Representantforslag om Oslofjorden og stans av forurensning fra spyling av fritidsbåter

Spyling fra vasking og vedlikehold av båter på opplagsplasser utgjør et alvorlig miljøproblem. Båter spyles og vedlikeholdes med bruk av ulike typer bunnstoff, og spylevannet inneholder en betydelig mengde avfall (organisk avfall og bunnstoffrester) som ofte går rett ut i sjøen uten tilstrekkelig rensing. Snittforbruk av vann (tilsvarer utslipp) er mellom 100 og 120 liter pr. båt, slik at mengdene dette gjelder, er svært store.

Analyser av utslippene/spylevannet viser funn av tungmetaller og plastpolymerer i høye konsentrasjoner. Blant annet viser resultatet av analyser av flere båthavner i indre Oslofjord utslipp av tungmetaller og plastpolymerer som overskrider utslippskrav for skipsverft (Regulering av forurensning fra skipsverft M-487/2016). I tillegg er grunnen og massene i båthavnene svært forurenset. Dette miljøproblemet må sees i sammenheng med at miljøtilstanden i Oslofjorden er svært alvorlig og høyt prioritert.

Miljødirektoratet fikk i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, gjennom tildelingsbrevet for 2021, å «fremskaffe og levere kunnskap om forurensning fra slipper og opplagsplasser som behandler mange fritidsbåter, for å vurdere regulering». Miljødirektoratet besvarte oppdraget 9. desember 2021 og redegjorde for funn gjort av konsulentfirmaet COWI, som viste andre anslag for utslippsmengder enn tidligere antatt. Videre fremgår følgende:

«Målingene viste at dagens båtpuss fortsatt fører til aktive utslipp av kobber, sink og mikroplast som kan være skadelig for omgivelsene. De påviste også noe TBT selv om dette har vært forbudt brukt i bunnstoff på småbåter i Norge fra 1990.»

På bakgrunn av COWIs analyser foreslår Miljødirektoratet å utrede muligheten for forskriftsregulering av de store opplagsplassene for småbåthavner i Oslofjorden. Regulering gjennom enkelttillatelse hevder Miljødirektoratet «vil være tid- og ressurskrevende». I brevet nevnes at virkemidler er nødvendig, særlig i Oslofjorden, der det er størst utslipp og «en svært sårbar resipient».

Det er båthavnene der opplagsplassene befinner seg, som er ansvarlige for forurensningen som foregår. Mange båthavner, særlig i Oslofjorden, drives profesjonelt med en daglig leder og et styre.

Det er et prekært behov for å stanse utslipp av urenset spylevann for å forhindre ytterligere forurensning og negativ påvirkning. Det finnes tilgjengelig renseteknologi som kan rense spylevannet og samle opp utslippet. Kostnadene kan pulveriseres og belastes den enkelte båteier.

På tross av at Oslofjorden og miljøtilstanden her er høyt prioritert, ønsker ikke Miljødirektoratet, som rette forurensningsmyndighet, å stille krav om rensing og oppsamling gjennom tillatelser etter forurensningsloven, dette til tross for at det finnes tilgjengelige løsninger for å sikre seg mot ytterligere negativ påvirkning på Oslofjorden.

Utslipp fra spyling og vedlikehold utgjør et miljøproblem som har pågått altfor lenge, dette til tross for at miljømyndighetene har vært kjent med og utredet dette miljøproblemet i flere omganger.

Ansvarlige myndigheter har ikke fulgt opp virksomhetene, på tross av at dette er ulovlig forurensning i strid med forurensningsloven. Det er på tide å handle.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen sørge for at det iverksettes tiltak for å sikre at de ansvarlige for båthavner blir gjort kjent med at de har en tiltaksplikt etter forurensningsloven § 7 andre ledd, og hva denne tiltaksplikten innebærer.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen sørge for at utslipp av spylevann fra båthavnene i Oslofjorden reguleres gjennom enkelttillatelser med rensekrav frem til arbeidet med en eventuell forskrift er ferdigstilt. Stortinget ber også regjeringen vurdere om det er fornuftig at statsforvalterne får delegert myndighet til og ansvar for å regulere båthavnene i Oslofjorden gjennom enkelttillatelser.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, May Britt Lagesen, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre, Nikolai Astrup, Marianne Dobak Kvensjø, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Kenneth Engvoll Løland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Signe Bakke Sølberg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, er bekymret for tilstanden i Oslofjorden, og er opptatt av at det gjennomføres effektive tiltak. Én av mange utfordringer i Oslofjorden er forurensning, herunder forurensning fra spyling av fritidsbåter. Komiteen merker seg at Miljødirektoratet har foreslått å utrede om en lokal forskrift for større småbåthavner/opplagsplasser i Oslofjorden kan være hensiktsmessig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg, utgått av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, la frem «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» med flere viktige tiltak for å forbedre miljøtilstanden i Oslofjorden. Disse medlemmer viser til den nye byrådserklæringen i Oslo (Hammersborgerklæringen), der byrådet løfter frem kampen for en frisk Oslofjord som en hovedoppgave i årene fremover, og at det blant annet skal etableres et Oslofjordprosjekt som skal koordinere kommunens innsats og samarbeid med andre Oslofjordkommuner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at Miljødirektoratet har uttalt at regulering gjennom enkelttillatelser vil være tid- og ressurskrevende, og samtidig at det er behov for å gjennomføre flere tiltak for å begrense forurensning i Oslofjorden. Disse medlemmer viser til at funn gjort av konsulentfirmaet COWI viser at det er større utslippsmengder av tungmetaller og liknende enn først antatt. Disse medlemmer merker seg at Miljødirektoratet har foreslått å utrede en lokal forskrift for større småbåthavner/opplagsplasser i Oslofjorden, og mener dette bør følges opp.

