Representantforslag om å bevare og restaurere økosystemet i Oslofjorden

Status for Oslofjorden i dag

Miljøtilstanden i Oslofjorden er alvorlig. Utfordringene har vært kjent lenge, og flere regjeringer har utredet og iverksatt tiltak uten å løse problemet. I august 2023 skrev en gruppe forskere fra blant annet Universitetet i Oslo (UiO), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Havforskningsinstituttet (HI) og Universitetet i Agder (UiA) at de ser tegn til at økosystemet i fjorden kollapser. En statusrapport for arbeidet med å ta vare på fjorden konkluderte høsten 2023 med at arbeidet går for sent på alle områder. I Havforskningsinstituttets rapport «Evaluering av tiltak for vern av kysttorsk i sør» heter det at:

«Vi ser i våre data ingen tegn til at bestandssituasjonen for torsk er endret i indre Skagerrak, ytre- og indre Oslofjord siden tiltak ble innført i 2019.»

I mars 2024 ga regjeringen tillatelse til en tredobling av nitrogenutslippene fra sprengstoffprodusenten Chemring Nobel i Asker. Både fagfolk og miljøbevegelse mener nå at det haster å iverksette nye tiltak.

Oslofjorden og indre Skagerrak hadde i utgangspunktet et rikt og produktivt økosystem som la grunnlaget for en omfattende fiskerinæring og -industri. På midten av forrige århundre la brislingfisket i fjorden grunnlag for flere enn40 hermetikkfabrikker rundt fjorden. Torskefisket har historisk sett vært rikt, men er i dag redusert med 86 pst. sammenliknet med tidligere. Det var også gode bestander av andre arter rovfisk som sei, lyr, hvitting, diverse flyndrearter m.m. Forslagsstillerne er ikke kjent med eksakte tall, men alle disse bestandene er sterkt redusert.

Svekkelsen av økosystemet i Oslofjorden har pågått i mange tiår. Tidligere store industriutslipp, utslipp fra avløpssystemene rundt fjorden, avrenning fra jordbruket, overfiske, bunntråling, nedbygging, mudring og utfylling av strandsone, gruntområder og yngleområder for fisk er sentrale årsaker. I løpet av de siste ti–femten årene har krisen blitt mer akutt og synlig, noe som blant annet skyldes at negativ samvirkning mellom overfiske og nitrogenforurensing gir en selvforsterkende svekkelse av økosystemet. Denne effekten beskrives slik i den nevnte statusrapporten fra 2023:

«Overfiske av rovfisk har bidratt til at bestandene av mindre fisk som kutlinger og leppefisk øker. Dette fører til at beitetrykket blir høyt på de artene (eks. småkreps og snegl) som skulle holdt tang-/tareplanter/ålegras fri for påvekstalger, såkalt lurv. Når lurven har stor tilgang på næringssalter, og bestanden av beitere er lav, vil lurven etter hvert overta, og til slutt kvele tang-/tareplantene/ålegraset.»

Ytterligere og unødvendig beskatning/belastning skjer gjennom spøkelsesfiske fra et svært høyt antall fiskeredskap som årlig mistes i Oslofjorden, og som fortsetter å fiske uten å brytes ned.

Eksisterende tiltak

Et generelt forbud mot torskefiske ble innført i Oslofjorden (fra svenskegrensa til Agder) i 2019. Yrkesfiskere har delvis dispensasjon fra forbudet, og det er uklart hvor godt forbudet virker når det gjelder fritidsfiske. I 2021 lanserte regjeringen en «helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden» (Oslofjordplanen). I planen omtales tiltak fordelt på syv innsatsområder. Planen beskriver blant annet tiltak for reduksjon i nitrogenutslipp fra avløpssystemer, avrenning fra jordbruket, tiltak mot miljøgifter og tiltak for å ta bedre vare på verdifulle arealer. Planen inneholder ikke konkrete tiltak for å stanse den alvorligste gjenværende direkte beskatningen av fjordens økosystem, som fiske og bunntråling. Et punkt om å vurdere strengere regulering av bunntråling har ennå ikke blitt fulgt opp.

Nye tiltak – en ny fase av Oslofjordplanen

Dessverre tilsier ingen tilgjengelig faglig dokumentasjon eller evaluering at nåværende Oslofjordplan og -tiltak vil være tilstrekkelig til å stoppe svekkelsen av Oslofjordens økosystem og bygge systemet opp igjen. Når det politiske målet, erklært av både nåværende og forrige regjering, er å bygge opp igjen Oslofjorden, må oppdatert fagkunnskap legges til grunn for en ny fase av planen.

