere priser til forbrukerne.

Samtidig ble det i jordbruksoppgjøret i 2022 gitt 125 300 kroner i ekstra inntekt per årsverk i 2023 for bøndene, hvorav 100 000 kroner var til tetting av inntektsgap, og en del av dette ble gitt gjennom økte målpriser. Landbruket fikk også økte midler for å avlaste for de økte prisene innen energi og gjødsel. Gitt det rekordhøye landbruksoppgjøret for 2022–2023 er det et mulighetsrom fremover for å se på innretningen og hvorvidt det er mulig å gjøre flere justeringer som kan redusere prisene ut til forbrukerne.

Forslagsstillerne mener i tillegg at norsk jordbrukspolitikk i større grad bør tilpasses fremtiden, gjennom en sterkere satsing på agritek og grønn matproduksjon som svarer ut den typen mat som vil etterspørres i fremtiden. Dette vil også kunne gi incentiv til flere i landbruket til økt satsing innenfor ovennevnte områder.

Importvern

I Norge er det bred politisk enighet om et importvern som beskytter norsk landbruk mot konkurranse fra utenlandske aktører. En konsekvens er også at vernet gjør det mindre lønnsomt for utenlandske aktører å etablere seg i Norge, som igjen bidrar til svekket konkurranse og høyere matvarepriser for forbrukerne.

Importvernet påvirker i stor grad forutsetningene for konkurranse i verdikjeden for dagligvarer. Det svekker konkurransen på leverandørleddet her hjemme, fordi det begrenser muligheten leverandører med produksjonsanlegg i utlandet har til å tilby sine varer til konkurransedyktige vilkår. Som en konsekvens reduserer det derfor muligheten utenlandske aktører har til å utnytte et eksisterende sortiment med egne merkevarer, produsert i utlandet, ved etablering i Norge.

Blant annet innen tilberedte matvarer får importvernet uheldige konsekvenser, gjennom at ulike terskelverdier gjør at mange produkter havner i tollposisjon, og medfører at kun de største etablerte aktørene klarer å tilpasse seg. Forslagsstillerne mener det er grunnlag for å vurdere om terskelverdiene bidrar til at uhensiktsmessig mange tilberedte matvarer havner i tollposisjon, og hvorvidt terskelverdiene kan heves eller gjøres mer fleksible for å legge til rette for noe mer konkurranse og utvalg i dette segmentet. Konkurransetilsynet har påpekt

«at det av hensyn til konkurransen i dagligvaremarkedet bør vurderes å gjøre justeringer i importvernet som kan lette etableringsmulighetene for utenlandske kjeder og leverandører. Tilsynet er av den oppfatning at slike justeringer kan gjennomføres innenfor rammene for de landbrukspolitiske målsetningene.»

Det er viktig å ta vare på importvernet, men hensynet til norske forbrukere og norsk matvareindustri tilsier at importvernet på enkelte varer bør justeres, fordi tollsatsene i flere tilfeller er høyere enn det som faktisk er nødvendig for å beskytte norsk landbruk. Det fører dermed til unødvendig høye priser for forbruker, uten at det er til gavn for landbruket.

Det bør foretas en gjennomgang av importvernet for å finne hvilke tollbarrierer som kan bygges ned uten at man rammer norsk matproduksjon, og gjennom det sikrer størst mulig fordel for forbrukerne, med minst mulig ulempe for landbruket.

Konkurranse i meierisektoren

Meieriprodukter utgjør om lag 15 pst. av nordmenns matinnkjøp.

Reduserte priser på meierivarer og større produktmangfold vil komme forbrukerne til gode og kunne dempe den generelle prisveksten. Meierisektoren er preget av strukturelle ulemper som hemmer de små og uavhengige aktørene i bransjen.

Det norske meierimarkedet har historisk vært preget av monopoler i store produktsegmenter og ingen konkurranse om bondens råvare. Dette henger sammen med at de landbrukspolitiske virkemidlene har vært brukt for å opprettholde monopolene, fremfor å stimulere til verdiskapning i hele verdikjeden. Det gjør at konkurransen i meierisektoren fortsatt er svak, noe som er til ulempe for forbrukerne.

Fra 1928 til 1996 hadde det en i dag kjenner som Tine, et lovgitt monopol i meierimarkedet. Da et samlet storting i 1996 åpnet for konkurranse, ble Tines særposisjon samtidig bevart.

