Representantforslag om legalisering av cannabis

Det illegale cannabismarkedet skaper i dag store problemer, helt fra planten dyrkes av bønder kontrollert av narkokarteller, til uregulerte cannabisprodukter ender opp hos norske brukere. 5 pst. av den norske befolkningen har brukt cannabis de siste 12 månedene, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Siden 2012 har 6 land, samt 21 amerikanske stater, legalisert og regulert besittelse av cannabis til personlig bruk, hvorav flere har legalisert og regulert salg og kultivering av cannabis. I tillegg la den tyske regjeringen i oktober 2022 frem sitt forslag om legalisering og regulering av cannabis.

Norge har gode erfaringer med regulering av rusmidler som alkohol (LOV-1989-06-02-27) og tobakk (LOV-1973-03-09-14). Gjennom aktiv bruk av virkemidler som åpningstider, vinmonopol, avgifter, nøytral innpakning og begrensninger på bruk i det offentlige rom har Norge satt gode rammer for å redusere skaden alkohol og tobakk har på bruker og samfunnet som helhet.

I motsetning til demokratisk regulert salg av alkohol og tobakk foregår salg av cannabis på det kriminelle og uregulerte markedet til alle døgnets tider. Det gjør at brukere ikke vet styrken på cannabisen de bruker, eller om det har blitt tilsatt andre og farligere stoffer som i verste fall kan føre til skader og dødsfall fra det som i utgangspunktet er et stoff med langt lavere skadepotensiale. I tillegg går inntektene fra salg i dag til organisert kriminalitet og karteller som også bruker inntektene til å finansiere andre ulovlige aktiviteter. Det skattes heller ikke av disse inntektene direkte, som gjør at staten går glipp av skatteinntekter som blant annet kunne blitt brukt til forebygging og behandling av rusutfordringer som allerede eksisterer i samfunnet.

Legalisering og regulert omsetning av rusmidler som cannabis ufarliggjør heller ikke stoffet som foreslås regulert; det forsøker å skape tryggest mulig rammer for den bruken man vet vil forekomme uavhengig av stoffets lovlige status.

Tiår med ulovliggjøring har gjort lite for å stanse bruken av cannabis ut over å stigmatisere brukere, og bruken av stoffet har økt de siste tiårene på tross av stor innsats for å straffe brukere. I dag er stoffet lett tilgjengelig, og mange unge får tak i det enkelt over internett, via sosiale medier eller direkte kontakt med illegale formidlere.

Paradoksalt nok er medisinsk cannabis, som i dag er helt nødvendig og lovlig å bruke for enkelte pasientgrupper, svært utilgjengelig i Norge for pasienter. Flere må dra til land som Nederland for å få tak i medisinen sin, som for flere utgjør en stor økonomisk byrde. Det er også derfor viktig å tilgjengeliggjøre medisinsk cannabis på resept og økonomisk for de som har behov for denne medisinen i hverdagen.

Erfaringer fra cannabis viser at kunnskapen om skadevirkningene cannabis har på brukere, økte drastisk i Canada etter man kombinerte legalisering og regulering av cannabis med informasjonskampanjer. Informasjonskampanjer og utsalgssteder med kunnskapsbasert informasjon om risiko bidrar til å skape en mer gjennomtenkt bruk for de som uansett vil bruke stoffet, enn om brukere får informasjon på nett eller fra andre kilder i fravær av informasjon fra offentlige instanser.

Det er heller ikke belegg for å hevde at legalisering og regulering av cannabis øker bruk i stor grad. Flere studier peker på at det er en svak økning i registrert bruk av cannabis etter legalisering, men det fremgår at det ikke nødvendigvis er kausalitet (Dills, Goffard, Miron, & Partin, 2021) (Taking stock of progress: Cannabis legalization and regulation in Canada). Det er også et solid kunnskapsgrunnlag for å hevde at legalisering tar store deler av de ulovlige markedenes andeler. Den totalt registrerte økningen i bruk er minimal, samtidig som salg fra regulerte utsalgssteder nesten når samme salgsnivå som de svarte markedene gjorde før legalisering. Legalisering og regulert omsetning kan derfor bidra til å flytte det som i dag er kriminelle handlinger, over i kontrollerte former, slik at skadevirkningene for den enkelte og samfunnet reduseres.

Skatteinntekter

I dag beskattes ikke inntekter fra salg av cannabis i Norge, fordi salg opererer illegalt. Salg av lovlige rusmidler, som alkohol og tobakk, skattlegges i dag. Om cannabis ble legalisert og regulert på en måte som også inkluderer skattlegging, ville den norske stat få økte inntekter. Det er vanskelig å fastslå med sikkerhet hvor mye statsinntekter vil øke, men ifølge estimater fra Pot i butikk (Rokkan, 2021) vil legalisering og regulering av cannabis med en alminnelig norsk skatte- og avgiftspolitikk føre til 325 mill. kroner i økte inntekter til staten.

Forslagsstillerne ønsker å utrede om ulike modeller for strengt regulert omsetning kan bidra til å redusere skadevirkningene av rusbruk for enkeltindivider og samfunnet ellers.

Danmark har erfaring med en modell med nasjonal produksjon av cannabis for å sikre trygge og kvalitetssikrede stoffer der man har kontroll på innholdet.