Når et økosystem er sterkt svekket og må bygges opp igjen, finnes ingen helt presis kunnskap om akkurat hvilke tiltak som vil ha størst effekt. De mest sannsynlig effektive tiltakene vil være å beskytte økosystemets viktigste biologiske faktorer og funksjoner og gi dem mulighet til å bygge seg opp igjen. Å fortsette beskatning av og inngrep mot slike økosystemelementer som allerede er sterkt presset, gir erfaringsmessig dårlig resultat. Det kreves dermed politisk vilje til generell beskyttelse av store fiskearter og mangfoldet av arter, og av viktige naturtyper i sjøen og viktige leveområder i tilstrekkelig omfang.

Forslagsstillerne viser til faglige evalueringer av handlingsplanens resultater til nå, som tilsier at det må iverksettes mer konkrete, planmessige og forpliktende tiltak for å kunne håpe på positiv effekt. Faglige råd tilsier klart at både fritidsfiske og kommersielt fiske og bunntråling må stanses i store deler av fjorden til bestandene tydelig har bygget seg opp igjen og kan tåle ny beskatning. Hovedprinsippet for forvaltningen av fjorden må bli at gjenværende bestander av svekkede arter/bestander fredes og at andre arter også unntas fra beskatning slik at de er tilgjengelige som mat/ressurs for oppbygging av større og sterkere rovfiskbestander enn i dag. Havforskningsinstituttet har i rapporten «Evaluering av tiltak for vern av kysttorsken i sør» slått fast at

«ethvert bestandskompleks bestående av kraftig reduserte bestander vil være svært sårbart for ethvert fisketrykk.»

Forslagsstillerne viser videre til at Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (naturavtalen), som Norge har signert, generelt peker på behovet for betydelig økt marint arealvern og beskyttelse av marine habitater. I avtalen står det at det skal igangsettes restaurering av 30 pst. av den forringede naturen innen 2030, og at 30 pst. av havet skal beskyttes gjennom «ecologically representative well-connected and equitably governed systems of protected areas (PA) and other effective area-based conservation measures».

Et grunnleggende prinsipp i avtalen er at et representativt utvalg av naturen skal vernes. Avtalen understøtter dermed at i et spesielt hardt presset område som Oslofjorden, der behovet for restaurering er stort, bør arealvern være et selvsagt tiltak i langt større grad enn i dag. De eksisterende verneområdene i Oslofjorden er for små og oppfyller i liten grad internasjonale krav til verneområder. Naturavtalens mål om 30 pst. vern og 30 pst. restaurering må være et minstekrav for det videre arbeidet med å ta vare på Oslofjorden og indre Skagerrak, og har støtte i ferske, norske havvitenskapelige publikasjoner. Basert på de gode erfaringene med marine verneområder konkluderer de norske havforskerne:

«We thus strongly support the call for inclusion of 30% of Skagerrak coastal waters in effectively protected areas.»

Forslagsstillerne viser også til statusrapporten fra Oslofjordrådet og Miljødirektoratet fra 2023, som anbefaler følgende generelle tiltak:

• Næringstilførsler fra avløp og jordbruk må reduseres.

• Rovfiskbestandene må gjenoppbygges, det bør innføres flere nullfiskeområder og utfasing av bunntråling bør vurderes.

• Unngå nedbygging av strandsone og gruntvannsområder som er viktige beite- og oppvekstområder for fiskeyngel og sjøfugl.

Forskere fra blant annet UiO, NMBU, HI og UiA har lagt frem 11 forslag for å bygge opp igjen økosystemet i Oslofjorden. Forskerne foreslår blant annet etablering av større fredningsområder der fisk og vegetasjon er beskyttet mot både bunntråling og fiske, inkludert stans i bunntråling i nasjonalparkene og Indre Oslofjord. De foreslår også totalfredning av torsk, en restaureringsplan for tapte habitater, maksimumsmål for viktige arter og sterkere tiltak mot avrenning fra avløp og jordbruk. Forskerne skriver blant annet at:

«For gjenoppbygging av torsk og/eller andre fiskearter som kan bidra med sin funksjon som toppredatorer i økosystemet peker beste tilgjengelige kunnskap på opprettelse av strengt vern i permanente nullfiskeområder som det mest effektive tiltaket. Økte bestander av toppredatorer vil kunne bidra til å gjenoppbygge robuste økosystemer og avhjelpe problemet med ‘gjengroing’.»