I årene 1996–2006 var hele meierisektoren preget av et svært høyt konfliktnivå, søksmål og mistillit mellom aktørene, samtidig som konkurransen forble uønsket svak. Dette resulterte i 2007 i det såkalte melkeforliket. I melkeforliket ble aktørene og staten enige om å finne en løsning innenfor den norske landbruksmodellen som skulle gi de uavhengige meieriselskapene, på områder der Tine er dominerende aktør, permanent reduserte avgifter eller høyere tilskudd innenfor prisutjevningsordningen for melk. Dette skulle bidra til konkurranse i markedet basert på norsk melk, og slik både sikre grunnlaget for norsk landbruk, og sterkere vekting av forbrukerinteressene.

I 2017 ble det gjort noen mindre forbedringer i de konkurransefremmende tiltakene for å stimulere til økt konkurranse som et resultat av at konkurransen i sektoren fortsatt var svak etter 10 år med konkurransefremmende tiltak.

Hvert femte år evalueres konkurransen i meierisektoren og hvordan de konkurransefremmende tiltakene (KFT) bidrar til økt konkurranse. Etter valget i 2021 satte regjeringen i gang en evaluering av de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen for melk, men denne gang med et mandat om at KFT skulle avvikles.

På regjeringens initiativ ble det satt ned et utvalg ledet av Landbruksdirektoratet for å evaluere KFT, og deres rapport konkluderte med at en avvikling av de konkurransefremmende tiltakene vil svekke konkurransen i meierisektoren. Landbruksdirektoratet peker i tillegg på sannsynligheten for økt import som følge av å svekke konkurransen slik regjeringen foreslår. I tillegg mener direktoratet at kriterier bør forenkles, og at forutsigbarheten bør forbedres med lengre evalueringsintervaller. Konkurransetilsynet går vesentlig lenger i sin kritikk av konkurransen i meierimarkedet og anbefaler styrking av de konkurransefremmende tiltakene.

Den erfaring man har samlet gjennom de siste 25 år, viser at dagens virkemiddelbruk ikke har klart å etablere en sunn og virksom konkurranse i meierisektoren. Det bør tilrettelegges for økt forutsigbarhet knyttet til rammevilkårene, slik at uavhengige aktører kan investere med normal bedriftsøkonomisk risiko, samt at nyetablering kan skje i sektoren.

Ved svekkelse av KFT vil det motsatte skje. Dette dokumenteres i alt vesentlig av Landbruksdirektoratets rapport samt høringsinnspillene fra Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet.

Det er derfor behov for å legge til rette for langsiktige rammevilkår som kan styrke konkurransesituasjonen i meierisektoren ut over det man ser i dag, både for å sikre innovasjon og et bredere utvalg, slik at forbrukerne i større grad kan velge norske produkter, og for å sikre konkurranse som igjen kan bidra til å holde prisene nede.

Derfor bør det gjennomføres en helhetlig evaluering av prisutjevningsordningen for melk, som så danner grunnlaget for en stortingsmelding om nivået man ønsker for konkurranse, og hvordan konkurransen i meierisektoren kan forbedres til det beste for både den norske bonden og forbruker.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet har de nødvendige verktøy og håndhever konkurranseloven, slik at forbruker ikke blir skadelidende ved manglende konkurranse.

• Stortinget ber regjeringen sikre at markedsdata som viser utviklingen i markedsandeler på kjedenivå i dagligvarehandelen, publiseres jevnlig.

• Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som i større grad kan sikre åpenhet og transparens i hele verdikjeden for dagligvarer.

• Stortinget ber regjeringen utrede målrettede justeringer av importvernet som kan gjøres på enkelte varer innen utløpet av 2024, innenfor de landbrukspolitiske målsettingene, med mål om å redusere prisen på enkelte varer.

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå tolltariffer med sikte på økt fleksibilitet for tilberedte næringsmidler.

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå innretningen og finansieringen av markedsreguleringsordningene, slik at de virker effektivt og bidrar til økt konkurranse.

• Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig utredning av prisutjevningsordningen for melk som kan bidra til å sikre langsiktig og forutsigbar konkurranse i meierisektoren, og komme tilbake til Stortinget med en proposisjon eller stortingsmelding om dette senest våren 2024.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:222 S (2022–2023) om å dempe prisveksten på mat og styrke konkurransen i verdikjeden for dagligvarer. Komiteen viser til næringsministerens brev av 26. april 2023 med statsrådens vurdering av forslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser til at et fungerende dagligvaremarked er viktig for hele samfunnet. Det tjener forbrukere, produsenter, leverandører og også dagligvarekjedene. Et velfungerende marked utnytter samfunnets ressurser på en optimal måte og sørger for at konsumentoverskudd kommer vanlige folk til gode.

Komiteen understreker at alle i Norge har et forhold til dagligvaremarkedet. Alle trenger mat og andre nødvendige produkter som selges i dagligvarebutikkene. Det er derfor viktig at kjedene skjøtter sitt samfunnsansvar på en god måte.

Komiteen er kjent med de kompliserte utfordringene knyttet til konkurransesituasjonen i markedet og verdikjeden for dagligvarer. Komiteen påpeker at den i lang tid har pekt på at de tre store dagligvarekjedene har for mye makt på bekostning av primærprodusenter og forbrukere. Kjedenes makt er for stor og økende.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring over den økende konsentrasjonen i det norske dagligvaremarkedet over tid, og viser til komiteens merknader i Innst. 185 S (2020–2021) og Innst. 322 S (2021–2022), som behandlet tre representantforslag, og til de ti enstemmige vedtakene i Stortinget.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å dempe prisveksten og sikre bedre konkurranse i flere ledd av verdikjeden, slik at forbrukeren møter et bredere utvalg og lavere priser, dette spesielt i en tid med generelt økende kostnadstyngde på husholdninger.

Komiteen har merket seg at den uoversiktlige situasjonen i norsk dagligvaremarked kom høyt opp i den offentlige debatten i tiden før årets første prisvindu 1. februar, og at maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen ble understreket ved detaljistaktørenes prissetting i dagene i forkant og etterkant.

Komiteen viser til viktigheten av et bærekraftig og mangfoldig jordbruk over hele landet. Norsk matproduksjon er en bærebjelke i samfunnet og ivaretar et stort samfunnsansvar i form av sysselsetting, bosetting i distriktene, matforsyning, samt ivaretakelse av biologisk mangfold, kulturarv og kulturlandskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at mange lavinntektsgrupper nå opplever en strammere økonomi som følge av økte levekostnader, deriblant gjennom økte matvarepriser. Norske matvarepriser er høye sammenlignet med andre land, og produktutvalget er i tillegg langt mindre. Den siste tidens økte priser er ikke et unikt norsk problem og har vært lavere her sammenlignet med andre land, men det kommer på toppen av allerede høye priser og et begrenset vareutvalg hvor flere varer er beskyttet av importvernet. På toppen av dette har regjeringen foreslått en svekkelse av de konkurransefremmende tiltakene i meierisektoren som vil kunne bidra til mindre produktmangfold og høyere priser. Disse medlemmer mener derfor det trengs tiltak for å redusere prisveksten, styrke konkurransen i verdikjeden for dagligvarer og sikre et bedre utvalg til forbrukerne.

Komiteen viser til at det norske dagligvaremarkedet er dominert av tre store kjeder, og at det på leverandørsiden i flere produktkategorier ofte er enda færre aktører. Dette bidrar til høye etableringshindringer og svak konkurranse, med dertil høye priser og smalt vareutvalg sammenlignet med våre naboland. Komiteen viser til at situasjonen har vedvart i mange år uten tegn til forbedringer, og Stortinget vedtok senest i 2022 ti punkter for å styrke konkurransen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at dagens regjering har igangsatt en rekke nye tiltak innenfor dagligvaresektoren for å få bukt med en negativ utvikling med stadig sterkere maktkonsentrasjon i kjedeleddet, i tillegg til å følge opp tidligere vedtak. Disse medlemmer viser til at man deler uroen for konkurransesituasjonen i dagligvaresektoren og den utfordringen mange møter med raskt økende priser, og viser til at regjeringen har kvittert ut flere av de 10 vedtakene Stortinget gjorde ved behandlingen av Innst. 322 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at regjeringen ennå ikke har gjennomført tiltak for å følge opp disse punktene. Konkurransen mellom de store dagligvarekjedene er samtidig skjør og marginene lave, og om situasjonen vedvarer, kan en risikere at konkurransen blir enda mindre.