Disse medlemmer fremmer med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en lokal forskrift for større båtopplagsplasser i Oslofjorden med krav til betydelig reduserte utslipp fra spyling av fritidsbåter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Oslofjorden har nær 500 000 fritidsbåter, og at dette er en viktig rekreasjonsarena for mange mennesker. Bruken av fritidsbåter er et viktig grunnlag for friluftslivet på og rundt fjorden, men er også en utfordring med tanke på miljø og arealbruk.

Disse medlemmer påpeker at spyling fra vasking og vedlikehold av båter på opplagsplasser utgjør et alvorlig miljøproblem. Analyser gjort av spylevannet viser funn av tungmetaller og plastpolymerer i høye konsentrasjoner. Blant annet viser resultatet av analyser av flere båthavner i indre Oslofjord utslipp av tungmetaller og plastpolymerer som overskrider utslippskrav for skipsverft (Regulering av forurensning fra skipsverft M-487/2016). Disse medlemmer påpeker at også grunnen og massene i mange båthavner er svært forurenset.

Disse medlemmer understreker at spylevann og avfall fra vask av båtskrog er klassifisert som farlig avfall, og dermed skal håndteres etter forskrift om farlig avfall, så lenge utslippet overstiger én kilo.

Disse medlemmer viser til prinsippet om at forurenser skal betale. Båthavnene der opplagsplassene befinner seg er ansvarlige for forurensningen som foregår i Oslofjorden. Mange båthavner, særlig i Oslofjorden, drives profesjonelt med en daglig leder og et styre. Disse medlemmer har forståelse for at enkelte bekymrer seg for kostnaden ved krav om rensing av spylevannet eller avfallet fra båtvask, men påpeker at aktører i bransjen mener dette kan gjøres til en rimelig kostnad per båt (400 kroner).

Disse medlemmer viser til at enkelte kommuner har gått foran for å få bukt med dette forurensningsproblemet. I Asker kommunes regelverk for båtvask står følgende:

«Leietakere som har vinteropplag (utfører spyling/vask på land), skal ha egen spyleplass for båter med rensesystem for spylevann eller annen løsning for utslippsfri spyleplass. Rensesystemet skal rense spylevannet for mikroplast og helse- og miljøfarlige stoffer før det kan slippes ut i sjøen eller grunnen. Spylevann som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og andre forurensede masser fra spyling/skraping av skrog skal håndteres som miljøfarlig avfall. Leietaker skal ha forsvarlig håndtering av miljøfarlig avfall.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det er et prekært behov for å stanse utslipp av urenset spylevann for å forhindre ytterligere forurensning og negativ påvirkning på miljøet. Disse medlemmer understreker at det finnes tilgjengelig renseteknologi som kan rense spylevannet og samle opp utslippet, og at det også finnes annen teknologi for å redusere eller fjerne slike utslipp. Kostnadene kan fordeles på alle båteiere i en båthavn og belastes den enkelte båteier.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det iverksettes tiltak for å sikre at de ansvarlige for båthavner blir gjort kjent med at de har en tiltaksplikt etter forurensningsloven § 7 andre ledd, og hva denne tiltaksplikten innebærer.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at utslipp av spylevann fra båthavnene i Oslofjorden reguleres gjennom enkelttillatelser med rensekrav frem til arbeidet med en eventuell forskrift er ferdigstilt. Stortinget ber også regjeringen vurdere om det er fornuftig at statsforvalterne får delegert myndighet til og ansvar for å regulere båthavnene i Oslofjorden gjennom enkelttillatelser.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti påpeker at miljøtilstanden i Oslofjorden er i svært dårlig stand, og at det haster å innføre tiltak for å redde fjorden. Disse medlemmer mener arbeidet for å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden fra regjeringens side går altfor sakte, og etterlyser en raskere fremdrift for å følge opp de 63 tiltakene regjeringen utgått av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti la frem i 2021 i «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv».