Endring av Prop. 1 S (2023-2024) Statsbudsjettet 2024 og Prop. 1 LS (2023-2024) Skatter og avgifter 2024 (endringer i departementsstrukturen og saldering)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Tuva Moflag, Torbjørn Vereide og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Meld. St. 1 (2023–2024) og Prop. 1 S (2023–2024), som ble lagt frem av regjeringen Støre 6. oktober 2023.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2024 for de kapitler som er fordelt til komiteen på rammeområde 7 i Stortingets møte 10. oktober 2023, samt Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), som ble lagt frem 10. november 2023

Stortinget har i møte 4. desember 2023 vedtatt netto rammer på de ulike rammeområder. De fremsatte bevilgningsforslag i denne innstillingen bygger på vedtaket om rammenes størrelse, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

Det vises i denne sammenheng til de ulike kapitlene i denne innstillingen som tar for seg det aktuelle rammeområdet.

Komiteen viser for øvrig til sine respektive partiers merknader i Innst. 2 S (2023–2024).

Komiteen viser til at det 3. desember 2023 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2024 mellom regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2023–2024) med løse forslag 4. desember 2024.

Komiteen viser visere til sine merknader under innstillingens kapitel 3, der proposisjonens kapitel 4 Anmodningsvedtak er nærmere behandlet.

Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 7

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 7 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 7

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 7

Ved Stortingets vedtak 4. desember 2023 er netto utgiftsramme endelig fastsatt til 620 213 071 000 kroner for rammeområde 7, jf. behandlingen av Innst. 2 S (2023–2024). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 7 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

I henhold til vedtak i Stortinget, jf. Innst. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), skal arbeids- og sosialkomiteen også behandle følgende kapitler under andre departement enn Arbeids- og inkluderingsdepartementet:

• Kap. 1565/4565, kap. 1566/4566 og kap. 1567/4567 under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (tidl. kap. 505/3505, kap. 506/3506 og kap. 507/3507 og under Kommunal- og distriktsdepartementet). I tillegg er kap. 5607 flyttet under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

• Kap. 352 under Kultur- og likestillingsdepartementet.

• Kap. 2540 under Nærings- og fiskeridepartementet.

• Kap. 1860/4860 Havindustritilsynet (tidl. kap. 642/3642 Petroleumstilsynet under Arbeids- og inkluderingsdepartement frem til 31. juni 2023. Fra 1. juli 2023 kap. 1812 og 4812 under Olje- og energidepartementet) under Energidepartementet.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket 3. desember 2023 mellom de tre partiene, der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdsgrep som blant annet gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassinger og økt barnetrygd for barn over 6 år. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer til neste år, for eksempel barnefamilier, studenter og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Flertallet er også enig om å øke lånerammen til Husbanken betydelig, både generelt og til bygging av studentboliger, startlån og til å bygge utleieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Flertallet fremhever også at den grønne omstillingen styrkes ved at det opprettes en egen ordning under Eksportfinansiering Norge for å styrke satsingen på ny grønn industri i Norge, i tillegg til en betydelig styrking av ordninger under Enova.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har lagt frem et budsjettforslag for å sikre trygg styring i en urolig tid. Det er viktig å sikre gode og tilgjengelige velferdstjenester og legge til rette for arbeid til alle.

Arbeid til alle

Disse medlemmer vil viser til at Hurdalsplattformens mål er full sysselsetting. Alle som har arbeidsevne, skal gis mulighet til inntektsgivende arbeid. Disse medlemmer legger arbeidslinjen til grunn. Da må fellesskapet stille sterkere opp med aktive tiltak for å hjelpe folk i arbeid. Disse medlemmer understreker viktigheten av å gjøre det lettere for flere å delta i opplæring og kompetanseheving. Disse medlemmer mener det er særlig viktig å få unge mennesker som i dag mottar trygdeytelser, over i aktivitet, samt unngå at unge havner i utenforskap. Disse medlemmer viser til at regjeringen har innført ungdomsgarantien som ble iverksatt 1. juli 2023, og at regjeringen foreslår å bevilge 350 mill. kroner i 2024 for å videreføre innsatsen med tettere oppfølging av brukerne. Regjeringen foreslår også ytterligere midler til kompetansebygging av ungdomsveilederne som skal følge opp brukerne, og utvikling av digitale tjenester som er bedre tilpasset unges behov. Disse medlemmer støtter at regjeringen foreslår å videreføre satsingen på arbeidsmarkedstiltak i 2024.

Disse medlemmer mener det skal bli lettere for personer som lever på trygd, å kombinere trygd med arbeid. Disse medlemmer vil fremheve regjeringens forslag til opptrappingsplan for varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA).

Disse medlemmer mener disse satsingene vil bidra til å inkludere flere i arbeidslivet.

Et velorganisert og trygt arbeidsliv

Disse medlemmer mener full sysselsetting er hovedpilaren i arbeidslivspolitikken. Knapphet på arbeidskraft er derfor et gode fordi arbeidsføre personer dermed lettere kommer i inntektsgivende arbeid.

Disse medlemmer mener et velorganisert arbeidsliv er selve kjernen i den norske arbeidslivsmodellen og grunnlaget for et trygt familieliv. En velorganisert arbeidslivsmodell har gitt oss høy produktivitet, et unikt konkurransefortrinn og et samfunn med høy tillit, små forskjeller og stor omstillingsevne. Disse medlemmer vil føre en politikk som stimulerer til økt organisasjonsgrad blant både arbeidstakere og arbeidsgivere, og jobbe i nært samarbeid med partene for å sikre et seriøst og organisert arbeidsliv. Disse medlemmer mener derfor det er positivt at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2024 legger opp til en fortsatt styrking av Arbeidstilsynet samt en særskilt styrking av a-krimsamarbeidet i Innlandet. Disse medlemmer mener forslaget til statsbudsjett for 2024 understøtter arbeidet for å legge til rette for et seriøst, velorganisert og trygt arbeidsliv for alle.

Trygd og sosiale tjenester

Disse medlemmer mener trygdeordninger og sosiale tjenester styrt og finansiert av fellesskapet bidrar til å redusere økonomiske forskjeller og bedrer levekår for den enkelte. Et sterkt sikkerhetsnett og universelle statlige velferdsytelser er avgjørende for å sikre en økonomi som gjør at man kan leve et verdig liv. Disse medlemmer understreker at en lang rekke trygdeytelser har blitt styrket og forbedret siden dagens regjering tiltrådte i 2021. Karensåret for mottakere av arbeidsavklaringspenger er fjernet, det er innført ny og mer rettferdig modell for regulering av pensjon, barnetillegg for trygdede er økt og ferietillegget på dagpenger er gjeninnført, bare for å nevne noe. Disse medlemmer understreker samtidig viktigheten av universelle velferdsgoder som gratis utdanning og helsetjenester.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at velferdsstaten må være tilgjengelig for folk som trenger støtte. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen foreslår å videreføre den økte bevilgningen på 225 mill. kroner til driften av arbeids- og velferdsetaten (Nav) for å bidra til at brukerne lettere kan møtes og følges opp på en god måte. Disse medlemmer mener det er særlig viktig at det lokale Nav-kontoret kan være et tilgjengelig kontaktsted for alle arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester og bidra til at brukeren får tilbud om helhetlig oppfølging av sine behov uavhengig av eierskapet til ytelser og tjenester.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2024 følger opp arbeidet med tillitsreformen. For å sikre bedre tjenester til brukerne er det avgjørende å bygge styringen av Nav på større tillit til de ansattes fagkompetanse og delegere mer myndighet til førstelinjen. Nav-kontorenes åpningstider må sikre bedre tilgjengelighet for alle brukere, spesielt for de brukerne som er avhengig av den personlige dialogen for å få løst sine problemer. Disse medlemmer er også positive til at det foreslås å prøve ut modeller for tjenestesamhandling mellom Nav og kommunehelsetjenesten, sikre flere fast ansatte tolker ved Navs hjelpemiddelsentral og at Trygderetten styrkes.

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det ikke er noe annet land i verden hvor det er bedre å gå på jobb enn i Norge. Ni av ti trives på jobb. Disse medlemmer viser til at selv om arbeidsledigheten har begynt å stige noe, er den største utfordringen på både kort og lang sikt mangel på kvalifisert arbeidskraft. Mangelen på arbeidskraft med riktig kompetanse har store konsekvenser for norsk arbeidsliv og konkurransekraft.

Disse medlemmer viser til at hovedregelen i norsk arbeidsliv er og skal være faste, hele stillinger. En forutsigbar arbeidshverdag bidrar til et mer familievennlig og inkluderende arbeidsliv. Videre peker disse medlemmer på at den ufrivillige deltiden må reduseres, og samtidig skal det legges til rette for at folk skal få tilpasse arbeidslivet og hverdagen på den måten som passer den enkelte og familien best.

Disse medlemmer mener at høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er viktig for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn som skaper muligheter for alle. Færre barn fødes, vi blir flere eldre, handlingsrommet i økonomien blir mindre, og samtidig står for mange i arbeidsfør alder utenfor arbeid, aktivitet og utdanning. Disse medlemmer ønsker et fleksibelt, familievennlig og trygt arbeidsliv der alle som ønsker å jobbe, skal få muligheten til det.

Disse medlemmer viser til at arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked der det legges til rette for opplæringstilbud som bidrar til at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger, og som blant annet sikrer tilgang på arbeidskraft med relevant yrkesfaglig bakgrunn.

Flere må få muligheten til å jobbe

Disse medlemmer peker på at deltakelse i arbeidslivet er viktig for at den enkelte skal kunne realisere seg selv og forsørge seg og sin familie, få brukt interessene sine og bli en del av et arbeidsfellesskap. Det motvirker fattigdom og sørger for at flere inkluderes. Disse medlemmer mener at en jobb å gå til skaper trygghet og selvstendighet for den enkelte. Det bidrar til inkludering og bygger fellesskap.

Disse medlemmer peker videre på at den største forskjellen i Norge er mellom folk som har en jobb å gå til, og de som ikke har det. Disse medlemmer mener derfor at det viktigste vi kan gjøre for å redusere forskjellene, er å sørge for at flere får muligheten til å jobbe.

Disse medlemmer viser til at inkludering var et av de viktigste politiske prosjektene til regjeringen Solberg, og at inkluderingsdugnaden ble etablerte i 2018. Den ble årlig styrket for å få flere i arbeid. Disse medlemmer peker på at inkluderingsdugnaden la til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en skal kunne delta i arbeid. Samarbeid med relevante aktører og satsing på virkemidler som gjør det enklere for arbeidsgivere å ansette personer i målgruppen, var en sentral del av dette arbeidet. Disse medlemmer viser videre til at et viktig mål i inkluderingsarbeidet var at 5 pst. av nyansatte i staten skulle ha enten funksjonsnedsettelse eller såkalt hull i CV-en.

Disse medlemmer fremhever viktigheten av regjeringen Solbergs ungdomsinnsats. Den har bidratt til at unge raskere får hjelp fra Nav til å komme i arbeid eller utdanning, ved at alle unge under 30 år følges opp personlig etter åtte uker uten arbeid, utdanning eller aktivitet. Disse medlemmer viser også til at regjeringen Solbergs integreringsløft har lagt bedre til rette for at innvandrere kommer i jobb og blir aktive deltakere i samfunnet.

Disse medlemmer fremhever at inkludering i arbeidslivet fortsatt er en av Høyre viktigste saker, og viser videre til Høyres visjon om et samfunn der alle kan delta, hvor det også legges til rette for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidsliv og dagligliv. Disse medlemmer presiserer at arbeid er en rettighet det må gjøres mer for å innfri.

Disse medlemmer peker videre på at personer som har stått lenge uten arbeid, stiller svakere i arbeidsmarkedet. Mange av de som står utenfor, opplever flere ulike barrierer for å komme i jobb, slik som helseproblemer og kompetanseutfordringer.

Disse medlemmer mener derfor at det er behov for bedre samarbeid mellom de ulike aktørene for å hjelpe flere ut i jobb, blant annet ved at siloer må bygges ned og nye løsninger prøves ut. Her må også aktører utenfor offentlig sektor slippes til for å utvikle nye og målrettede løsninger som hjelper folk ut i jobb.