Komiteen mener at det for å sikre konkurransen er viktig med markedsdata som jevnlig viser utviklingen og bidrar til åpenhet og transparens i hele verdikjeden, og at Konkurransetilsynet har de virkemidlene tilsynet trenger for å håndheve konkurranseloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at man har en regjering som aktivt jobber med problematikken, og viser til ovennevnte svarbrev, hvor statsråden bekrefter at regjeringen jobber med både alternativer og supplementer til de virkemidler man allerede har. Disse medlemmer registrerer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak gjennom å være godt i gang med å følge opp tiltakene i 10-punktsplanen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen den 1. februar 2023 ga Konkurransetilsynet en rekke oppdrag, herunder vurdere hvordan en marginstudie bør gjennomføres, for å kunne svare på hvem som tjener på prisøkningene i dagligvaremarkedet. Videre ble tilsynet bedt om å undersøke virkningene av pågående offentlig kommunikasjon om prisøkninger i dagligvaremarkedet.

Videre viser disse medlemmer til at regjeringen aktivt jobber med å styrke Konkurransetilsynets virkemidler. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har sendt forslag om endringer i konkurranseloven om markedsetterforskning på høring, samt en utredning hvor det foreslås å gi Konkurransetilsynet mulighet til å ilegge fysiske personer overtredelsesgebyr og ledelseskarantene for deres deltakelse i alvorlige konkurranseovertredelser. Det er av disse medlemmers oppfatning at regjeringen aktivt jobber med å gi Konkurransetilsynet større muligheter til å gripe inn i markeder hvor konkurransen ikke fungerer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er i gang med arbeidet med å forhindre prisdiskriminering, og at regjeringen har hatt to alternative forslag på høring i denne sammenheng. Disse medlemmer viser videre til at det for Arbeiderpartiet og Senterpartiet er et mål å ha best mulig dialog med alle partiene på Stortinget om oppfølging av arbeidet med et eventuelt forskriftsfestet forbud mot usaklig prisdiskriminering.

Disse medlemmer vil også påpeke at regjeringen har lyst ut utredningsoppdrag om vertikal integrasjon og egne merkevarer, at regjeringen ønsker å senke terskelen for når en aktør er markedsdominerende, samt at den har foreslått å styrke bevilgningene til Dagligvaretilsynet for å trappe opp arbeidet med ryddige forhandlinger og forutsigbare avtaler mellom dagligvarekjedene og deres leverandører.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Stortingets vedtak følges opp på alle punkter. Disse medlemmer er videre glad for å se at det fra regjeringens side legges opp til grundige vurderinger, slik at de tiltakene som måtte innføres, fører til bedre konkurranse i tråd med Stortingets vedtak.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener også at norsk landbruk i noe større grad bør tilpasse seg forbrukervaner og internasjonale markedsforhold for å sikre bærekraftig og økt matproduksjon og bevare landbrukets mangfold. Disse medlemmer mener at det uten å gå på akkord med de landbrukspolitiske målene for norsk landbruk, bør være mulig å justere dagens markedsreguleringer og importvernet for å forbedre effektiviteten, konkurransen, utvalget og prisene ut til forbrukerne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forslagsstillerne i bakgrunnen for forslaget vektlegger at markedsreguleringen for norske jordbruksråvarer skal virke effektivt og bidra til økt konkurranse i matkjeden. Flertallets vurdering er at markedsreguleringen, eller markedsbalanseringen, for jordbruksråvarer nettopp er effektiv og medvirker til konkurranse i sektoren.

Flertallet viser til at markedsbalanseringen er blitt evaluert i flere omganger også under forrige regjering, bl.a. av Hjelmeng-utvalget, som i 2015 avga rapporten «Evaluering av markedsbalansering i jordbruket». Det har også vært flere arbeidsgrupper som har evaluert markedsordningene for kjøtt og egg, inkludert markedsbalanseringen for disse produksjonene.

Flertallet viser til Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, fremlagt av regjeringen Solberg. Markedsbalansering var utførlig behandlet.

Flertallet viser til at etter føringer fra Stortinget og Landbruks- og matdepartementet gjennomførte Omsetningsrådet i 2019 en evaluering av markedsbalanseringen, inkludert en egen rapport om effekten på konkurransen i sektoren. Også dette under regjeringen Solberg, hvor forslagsstillernes parti var deltakende eller støtte.

Flertallet vil påminne om de plikter som påhviler markedsregulatorene. Mottaksplikten innebærer at jordbruksforetak, uavhengig av deres geografiske lokalisering i landet og ,deres produksjonsomfang, skal kunne forvente like leveringsvilkår for råvare av lik kvalitet levert til om lag samme tidspunkt. Flertallet mener dette er et viktig grunnlag for at Norge kan ha et aktivt landbruk i hele landet.

Flertallet legger derfor til grunn at det ikke er behov for en gjennomgang av innretning og finansiering av markedsreguleringen for jordbruksråvarer for at den skal virke effektivt og bidra til økt konkurranse, slik som foreslått. Det blir ivaretatt gjennom dagens mekanismer og regler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at importvernet, som er til for å støtte norsk landbruk, i noen tilfeller kan bidra til svekket konkurranse og høyere priser i flere ledd av verdikjeden gjennom at dagligvarekjedene får færre utsidealternativer og dermed en svakere forhandlingsposisjon når de forhandler innkjøpspriser og betingelser med leverandører. I tillegg blir også vernet et etableringshinder for aktører både på leverandør- og detaljistsiden som kan tenke seg å etablere seg i Norge med deler av sin produkt- og vareportefølje. Konkurransetilsynet har vist til at importvernet kan justeres innenfor rammene av de landbrukspolitiske målsettingene, og har i sitt høringsinnspill gitt støtte til forslagene om dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at en utredning vil være viktig for å få en oversikt over hvordan enkelte justeringer kan gjøres uten negative landbrukspolitiske konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at man de siste årene har sett store svingninger i råvarepriser og matpriser globalt. For norskproduserte matvarer har regjeringen, gjennom tilleggsforhandlinger, jordbruksopp-gjør og gjennom strømstøtteordningen for jordbruks- og veksthusnæringen, bidratt til at mindre av kostnadsøkningen må tas ut i markedet. Det har bidratt til å dempe veksten i matprisene i Norge selv om raskt økende priser på alt har medført en mer krevende situasjon for mange.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at uten toll på sentrale varer som melk og kjøtt ville det vært svært vanskelig å opprettholde norsk matproduksjon av et visst omfang. Importvernet er også helt avgjørende for konkurransekraften til matindustrien, som er svært viktig for sysselsettingen og verdiskapingen i Norge. Flertallet understreker at de fleste land har importvern for å styrke nasjonal matproduksjon og sikre avsetningen av egenproduserte landbruksvarer, selv om det ofte ikke er fremme i debatten.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, ser det som viktig med stabilitet og forutsigbarhet i importvernet, slik at sektoren har trygghet for sine investeringer og samfunnet for langsiktig matsikkerhet. Sektoren og samfunnet vil ikke være tjent med et system som skaper usikkerhet om soliditeten i importvernet og tryggheten for norsk produksjon.

Dette flertallet viser til at importvernet for bearbeidede landbruksvarer er regulert av EØS-avtalens protokoll 3. I protokoll 3 er det fastsatt tollsatser for råvarene som inngår i de bearbeidede varene ved import. Tollen er i prinsippet fastsatt slik at den utjevner forskjeller i råvarepriser mellom Norge og EU, slik at norske bedrifter og EU-bedrifter kan konkurrere på like vilkår med hensyn til råvarepris. Konkurransen mellom bedriftene skjer i industrileddet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil ikke delta i noe initiativ knyttet til importvernet som i praksis kan innebære at norsk bearbeidingsindustri påføres konkurranseulemper i forhold til konkurrerende industri i EU. Det vil sette titusenvis av arbeidsplasser i fare og svekke matvaresikkerheten for Norges befolkning. Flertallet ser på importvernet som en av bærebjelkene i landbrukspolitikken, som i de fleste andre land, og kan ikke se at det er grunnlag for å svekke dette. De eventuelle negative virkningene på pris må avhjelpes med andre virkemidler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser også til at meierisektoren preges av strukturelle ulemper og svak konkurranse til fordel for den største enkeltaktøren. Til tross for opphevingen av melkemonopolet i 1996 er TINEs dominerende posisjon i meierimarkedet mer eller mindre uutfordret på landsbasis nesten 30 år senere. De konkurransefremmende tiltakene og prisutjevningsordningen har vært en måte å tilrettelegge for konkurranse fra de mindre aktørene. Denne konkurransen har bidratt til bedre utvalg, produktinnovasjon og konkurranse vi mest sannsynlig ikke ville hatt uten. Flere anv høringsinnspillene viser til at de konkurransefremmende tiltakene er avgjørende for konkurransen i meierisektoren, og at å fjerne dem utgjør en risiko for både melkekonsum og konkurransen. Aktørene i meierisektoren trenger forutsigbarhet og langsiktige og rettferdige rammevilkår for å styrke konkurransen.

Disse medlemmer mener det trengs en helhetlig evaluering av prisutjevningsordningen for melk for å bedre konkurransen i meierisektoren og oppveie for de strukturelle ulempene de små aktørene i meierisektoren møter, slik at man kan sikre bedre utvalg og innovasjon samt holde prisene nede.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at pris-utjevningsordningen for melk (PU-ordningen) har som formål å regulere prisdifferensieringen av melk som råvare til ulike anvendelser, og samtidig gi melkeprodusenter muligheter for å kunne realisere jordbruksavtalens målpriser på melk, uavhengig av melkeanvendelse og lokalisering av produksjonen.

Flertallet viser til at prisutjevningsordningen bygger på at det er ulik priselastisitet for ulike anvendelser av melk. Melk som drikkemelk kan bære en høyere pris enn melk som benyttes til ost, smør og melkepulver. I prisutjevningsordningen ilegges det avgifter for melk som benyttes til drikkemelk, og det gis tilskudd til melk som brukes til ost m.m. I sum bidrar dette til at den samlede verdien av melk i det norske markedet øker, noe flertallet mener er positivt og viktig for å sikre matproduksjon i hele landet.

Flertallet viser til at ordningen også finansierer de konkurransefremmende tilskuddene, men med unntak for disse tiltakene er prisutjevningsordningen aktør- og konkurransenøytral.

Flertallet viser til at i bakgrunnen for forslaget om en helhetlig utredning av prisutjevningsordningen for melk vises det til evalueringene av konkurransefremmende tiltak som er gjennomført hvert femte år siden 2007. I bakgrunnen framstilles det som om eneste mål for utredningen var å avvikle konkurransefremmende tilskudd. Flertallet understreker at dette ikke er tilfelle. Flertallet viser til at mandatet peker på sju konkrete punkter som skal vurderes, herunder utviklingstrekk i meierimarkedet og effekten av konkurransefremmende tiltak med hensyn på konkurranse, innovasjon og mangfold osv. Dette tilsvarer evalueringene som ble gjennomført i 2012 og 2017. Det nye i mandatet for 2022-utredningen er at det også bes om en evaluering av konsekvensene av å avvikle tiltakene. Flertallet mener dette er spørsmål som naturlig bør stilles om en ordning som årlig tildeler opptil 200 mill. kroner i tilskuddsmidler til tre enkeltaktører i det norske meierimarkedet.

Flertallet viser til at hovedkonklusjonen fra evalueringen som Landbruksdirektoratet har gjennomført i samarbeid med Konkurransetilsynet, er at dagens konkurransesituasjon i meierisektoren i betydelig grad er et resultat av de konkurransefremmende tilskuddene, og at konkurransen kan svekkes dersom alle tre tiltakene fjernes uten at de erstattes av andre tiltak.

Flertallet viser til at de endringene som foreslås, er på høring. For ordens skyld viser flertallet til at det foreslås å videreføre ordningen med differensierte avgifter og tilskudd, og øke satsen for denne ordningen med 3 øre fra 27 til 30 øre innenfor et tak på 90 mill. kroner. Samtidig foreslås det å videreføre den særskilte kapitalgodtgjørelsen som bidrar til konkurranse i førstehåndsomsetningen av melk, men uten den ekstra stimulansen på fem øre per liter. Distribusjonstilskuddet foreslås fjernet fordi evalueringen tydelig slår fast at distribusjon er en mindre barriere i dag enn ved innføring av tilskuddet i 2004, og at tilskuddet antas å ha liten spesifikk effekt på kostnadseffektivitet eller produktmangfold. Flertallet viser til at store deler av de kraftfulle tiltakene rettet mot enkeltaktører i meierisektoren foreslås videreført. Flertallet finner det derfor ikke formålstjenlig å igangsette noen større gjennomgang av prisutjevningsordningen for melk nå.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet har de nødvendige verktøy og håndhever konkurranseloven, slik at forbruker ikke blir skadelidende ved manglende konkurranse.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at markedsdata som viser utviklingen i markedsandeler på kjedenivå i dagligvarehandelen, publiseres jevnlig.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som i større grad kan sikre åpenhet og transparens i hele verdikjeden for dagligvarer.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede målrettede justeringer av importvernet som kan gjøres på enkelte varer innen utløpet av 2024, innenfor de landbrukspolitiske målsettingene, med mål om å redusere prisen på enkelte varer.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå tolltariffer med sikte på økt fleksibilitet for tilberedte næringsmidler.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå innretningen og finansieringen av markedsreguleringsordningene, slik at de virker effektivt og bidrar til økt konkurranse.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig utredning av prisutjevningsordningen for melk som kan bidra til å sikre langsiktig og forutsigbar konkurranse i meierisektoren, og komme tilbake til Stortinget med en proposisjon eller stortingsmelding om dette senest våren 2024.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at det er en begynnende debatt om tollvernet for matvarer, og at dette er en viktig faktor for å forstå det norske dagligvaremarkedet. Disse medlemmer viser til at det er Fremskrittspartiets primærpolitikk at norske tollsatser og norsk beskyttelsesregime gradvis bør fjernes, fordi dette fører til at varer blir dyrere for forbruker, og til mindre konkurranse i dagligvaremarkedet. Samtidig vil reduksjon av tollvernet få konsekvenser for norsk landbruk. På dette grunnlaget er det andre partier som konsekvent avviser enhver diskusjon av tollvernet. Disse medlemmer mener at det er på tide at det utarbeides et godt kunnskapsgrunnlag om det norske tollvernet, som tydeliggjør sammenhengene med landbruket og dagligvaresektoren – herunder matprisene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en stortingsmelding som gjennomgår tollvernet, og som bør utrede sammenhengene mellom tollvernet, landbruket og dagligvaresektoren – herunder utrede konsekvensene av reduksjon eller justering av tollvernet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, er enig med forslagsstillerne i at det trengs flere verktøy for å sikre innsikt i og åpenhet rundt makt og utvikling i dagligvarehandelen. Etter at analyseselskapet NielsenIQ i 2023 valgte å ikke offentliggjøre årlige tall for markedsutvikling på kjedenivå, står beslutningstakere og konkurransemyndighetene med manglende kunnskap om kjedenes styrkeforhold. Dette gir et dårligere grunnlag for å vurdere behovet for og innretningen på politikk og tiltak for å motvirke eier- og maktkonsentrasjoner i dagligvarehandelen.

Flertallet viser til at det har vært en tilnærmet tverrpolitisk enighet om at tollvern er en viktig og effektiv del av norsk jordbrukspolitikk. Tollvern og beskyttelse av norskprodusert mat er viktig for å sikre norsk selvforsyningsgrad og et levende jordbruk over hele landet.

Flertallet vil vise til at matprisene i Sverige i 2022 økte med 19 pst., mens de steg med 11,5 pst. i Norge, til tross for at Sverige har nulltoll for andre EU-land. Å utfordre tolltariffer og importvern vil derfor ha potensielt veldig skadelige innvirkninger på norsk landbruk, for en i beste fall usikker positiv effekt på matpriser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er avgjørende å sikre rammevilkårene for de uavhengige meieriene på lang sikt. Ettersom regjeringen har varslet et vesentlig kutt i de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen for melk (PU) som etter disse medlemmers syn vil varig svekke konkurransen i verdikjeden, er det behov for politiske grep som gir aktørene trygghet for eksisterende og fremtidige investeringer. Disse medlemmer mener dette primært burde vært sikret gjennom en helhetlig evaluering av hele PU-ordningen, som deretter resulterte i en stortingsmelding som ga alle aktører forutsigbarhet.

Disse medlemmer registrerer regjeringspartienes manglende vilje til å gjennomføre en helhetlig evaluering og forankre sin politikk i Stortinget. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ta initiativ til igjen å styrke de konkurransefremmende tiltakene i PU til et nivå som minimum er på nivå med ordningens omfang i 2022, dersom det politiske flertallet endres.