For å gi staten full kontroll over alle aspekter ved produksjon og salg slik at man kan sikre at arbeidsplasser og inntekter går tilbake til staten, kan det være et alternativ å opprette et statlig selskap for produksjon av cannabis, og en statlig monopolordning for utsalg. Forslagsstillerne ønsker derfor at en utredning også tar med slike modeller blant alternativene.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen utarbeide et lovforslag som legaliserer og regulerer salg av små mengder og besittelse av små mengder cannabis til eget bruk.

• Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for strengt regulert produksjon og omsetning av cannabisprodukter i Norge, deriblant en statlig monopolordning.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at prosessene for å gi medisinsk cannabis på resept blir enklere, og at prisen på resepter blir økonomisk forsvarlig.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Forslag 1 foreslås behandlet etter forretningsordenen § 39 annet ledd bokstav e (avvises).

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Camilla Maria Brekke, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth og Even A. Røed, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslagene i Dokument 8:208 S (2022–2023) Representantforslag om legalisering av cannabis.

Komiteen viser til at statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 24. mars 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen viser til at forslag nr. 1 er avvist etter Stortingets forretningsorden § 39 annet ledd bokstav e. Det er derfor ikke gitt uttalelse til det avviste forslaget. Det er ikke avholdt høring i saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, mener det skal føres en restriktiv, men human narkotikapolitikk i Norge. Flertallet er opptatt av at rusavhengige skal få hjelp heller enn straff, men vil ikke gå inn for en generell avkriminalisering eller legalisering av ulike narkotiske stoffer – ei heller av cannabis, som forslagsstillerne tar til orde for.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Norge har ratifisert FNs tre narkotikakonvensjoner, og at Norge forholder seg til det internasjonale narkotikabyrået INCBs tolkninger av konvensjonene. Disse medlemmer vil være tydelige på at legalisering av cannabis vil være et brudd på disse konvensjonene.

Det er en relativt liten andel av den norske befolkningen som har brukt cannabis det siste året, og disse medlemmer mener bruken bør holde seg til et minimum. Det foreligger ikke dokumentasjon som disse medlemmer er kjent med, som viser at regulert (lovlig) produksjon og omsetning av cannabisprodukter i Norge fortsatt vil sikre lite bruk av cannabis.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at avkriminalisering av små mengder illegale rusmidler til eget bruk, slik det ble foreslått i rusreformen (Prop. 92 L (2020–2021)), kunne bidratt til å løse flere problematiske sider ved dagens ruspolitikk. Disse medlemmer vil understreke at det er stor forskjell på en avkriminalisering hvor den enkelte mottar hjelp og behandling i helsetjenesten fremfor straff, og legalisering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus støtter ikke forslag om å legalisere og regulere produksjon og omsetning av cannabisprodukter i Norge. Disse medlemmer er uenige med forslagsstillerne, som hevder at legalisering og regulert omsetning ikke ufarliggjør stoffet som foreslås regulert.

Regulering av produksjon og omsetning av cannabisprodukter i Norge

Medisinsk cannabis på resept

Komiteen viser til at veilederen «Prosedyre for behandling med cannabis innenfor dagens regelverk» fra Legemiddelverket og Helsedirektoratet (2016) beskriver mulighetene leger har for å bruke cannabisholdige legemidler i behandling.

Komiteen viser til at det finnes to godkjente cannabislegemidler i Norge, Sativex og Epidyolex. I sitt svarbrev til komiteen skriver statsråd Ingvild Kjerkol:

«Bruk av Sativex og Epidyolex i tråd med godkjent bruksområde dekkes over ordningen med H-resept. Ordningen forutsetter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Bruk av Sativex og Epidyolex utenfor godkjent bruksområde og bruk av cannabislegemidler uten markedsføringstillatelse, regnes som utprøvende behandling.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener at for cannabisholdige legemidler, som med alle andre legemidler, må det gjøres metodevurderinger basert på de prioriteringskriteriene Stortinget har sluttet seg til, i vurdering av hvilke medikamenter som kan dekkes av blåreseptordningen. Også for sykehusfinansierte legemidler mener flertallet at det ikke bør gjøres unntak for cannabislegemidler, og viser til at prisforhandlingsansvaret ligger hos helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at når det gjelder cannabisholdige legemidler, så vil en liten gruppe pasienter kunne ha nytte av lindrende behandling med medisinsk cannabis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus mener det er viktig at pasienter som av medisinske årsaker kan ha god effekt av medisinsk cannabis, bør få tilgang til dette. Noen pasienter opplever uutholdelige smerter og får ikke tilstrekkelig lindring av andre godkjente legemidler. For noen av disse pasientene kan medisinsk cannabis ha god effekt, og disse medlemmer er positive til at disse pasientene får tilgang såfremt det er medisinskfaglige vurderinger som ligger bak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus er enige med forslagsstillerne i at det er uheldig at medisinsk cannabis, som er helt nødvendig for smertelindring for enkelte pasientgrupper og lovlig å bruke, er vanskelig å få tak i her i Norge. Disse medlemmer er enige i at det er viktig å økonomisk tilgjengeliggjøre medisinsk cannabis på resept for dem som har behov for denne medisinen i hverdagen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prosessene for å gi medisinsk cannabis på resept blir enklere, og at prisen på resepter blir økonomisk forsvarlig.»