Et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting

Disse medlemmer viser til at Norge står overfor et stort paradoks. Næringslivet mangler 53 000 arbeidstakere. Samtidig står over 600 000 nordmenn i arbeidsfør alder utenfor både jobb og utdanning. 250 000 av disse går ikke på helserelaterte ytelser. Disse medlemmer mener at i en tid hvor arbeidsledigheten er lav og bedriftene mangler folk, er det et behov for klok bruk av arbeidsmarkedstiltak, slik at den ledige arbeidskraften mobiliseres. Disse medlemmer peker derfor på viktigheten av at det satses på tiltak som effektivt bidrar til at flere av de som står utenfor, får en fot innenfor.

Disse medlemmer viser til at innleieandelen i Norge ligger godt under 2 pst. av den totale arbeidsstokken. Disse medlemmer mener at det må være adgang til å benytte innleid arbeidskraft, både fordi næringslivet har behov for det på grunn av sesongbaserte behov og for å inkludere flere arbeidstakere i arbeidslivet. Disse medlemmer peker på at innleie for mange er en første fot innenfor arbeidslivet, og rundt 40 pst. av ansatte i bemanningsbransjen kommer fra arbeidsledighet. På denne bakgrunn er det desto større grunn til å sette spørsmålstegn ved regjeringens innleieinnstramminger, da disse stenger en av flere veier inn i arbeidslivet.

Disse medlemmer understreker at en mest mulig effektiv forvaltning frigjør ressurser til oppfølging av dem som trenger det mest. Det er derfor viktig å automatisere og digitalisere arbeidsoperasjoner som egner seg for dette. Disse medlemmer trekker frem den vellykkede automatiseringen av foreldrepengeordningen i Nav som ble gjennomført av regjeringen Solberg. Det frigjorde nærere 200 saksbehandlere til andre saker. En målrettet satsing på IKT i arbeids- og velferdsetaten vrir flere ressurser til hjelp som er tilpasset den enkeltes behov, og som bidrar til raskere overgang til arbeid.

Disse medlemmer viser videre til at Høyres mål er et trygt og fleksibelt arbeidsliv hvor de som kan og vil jobbe, får muligheten til det. Den norske arbeidslivsmodellen hvor arbeidstaker og arbeidsgiver har et godt forhold, tjener både næringslivet, landet og den enkelte. Disse medlemmer viser til viktigheten av å ta vare på vårt trygge arbeidsliv med et velfungerende trepartssamarbeid og en høy organisasjonsgrad, som sikrer nødvendig omstilling og produktivitetsvekst.

Økonomisk og sosial sikkerhet

Disse medlemmer viser til at økonomisk og sosial sikkerhet gjennom gode velferds- og inntektssikringsordninger er viktig både for den enkelte og for arbeidslivets omstillingsevne. Disse medlemmer mener at velferdssamfunnet alltid skal stille opp for de som trenger det mest. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg i sin regjeringstid styrket samfunnets sosiale sikkerhetsnett, blant annet gjennom en stor satsing på barnefamilier og en inkluderingsdugnad i arbeidslivet.

Disse medlemmer understreker at arbeidsdeltakelse er det viktigste tiltaket for å bekjempe fattigdom og redusere forskjeller. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at velferdsordninger, insentiver til omstilling og inkludering av flere i arbeid må spille sammen. Arbeid gir inntekt og fellesskap og bedrer levekårene og livsmulighetene til enkeltpersoner og familier. Kompetanse og utdanning øker videre mulighetene på arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer peker på at utenforskap ikke bare svekker velferdsstatens bærekraft, men også forsterker fattigdomsproblemer og kan gi varige integreringsutfordringer. Videre viser disse medlemmer til Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv, som regjeringen Solberg la frem i juni i 2021. Meldingen beskriver både årsaker til at folk faller utenfor, og tiltak for å motvirke dette.

Disse medlemmer viser til at en forsterket arbeidslinje og krav til aktivitet i velferdsordningene er viktige virkemidler for å hindre utenforskap og bidra til at folk kommer inn i eller tilbake i arbeid.

Disse medlemmer viser til at en stor andel av dem som står utenfor arbeidslivet, mottar en helserelatert ytelse, som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Disse medlemmer mener at det er grunn til å bekymre seg over den samlede veksten i disse to ytelsene blant personer under 30 år i løpet av de siste 20 årene. Det er viktig at unge mennesker med svak tilknytning til arbeidslivet får rask og riktig oppfølging for å komme inn i arbeid, aktivitet eller utdanning.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har lagt vekt på å kunne kombinere trygd og arbeid. Regjeringen Solberg gjorde flere endringer i inntektssikringsordningene for å oppnå et bedre og mer målrettede stønadsløp, øke insentivene til arbeid og gjøre overgangen tilbake til arbeid enklere. Disse medlemmer viser også til at plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet for sosialhjelpsmottakere under 30 år ble innført i 2017.

Disse medlemmer peker på viktigheten av å ha et samfunn med små forskjeller. Videre mener disse medlemmer at det viktige arbeidet med å redusere fattigdom og bidra til sosial mobilitet må fortsette. Flere må inkluderes i arbeidslivet, og risikoen for at levekårsutfordringer går i arv, må reduseres.

Sikre en bærekraftig og god pensjon

Disse medlemmer viser til at Høyre vil jobbe for en pensjon som sikrer gode vilkår for pensjonistene, både for dagens pensjonister og de som kommer etterpå.

Disse medlemmer peker på at det fra 2006 ble lovfestet obligatorisk tjenestepensjon til alle arbeidstakere som tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Det er viktig at også tjenestepensjonene er utformet slik at de støtter opp under målene med pensjonsreformen samt legger til rette for mobilitet mellom privat og offentlig sektor.

Disse medlemmer mener at for å sikre økonomisk bærekraft i velferdssamfunnet og et robust og forutsigbart pensjonssystem må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid. På enkelte punkter er det imidlertid behov for å videreutvikle innretningen av pensjonssystemet for å sikre ikke bare insentiver til arbeid, men også økonomisk og sosial bærekraft.

Et sikkert og seriøst arbeidsliv

Disse medlemmer mener at et seriøst arbeidsliv er en forutsetning for lønnsomme bedrifter, trygge jobber og finansieringen av vår felles velferd. Arbeidskriminalitet bryter ned grunnmuren i velferdssamfunnet, svekker konkurransekraften blant seriøse norske virksomheter og undergraver rettighetene til arbeidstakerne.

Den enkelte arbeidstaker risikerer å måtte jobbe under uverdige forhold, og seriøse virksomheter risikerer å bli utkonkurrert av useriøse aktører som ikke forholder seg til spillereglene. Disse medlemmer mener at arbeidslivskriminalitet er tyveri fra fellesskapet. For samfunnet er konsekvensen både tapt verdiskaping, svekket grunnlag for velferd og et uverdig arbeidsliv.

Disse medlemmer viser til at kampen mot arbeidslivskriminalitet var en av regjeringen Solbergs øverste prioriteringer i arbeidslivspolitikken. Disse medlemmer viser for eksempel til at det har blitt innført straffansvar for lønnstyveri, at strafferammen i arbeidsmiljøloven ble økt fra tre til fem år, og at det ble lagt til rette for at samarbeidsetatene i større grad kan dele taushetsbelagt informasjon seg imellom. Arbeidstilsynet har også fått utvidet sitt mandat til å forfølge ulovlig innleie av arbeidskraft.

Disse medlemmer peker videre på viktigheten av den styrkede innsatsen mot arbeidslivskriminalitet gjennom regjeringen Solbergs etablering av åtte a-krimsentre rundt i landet, der personell fra Nav, politiet, skatteetaten og Arbeidstilsynet er samlokalisert.

Disse medlemmer peker på at Norge har og skal ha en høy standard på arbeidsmiljøet. Et arbeidsliv som ivaretar helse, miljø og sikkerhet, ryddige arbeidsforhold og et kunnskapsbasert forebyggende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene, vil bidra til et helsefremmende arbeidsliv. Disse medlemmer vil fremheve at dette samtidig vil ivareta et viktig konkurransefortrinn for norske virksomheter.

Disse medlemmer understreker at for å opprettholde tilliten i arbeidslivet er det av stor betydning at lover og regler følges, og at kriminelle aktører får redusert sitt handlingsrom.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre gode velferdsordninger og et bærekraftig velferdssamfunn og viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024 bygger opp under disse målsettingene.

Stimulere til arbeid og målrettede ytelser

Disse medlemmer ønsker at arbeidslivet skal være trygt, fleksibelt og familievennlig, med plass til alle. Stadig flere står utenfor arbeidslivet, og antall eldre vil øke kraftig i årene fremover. For å sikre vår velferdsmodell for fremtiden mener disse medlemmer at det er nødvendig at alle bidrar etter evne. Virkemidlene må innrettes på en måte som gjør at arbeid alltid lønner seg. Slik får den enkelte utnyttet sin arbeidsevne, både til nytte for seg selv og for samfunnet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024, jf. Innst. S (2023–2024), hvor det legges vekt på tiltak som både vil opprettholde formålet med velferdsytelsene, og som samtidig bidrar til å sikre bærekraften i ordningene fremover. Det innebærer at det ligger inne flere tiltak for å stimulere til arbeid og avvikling av flere særytelser til funksjonsfriske mennesker som i hovedsak bidrar til å forlenge utenforskap på passive ytelser. Det gjelder for eksempel tilleggsytelser til overgangsstønad for enslige forsørgere. Disse medlemmer ønsker et arbeidsliv for alle. Derfor har disse medlemmer foreslått å øke antallet VTA-plasser med 500 nye plasser.

I tillegg øker disse medlemmer bevilgningen til Funksjonsassistanse i arbeidslivet med 10 mill. kroner. Dette er for at de som står lengst bort fra arbeidslivet, skal ha mulighet til å bli en del av arbeidslivet.

Løfte alderspensjonistene

Disse medlemmer viser til at i tillegg til å målrette inntektssikringsordningene prioriterer Fremskrittspartiet å løfte alderspensjonistene. Alderspensjon skal bidra til å gi alle eldre en verdig alderdom, basert på opptjente rettigheter. Pensjonsreformen ble innført i 2011, mot Fremskrittspartiets stemmer. Reformens reguleringsmodell førte til at alderspensjonen ble underregulert med 0,75 pst., noe som resulterte i at pensjonene har tapt seg i verdi, og at pensjonistene med det har tapt kjøpekraft. Under behandlingen av Innst. 221 S (2020–2021), jf. Representantforslag 53 S (2020–2021) om et anstendighetsløft for pensjonistene, i februar 2021 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for å fjerne underreguleringen, og pensjonistene sikres nå en inntektsvekst lik snittet av lønns- og prisveksten. Disse medlemmer mener likevel at det gjenstår flere grep for å gi pensjonistene et løft for å sikre en rettferdig pensjon og gode levekår for pensjonister.

Disse medlemmer er opptatt av at de som har de laveste pensjonene, skal få økt sin pensjon. Det er svært viktig for deres hverdagsøkonomi. Disse medlemmer foreslår derfor å øke minstepensjonen med 10 000 kroner med virkning fra 1. mai 2024.

Nav-ombud

Disse medlemmer er dypt bekymret over antallet personer som må oppsøke hjelp for å få ekstern hjelp i sitt møte med Nav. Disse medlemmer viser til Innst. 408 S (2020–2021), jf. Representantforslag 21 (2020–2021) om Nav-ombud, og er ikke fornøyd med at dette fortsatt ikke er på plass. Disse medlemmer er bekymret over betydningen dette har for den enkelte bruker, som ikke får hjelpen de har krav på. Disse medlemmer merker det stadig større behovet for hjelp til å forstå vedtak og regler i Nav, i tillegg til behovet for hjelp til møter med Nav. Det er bekymringsfullt at regjeringen ikke tar dette på alvor.

Disse medlemmer vil da påpeke at det allerede finnes organisasjoner som hjelper disse menneskene i deres møte med Nav. Dette er organisasjoner som har ansatte som har god kunnskap om Nav.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ordning, slik at organisasjoner som bistår mennesker i sitt møte med Nav, får nødvendige finansiell støtte frem til Nav-ombudet blir etablert.»

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås en økning på 2 125 mrd. kroner til arbeidsliv og velferd. Den kraftige økningen handler om å forebygge at folk blir kastet ut i fattigdom i møte med økende priser på mat, strøm og drivstoff, bekjempe økende ulikhet og sikre at minsteytelsene er til å leve av. I tillegg er disse medlemmer opptatt av å skape et tryggere arbeidsliv som inkluderer flere og styrker sikkerhetsnettet til de som er syke, uføre og arbeidsløse.

Trygghet i utrygge tider

Disse medlemmer viser til at mange nordmenn opplever at dyrtiden har bitt seg fast. Det blir dyrere å leve. Mange har mistet sin økonomiske trygghet og har ikke lenger råd til de viktigste tingene. Folk med jobb står i matkø. Når alle får det verre, er det de med minst fra før som rammes hardest. Derfor er disse medlemmer opptatt av å sikre folk i dyrtiden. I utrygge tider må det finnes trygghet i fellesskapet.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås å øke minstesatsen for uføretrygd med 7 500 kroner, øke minstesatsen for AAP-mottakere med 7 500 kroner og øke minstepensjonen med 4 000 kroner. Disse medlemmer mener at arbeidslinjen i årevis har utgjort en blind tro på at lavere ytelser og krav til aktivitet kan sørge for at både fattige og syke kan komme ut i jobb. Allikevel vet man at folk blir fattige av å være syke og syke av å være fattige, og derfor trenger vi en ny kurs hvor sosiale ordninger og ytelser sørger for at folk ikke blir fattige dersom de skulle bli syke eller skadet.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024 hvor det forslås å styrke Arbeidstilsynets arbeid mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, for å sørge for at de som utnytter arbeidstakere, skal bli tatt og straffet for det.

Et mer inkluderende arbeidsliv

Disse medlemmer mener at kortere arbeidstid er nødvendig for mer rettferdig fordeling av helse, fritid og inntekt, og at kampen for heltid og redusert arbeidstid henger tett sammen. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås en bevilgning på 60 mill. kroner til en søknadsbasert ordning for erfaringer med kortere arbeidstid. Disse medlemmer mener at det også er viktig at flere enn i dag får delta i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at det bør prioriteres flere VTA-plasser for å få et mer inkluderende arbeidsliv hvor flere kan delta, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås en økning på 500 nye VTA-plasser, til totalt 1 000.

Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt er bekymret for vanlige folks økonomi i møte med raskt voksende priser på nødvendighetsvarer. Dette medlem viser til at Forbruksforskningsinstituttet SIFOs undersøkelse gjennomført i august 2023 viste at halvparten av befolkningen ikke har økonomisk trygghet. Siden i sommer 2023 har renten blitt hevet flere ganger, og strømprisen har økt, og det er derfor grunn til å frykte at situasjonen er minst like ille nå. Frivillige melder også om økt pågang fra folk som trenger hjelp til å sette mat på bordet.

Dette medlem mener at velferdsstatens laveste ytelser er for dårlige til at de som mottar dem, får leve et verdig liv. Minstesatsene i pensjon, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP) ligger godt under EUs fattigdomsgrense. Dette medlem mener man ikke skal bli fattig i Norge bare fordi man blir syk eller gammel.

Dette medlem mener at velferdsstatens minsteytelser må heves betraktelig de neste årene, slik at det ikke blir nødvendig for mennesker som mottar full pensjon, uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger, å søke nødhjelp hos Nav eller stille seg i matkø hos frivillige organisasjoner. Dette medlem mener det er en fallitterklæring for den norske velferdsstaten at det i dag ikke er mulig å overleve på slike ytelser.

Dette medlem mener at det ikke er arbeidsfolk, trygdede og pensjonister som skaper press i økonomien og økt prisvekst. Tvert imot har det vært reallønnsnedgang og svak realinntektsutvikling for mange de siste årene. Dette medlem mener at det er mulig å løfte de som mottar velferdsstatens minsteytelser, opp til et nivå som er godt nok til å leve av, uten at det vil føre til økt inflasjon. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024), der et betydelig løft for de som har minst, er gjennomført uten å øke bruken av oljepenger i Norge.

Dette medlem viser til Rødts forskjellskrisepakke i vårt alternative statsbudsjett for 2024, og at Rødt foreslår en økning av minsteytelser i velferdssystemet på 12 000 kroner neste år. Det gjelder pensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, studiestøtte, dagpenger, sosialhjelp, overgangsstønad, engangsstønad, introduksjonsstønad, tiltakspenger og kvalifiseringsstønad. Økningen skal skje allerede fra 1. januar 2024 for å sikre at de som trenger det, får hjelp gjennom vinteren.

Dette medlem mener videre at uføre og andre på offentlige stønader ikke bør hindres i å hjelpe seg selv. Derfor mener dette medlem at fribeløpet i uføretrygden bør heves. Dette medlem viser til at fribeløpet heves til 1 G i Rødts alternative statsbudsjett for 2024.

Dette medlem er bekymret for at arbeidsløsheten skal stige. Positive tiltak som økning i antall tiltaksplasser og antall VTA-plasser vil kunne hjelpe flere inn i arbeidslivet. Derfor foreslår Rødt å øke antall tiltaksplasser med 1 000 sammenlignet med regjeringens forslag. Vi foreslår i tillegg å øke varig tilrettelagte arbeidsplasser med 500 ekstra plasser og foreslår 100 flere stillinger i Nav for å styrke saksbehandlingen. For å trygge folk som av ulike grunner ikke jobber, og fordi det er særlig krevende å miste jobben og gå ned i inntekt i dyrtiden vi er inne i, foreslår vi å heve dagpengesatsen fra 62 pst. til 66 pst., slik at kompensasjonsgraden er den samme som for uføretrygd.

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg gjorde en rekke kutt i ulike velferdsordninger, blant annet i AAP-ordningen, i brillestøtten til barn og i barnetillegget til uføre. Mange av disse kuttene er nå rettet opp, og dette medlem vil rose regjeringen Støre for å ha styrket velferden på disse områdene. Men dette medlem mener ryddejobben enda ikke er ferdig. Dette medlem viser blant annet til at unge AAP-mottakere fremdeles må nøye seg med en sats som ligger langt under det som det er mulig å leve av. Rødt foreslår å øke satsen på arbeidsavklaringspenger betydelig for folk over 22 år, styrke brillestøtteordningen og reversere usosiale kutt i pensjonssystemet.

Dette medlem mener at det norske trygdesystemet og arbeids- og velferdsetaten i for stor grad er preget av mistillit. Dette medlem viser til at mange som er i nø,d heller velger å oppsøke frivillige organisasjoner enn arbeids- og velferdsetaten. Blant annet på denne bakgrunn mener dette medlem at velferdsstaten må bruke mindre tid på kontroll og mer tid på å hjelpe folk. Derfor foreslår Rødt å kutte den rådgivende overlegetjenesten i Nav. Nav burde kunne stole på fastlegene og trenger ikke egne leger. Vi vil også avvikle forsøksprosjektet med en egen lavere trygdelønn.

Dette medlem er bekymret for tilstanden i deler av norsk arbeidsliv, der useriøse aktører og arbeidslivskriminelle i for stor grad får drive i fred. Regjeringen Støre har gjort en rekke viktige grep for å sikre arbeidsfolks trygghet de siste årene. Men dette medlem er bekymret for at disse grepene ikke vil bli fulgt godt nok opp i praksis. Dette medlem viser til at Arbeidstilsynet, som over tid har måttet tåle betydelige kutt i sine budsjetter, har fått flere oppgaver. Oppgavene må følges opp med midler, og derfor foreslår Rødt å øke bevilgningene til Arbeidstilsynet og Fair Play Bygg Norge med til sammen 48,6 mill. kroner og styrke påtalemyndighetens arbeid med arbeidslivskriminalitet med 25 mill. kroner.

Oppsummering av fraksjonenes standpunkt under rammeområde 7

Oppsummeringstabellen viser kun avvik i forhold til Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2023–2024).

Programkategori 09.00 Administrasjon

Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Det foreslås bevilget 281,755 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 268,234 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Det foreslås bevilget 499,135 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 449,405 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til at kapitlet omhandler investeringer i forskning og annen kunnskapsutvikling som skal bidra til god forståelse av hvordan samfunn, arbeidsmarked og arbeidsliv utvikler seg, samt bidra til treffsikker politikk og utvikling av gode og effektive tjenester og tiltak i møtet med store samfunnsutfordringer.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at deler av midlene er bundet opp i inngåtte avtaler og aktivitet som videreføres i 2023. Det omfatter blant annet innhenting av statistikk og analyser for å belyse status, utviklingstrekk og utfordringer på departementets ansvarsområder, pågående evalueringer, forskningsavtaler og internasjonalt samarbeid om utvikling og utveksling av kunnskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere bevilgningen til arbeidsorientert uføretrygd. Flertallet foreslår derfor at kap. 601 post 21 reduseres med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg startet det forberedende arbeid med å vurdere et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd. Dette ble lanserte som et eget tiltak i Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv. Disse medlemmer har støttet regjeringens videre arbeid med et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye unge uføre. Bakgrunnen for satsingen var at andelen uføretrygdede i befolkningen har økt over tid, og at utviklingen er særlig bekymringsfull blant unge. Disse medlemmer er derfor svært kritisk til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i budsjettforliket for 2024 har kommet til enighet om å kutte bevilgningen til arbeidsorientert uføretrygd.

Disse medlemmer peker på at Navs driftsbevilgning ble foreslått økt med 30 mill. kroner i 2023 til implementering av forsøket. Disse medlemmer viser til at målgruppen for forsøket har vært unge under 30 år som ellers ville fått 100 pst. uføretrygd. Disse medlemmer viser til at forsøket skiller seg fra dagens ordning med gradert uføretrygd, der uføreytelsen kombineres med deltidsarbeid på helt ordinære arbeids- og lønnsvilkår. Disse medlemmer mener at forsøket ville bidratt med ny kunnskap om hvordan man best mulig kan inkludere flest mulig unge med helseutfordringer i arbeid.

Disse medlemmer peker på at formålet med forsøket var å legge til rette for at flere kan kombinere arbeid og trygd, og at alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Disse medlemmer viser videre til at sysselsettingsutvalget, i NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring — Tiltak for økt sysselsetting, påpekte at en hovedutfordring med dagens uføreordning er at den legger for liten vekt på etterspørselssiden i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener derfor det er feil å kutte i et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd som kan mobilisere arbeidsgivere til å ansette flere unge personer med helseutfordringer som potensielt har mange år foran seg i arbeidslivet.

Disse medlemmer peker på at det viktigste for å forhindre ungt utenforskap er å bidra til at unge mennesker, også de med helseutfordringer, kommer i ordinært arbeid. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 tar denne problemstillingen på alvor og ikke forhandler bort verdifulle virkemidler til å hjelpe flere i arbeid.

Videre mener disse medlemmer at det er viktig at regjeringen innfører en aktivitetsreform for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, og viser til Stortingets behandling av Innst. 15 S (2022–2023), jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Post 23 Tiltak for redusert deltid og økt heltidsandel

Komiteen viser til at den treårige satsingen for perioden 2023–2025 med søkbare midler for gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid videreføres.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at hovedregelen i norsk arbeidsliv er og skal være hele, faste stillinger. Det er viktig å aktivt jobbe for å redusere ufrivillig deltid. Disse medlemmer peker på at under regjeringen Solberg avtok andelen deltidsansatte fra 26,4 pst. i 2013 til 24,6 pst. i 2020. Fra 2013 til 2020 ble det 90 000 flere heltidssysselsatte kvinner, ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen – Statistisk Sentralbyrå (AKU). I samme periode sank andelen deltidssysselsatte kvinner fra 40 pst. til 35 pst.

Disse medlemmer merker seg at heltidspotter først ble utlyst 1. september 2023 med søknadsfrist 31. oktober 2023. Disse medlemmer mener at en søkbar pott til gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid ikke er veien å gå. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble gjennomført ulike prosjekter og holdningsskapende tiltak mot ufrivillig deltid, særlig i helse- og omsorgssektoren. Et eksempel på dette er heltidserklæringen «Det store heltidsvalget» fra 2013, som ble fornyet i 2018 og 2021. Heltidserklæringen er signert av KS, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Delta og Fellesorganisasjonen, som alle har forpliktet seg til å jobbe for å redusere deltidsarbeid og utvikle heltidskultur i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Det er videre gjennomført flere prosjekter som har fokusert på alternative tilnærminger til organisering av turnus, for eksempel langvakter, bemanningsenheter og flerpoststillinger. Disse tiltakene har hatt effekt.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen Solberg, i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund i august 2021, tok initiativ til å intensivere arbeidet for mer heltid og mindre sykefravær i helsesektoren. Daværende helseminister, Bent Høie fra Høyre, tok til orde for å instruere helseregionene om å gjøre flere deltidsstillinger til heltidsstillinger, i tillegg til å nedsette et partssammensatt utvalg som skulle legge frem løsninger for å få en heltidskultur i helse- og omsorgstjenestene. Utvalgets mandat skulle være å se heltid i sammenheng med behovet for bemanning, fremtidsrettet arbeidsdeling mellom ulike profesjoner, redusert vikarbruk og en turnus som tar hensyn til behovet for balanse mellom arbeid og fritid. En bemanningsnorm er ett av virkemidlene utvalget kunne vurdere. På grunn av regjeringsskiftet kort tid etter rakk ikke daværende helseminister å nedsette utvalget. Disse medlemmer håper regjeringen vil følge opp dette initiativet.

Det vises videre til Stortingets behandling av Innst. 53 L (2022–2023) jf. Prop. 133 L (2021–2022), der disse medlemmer fremmet følgende forslag:

«‘Stortinget ber regjeringen instruere helseregionene til å intensivere arbeidet med å øke deltidsstillinger til heltid.’

‘Stortinget ber regjeringen sette ned et partssammensatt utvalg, med blant andre Norsk sykepleierforbund, som skal legge frem løsninger for å få en heltidskultur i helse- og omsorgstjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten.’»

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024), hvor kap. 601 post 23 ble foreslått redusert med 15,09 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre mener arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører bør ytterligere forsterkes. Et viktig bidrag i arbeidet med å avdekke og bekjempe slik kriminalitet gjøres av bransjene selv, og et godt eksempel på dette er Fair Play Bygg. Disse medlemmer støtter derfor bevilgningen til organisasjonen.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Det foreslås bevilget 429,079 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 335,805 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker viktigheten av å sikre at Nav er tilgjengelig og brukervennlig, og har et mål om at brukeren ikke skal måtte gi samme opplysninger til forvaltningen mer enn én gang. Disse medlemmer viser derfor til at regjeringen Solberg prioriterte bevilgninger til utviklingstiltak og betydelig modernisering av etaten, og at dette arbeidet må fortsette.

Kap. 605 og 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Det foreslås bevilget 14 327,940 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 13 266,625 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Likeledes foreslås det 36,524 mill. kroner under kap. 3605 for 2024, jf. Prop 1 S (2023–2024), mot 34,985 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg startet inkluderingsdugnaden. Den gikk ut på at folk med funksjonsnedsettelser, hull i CV-en og folk som av ulike grunner sto utenfor arbeidsmarkedet, skulle inkluderes bedre og hjelpes ut i jobb.

Disse medlemmer viser til at ungdom i nedgangstider rammes hardere enn andre grupper. De har mindre arbeidserfaring, ansiennitet og løsere tilknytning til arbeidsmarkedet. Disse medlemmer fremhever derfor viktigheten av regjeringen Solbergs ungdomsinnsats. Den har bidratt til at unge raskere får hjelp fra Nav til å komme i arbeid eller utdanning ved at alle unge under 30 år følges opp personlig etter åtte uker uten arbeid, utdanning eller aktivitet. Som en del av satsingen prioriterte man blant annet kompetansegivende tiltak for unge, tilskudd til tusenvis av sommerjobber for utsatte unge og igangsetting av IPS Ung for unge med psykiske helseproblemer.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har lansert sin videreføring under fanen «ungdomsgaranti». Disse medlemmer støtter en videre satsing og mener det er viktig at den blir fulgt med konkret innhold, samt at satsingen videreføres med full styrke i årene som kommer.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs satsing med å inkludere flere i arbeidslivet, og at man i den anledning økte antall varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) med om lag 3 000, som Høyre i fortsettelsen har fulgt opp i sine alternative budsjetter, herunder med 1 000 plasser i 2023.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024 hvor det, som en del av Høyres jobbpakke, foreslås 500 ny VTA-plasser. Økningen er ment som et tillegg til plassene regjeringen har forpliktet seg til i opptrappingsplanene.

Disse medlemmer viser til at regjeringens egen kartlegging, som svar på dette partiets og flertallets anmodningsvedtak i Stortinget, stadfester et behov på mellom 900 og 1 900 nye VTA-plasser årlig. Disse medlemmer ser det som positivt at regjeringen omsider har kommet med en forpliktende opptrappingsplan for å øke antall plasser. Disse medlemmer mener allikevel at satsingen skulle vært sterkere for å sikre deltakelse i arbeidslivet for flere. Alle har noe å bidra med, og det er politikernes ansvar å legge forholdene til rette.

Disse medlemmer merker seg at i forbindelse med de senere års opptrapping av varig tilrettelagt arbeid har mye av veksten kommet i varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv (VTA-O). Disse medlemmer mener det er positivt at flest mulig kan delta i det ordinære arbeidslivet. Samtidig er det viktig at antall plasser økes også i varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S), slik at også de som står lengre unna det ordinære arbeidslivet, kan få bidra med sine evner og kompetanse.

Disse medlemmer noterer seg at mens varig tilrettelagte arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S) følges opp av tiltaksbedrifter, følges personer i VTA-O-tiltaket opp av Nav. Disse medlemmer viser videre til kartleggingen gjort av Oxford Research, på bestilling fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Her kommer det frem at VTA-O ofte har lav prioritet i Nav, både hva angår rekruttering av arbeidsgivere som ønsker å ansette, og graden av oppfølging av den enkelte VTA-O-arbeidstaker.

Disse medlemmer registrerer samtidig at ideelle aktører som HELT MED har vist at flere med nedsatt funksjonsevne og andre innenfor VTA-målgruppen kan jobbe i ordinært arbeidsliv, med noe bedre oppfølging overfor både arbeidstaker og arbeidsgiver. Disse medlemmer mener det er mulig å få enda større dynamikk inn i VTA-O-tilbudet ved at også andre aktører enn Nav, eksempelvis vekst- og attføringsbedriftene og HELT MED, får ansvar for oppfølgingen. Disse medlemmer legger til grunn at det vil gi et mer sømløst tilbud, men også en større overgang til ordinært arbeid. Det kan frigjøre ledig kapasitet i VTA-S, til folk som i dag er i kø.

Disse medlemmer viser til Vedtak 407 og 409, 3. mars 2022, som regjeringen opprinnelig foreslo å følge opp med et forsøksprosjekt i utvalgte fylker. Disse medlemmer understreker, i likhet med det Stortinget den gang gjorde, at det ikke var en tilfredsstillende oppfølging. Den tilrettelagte oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen. Disse medlemmer mener det derfor er på høy tid at regjeringen i årets statsbudsjett endelig vil følge opp Stortingets vedtak med nødvendige regelendringer og en varig oppfølging. Regjeringens gjennomføringsplan er imidlertid i overkant treg. Disse medlemmer ser seg derfor nødt til å følge med på at tempoet holdes oppe, og at implementeringen denne gang skjer i tråd med stortingsflertallets intensjon.

Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om å styrke tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde ved å øke antallet fast ansatte tolker i Nav. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen Solberg over flere år gikk inn for å øke antallet fast ansatte tolker. Satsingen var ment å bedre kvaliteten i tolketjenestene, samt gi økt forutsigbarhet for brukerne og bedre muligheter for å ivareta prioriterte oppdrag.

Disse medlemmer mener det er positivt at bevilgningen til fast ansatte tolker økes, men stiller seg undrende til regjeringens kutt i frilanstolker. Det er viktig at brukerne har et tilbud som også er tilgjengelig etter ordinær arbeidstid og gir den nødvendige fleksibilitet til å leve et godt, fullverdig liv. Disse medlemmer viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, hvor det er foreslått å annullere regjeringens foreslåtte kutt. Disse medlemmer mener også det er grunn til å undersøke hvordan tjenesten kan bli mer brukervennlig og forutsigbar for brukerne.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere bevilgningen til arbeidsorientert uføretrygd. Flertallet foreslår derfor at kap. 605 post 1 reduseres med 113 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre er svært kritisk til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i budsjettforliket for 2024 har kommet til enighet om å kutte bevilgningen til arbeidsorientert uføretrygd.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024), hvor kap. 605 post 1 ble foreslått redusert med 187,2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024), hvor det på kap. 605 post 1 settes av midler til 100 flere stillinger i Nav for å styrke saksbehandlingen. I tillegg settes det av 20 mill. kroner til å ansette flere tolker, kuttes i den rådgivende legetjenesten i Nav og kuttes i prøveprosjektet om arbeidstilpasset trygd. Totalt foreslås det å redusere kap. 605 post 1 med 138 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at Nav-brukere blir omfattet av et ombud. Disse medlemmer er glad for at Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for dette i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 254 S (2019–2020), jf. Representantforslag 56 S (2019–2020). Hensikten er å bedre rettssikkerheten for brukere og kvaliteten på avgjørelser i arbeids- og velferdsforvaltningen. Feil i saksbehandlingen kan få store konsekvenser for dem som rammes. En ombudsordning for dette området vil kunne både ivareta brukere og bidra til nødvendige forbedringer i forvaltningen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at dette kommer på plass raskt, og at ordningen blir ubyråkratisk og brukervennlig. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024, jf. Innst. 15 S (2023– 2024), hvor kap. 605 post 21 økes med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer har også lagt merke til Navs mange programmer for å komme i jobb. Dette er, etter disse medlemmers syn, uoversiktlig, og personer ender ofte opp med å måtte fullføre flere programmer. Disse medlemmer mener heller Nav, sammen med personer som ønsker å jobbe, men som er på utsiden, må få ett skreddersydd program for seg.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en forenkling av Navs programmer for å komme i jobb til å bli en tjeneste der man kan skreddersy et løp for den enkelte, med mål om fast jobb.»

Kap. 606 Trygderetten

Det foreslås bevilget 120,530 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 104,955 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Programkategori 09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

Kap. 611 Pensjoner av statskassen

Det foreslås bevilget 17,8 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 16,5 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 10 320 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 10 056 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Stortingets behandling av Innst. 519 L (2020–2021), jf. Prop. 138 L (2020–2021) Endringer i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. og lov om pensjonsordningen for sykepleiere (fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrense), der det ble vedtatt å fjerne fratredelsesplikten for offentlig ansatte med særaldersgrenser, slik at nær en tredjedel av ansatte i offentlig sektor kan velge selv om de vil jobbe etter aldersgrensene, og ikke være prisgitt arbeidsgivers avgjørelse. Disse medlemmer viser videre til Prop. 1 S (2023–2024) der regjeringen skriver:

«Opphevelsen av plikten til å fratre ved særaldersgrense innebærer ingen endringer i rettighetene til pensjon for personer med særaldersgrense.»

Disse medlemmer merker seg at dette sitatet står i sterk kontrast til retorikken som føres av enkelte partier når særaldersgrenser debatteres. Disse medlemmer stiller seg undrende til regjeringens ønske om å reversere lovendringen som fjerner plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense, slik det er nedfelt i Hurdalsplattformen. Disse medlemmer mener at samfunnsutviklingen har medført at det er på høy tid å tilpasse reglene for særaldersgrenser til dagens samfunn. Vi forventes å leve lenger, og dermed er det naturlig å anta at vi også er arbeidsdyktige i høyere alder enn tidligere.

Disse medlemmer viser videre til Stortingets behandling av Innst. 363 L (2021–2022), jf. Representantforslag 206 L (2021–2022) om å fjerne plikten til å gå av med særaldersgrense i Forsvaret, som beklageligvis ikke fikk flertall. Disse medlemmer viser til en spørreundersøkelse, arrangert av Forsvarets forskningsinstitutt, der åtte av ti svarte at de kunne tenke seg en fortsatt militær karriere om det hadde vært mulig. Videre sier om lag to tredjedeler av de militære særalderspensjonistene at de benytter seg av muligheten til å forlenge arbeidskarrieren enten heltid eller deltid andre steder.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 152 fra finanskomiteen/Høyres fraksjon av 16. oktober 2023 at en oppheving av fratredelsesplikten i Forsvarsloven vil kunne redusere utbetalingene.

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024), hvor kap. 612 post 1 ble foreslått redusert med 0,9 mill. kroner.

Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 1 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Kap. 2470 og 5470 Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 197,327 mill. kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), mot 125,945 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2023.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.