Det tiltaket som tillegges størst faglig og politisk vekt i nåværende arbeid av Oslofjordplanen er reduksjon av nitrogentilførsel til fjorden. Dette er en svært viktig forutsetning for langsiktig gjenoppbygging av forutsetningene for Oslofjordens økosystem, og det er varslet og tildels igangsatt viktige tiltak. Samtidig er det klart at arbeidet for å redusere nitrogenproblemet mangler flere avgjørende forutsetninger for å lykkes. De viktigste er mer konkrete mål for utslippsreduksjon og tilstand i fjorden, delmål og rekkefølge på tiltak, og lokale og statlige finansieringsplaner. Tilstrekkelige tiltak mot nitrogen i Oslofjorden blir svært store, dyre og tidkrevende, og det er desto mer nødvendig at de inngår i en konkret plan.

Forslagsstillerne mener Stortinget bør lytte til faglige råd om hvilke tiltak som trengs for å redde Oslofjorden.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å etablere nye bunntrålfrie soner i Oslofjorden og indre Skagerrak, inkludert trålforbud i Indre Oslofjord, i nasjonalparkene og i deler av Ytre Oslofjord og indre Skagerrak.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen etablere et nettverk av nullfiskeområder i Oslofjorden og indre Skagerrak som også omfatter fritidsfiske og som inkluderer anadrom fisk, viktige historiske gyte- og oppvekstområder og korridorer for gytevandringer.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen etablere et nettverk av verneområder for tang, tare, ålegress og andre viktige habitater som utgjør oppvekst- og beiteområder for fisk, i Oslofjorden og Indre Skagerrak.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen totalfrede torsk i alle typer fiskerier i dagens fredningsområde for torsk fra svenskegrensen til Agder.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen utrede brislingens betydning for økosystemet i Oslofjorden og raskt iverksette tiltak for å styrke brislingbestanden, herunder nødvendige justeringer i fiskekvotene og innføring av fjordlinjer.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen innføre maksimumsmål for fangst av viktige arter fisk, som storvokste og langlivete toppredatorer.

7. 7

   Stortinget ber regjeringen utrede et generelt forbud mot ikke-nedbrytbare fiskeredskaper, slik at tapte fiskeredskaper ikke fortsetter å «spøkelsesfiske».

8. 8

   Stortinget ber regjeringen innføre helårig fredning av kveite og andre dypvannsfisk i en betydelig del av Skagerrak.

9. 9

   Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2025 legge frem forsterkede tiltak for å redusere nitrogenavrenning og næringsbelastning fra bekker, elver og vassdrag, herunder restaurering av kantsonevegetasjon.

10. 10

    Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2025 skjerpe tiltakene for å redusere nitrogenutslippene fra avløp i Oslofjordens nedbørsfelt, herunder sette strengere tidsfrister for etablering av renseanlegg og bidra med et betydelig større statlig tilskudd til berørte kommuner.

11. 11

    Stortinget ber regjeringen etablere et registreringssystem for fritidsfiskere i saltvann etter samme mønster som i fiske etter anadrom laksefisk og hummerfiske.

12. 12 Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med å ta vare på Oslofjorden ledsages av følgeforskning som gir best mulig kunnskapsgrunnlag for vellykket oppbygging av økosystemene over tid.

13. 13

    Stortinget ber regjeringen etablere en kompensasjonsordning for fiskere som må legge om eller sette virksomheten på pause som følge av nye miljøreguleringer. Ordningen skal inkludere støtte til utvikling av nye skånsomme fangstmetoder som rekeruser.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Dokument 8:146 S (2023–2024) Representantforslag om å bevare og restaurere økosystemet i Oslofjorden.

Komiteen viser til uttalelse i saken fra fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss, datert 16. april 2024. Uttalelsen er vedlagt denne innstillingen. Komiteen viser også til den skriftlige høringen, hvor komiteen mottok tre høringsinnspill.

Komiteen viser til at Oslofjorden er et svært viktig område for mange, både for dem som har fjorden som yrkesgrunnlag, fritidsbrukere og andre som lever i nærheten av fjorden. Dette fjordområdet ligger langs det tettest befolkede området i Norge og er dermed gjenstand for mange ulike påvirkningsfaktorer, også fra fiskeri. Avrenning fra store deler av østlandsområdet har sine utløp i Oslofjorden, og utslipp fra kommunale avløp og avløp i spredt bebyggelse samt avrenning fra landbruket er blant de største påvirkningene på Oslofjorden. I tillegg påvirker klimaendringene miljøet og forsterker effektene av menneskelig aktivitet.

Komiteen mener det er viktig at arbeidet med å bygge opp økosystemet i Oslofjorden ledsages av følgeforskning for å få best mulig kunnskapsgrunnlag om hva som er viktige og effektive tiltak.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med å ta vare på Oslofjorden ledsages av følgeforskning som gir best mulig kunnskapsgrunnlag for vellykket oppbygging av økosystemene over tid.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding for å følge opp den globale naturavtalen, og at forslag knyttet til bevilgninger til naturrestaurering bør vurderes i denne planen. Disse medlemmer forventer at stortingsmeldingen inneholder nye tiltak for å redusere nitrogenavrenning og næringsbelastninger fra bekker, elver og vassdrag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er enige med forslagsstiller i at det trengs mer kraftfulle tiltak for å redde Oslofjorden, og at det også må innebære nye tiltak og restriksjoner på fiskerisiden. Disse medlemmer viser til at de mest effektive tiltakene må handle om å beskytte økosystemets biologiske faktorer og funksjoner, særlig når disse har blitt forringet over tid. Disse medlemmer viser til pilotprosjekt hos Havforskningsinstituttet for vurdering av samlet påvirkning i Oslofjordens ytre del. Høsting, miljøgifter, mikroplast, fysisk påvirkning og næringssalter er de fem faktorene som har størst påvirkning på økosystemkomponenter. Disse medlemmer viser til at risiko fra høsting knyttet til fritidsfiske og yrkesfiske gir stor påvirkning på økosystemene, særlig for torskebestanden og bunnfisk. Disse medlemmer er derfor positivt innstilte til flere av forslagene som omhandler fiskerisiden, herunder forslag om å etablere nye bunntrålfrie soner og et nettverk av nullfiskeområder. Disse medlemmer vil imidlertid avvente de faglige rådene som Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet har blitt bedt om å utrede for å bygge opp fiskeribestandene og et velfungerende økosystem, med frist 1. juni.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i mars 2021 la frem Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv (Oslofjordplanen), og at det er denne planen som ligger til grunn for arbeidet med å forbedre miljøtilstanden og det biologiske mangfoldet i Oslofjorden. Disse medlemmer viser til at de største utfordringene som ble identifisert i planen, er utslipp av urenset avløpsvann på grunn av lekkasjer fra avløpsnettet/overløp og manglende rensekapasitet på renseanleggene. Det ble allerede i 2021 gitt et tydelig signal til kommunene om å investere i renseanlegg med nitrogenfjerning, og det er opprettet en tilskuddsordning for kommunenes planlegging av nitrogenfjerning. Disse medlemmer er positive til at statsforvalteren faser inn krav til nitrogenrensing på alle renseanlegg over en viss størrelse. Disse medlemmer viser til at rensing av avløpsvann er et kommunalt ansvar, og at mange kommuner er i gang med planlegging og investering i slike anlegg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at ingen tilgjengelig faglig dokumentasjon eller evaluering tilsier at nåværende Oslofjordplan og tiltak vil være tilstrekkelig til å stoppe svekkelsen av Oslofjordens økosystem og bygge systemet opp igjen. Når det politiske målet, erklært av både nåværende og forrige regjering, er å bygge opp igjen Oslofjorden, må oppdatert fagkunnskap og nye tiltak legges til grunn for en ny fase av planen.

Disse medlemmer viser til at når et økosystem er sterkt svekket og må bygges opp igjen, finnes det ingen helt presis kunnskap om akkurat hvilke tiltak som vil ha størst effekt. De mest effektive tiltakene vil sannsynligvis være å beskytte økosystemets viktigste biologiske faktorer og funksjoner og gi dem mulighet til å bygge seg opp igjen. Dagens Oslofjord-politikk innebærer at regjeringen tillater fortsatt beskatning av og inngrep mot økosystemelementer som allerede er sterkt presset. Dette vil erfaringsmessig gi dårlig resultat. Derfor haster det å endre politikk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne konstaterer at faglige råd klart tilsier at både fritidsfiske og kommersielt fiske og bunntråling må stanses i store deler av fjorden, til bestandene tydelig har bygget seg opp igjen og kan tåle ny beskatning. Hovedprinsippet for forvaltningen av fjorden må bli at gjenværende bestander av svekkede arter/bestander fredes og at andre arter også unntas fra beskatning slik at de er tilgjengelige som ressurs for oppbygging av større og sterkere rovfiskbestander enn i dag. Disse medlemmer mener at store deler av fjorden nå må fredes mot alle former for fiske og bunntråling.

Disse medlemmer viser til at Havforskningsinstituttet i rapporten Evaluering av tiltak for vern av kysttorsken i sør, (21. desember 2022) har slått fast at

«et bestandskompleks bestående av kraftig reduserte bestander vil være svært sårbart for ethvert fisketrykk.»

Disse medlemmer har merket seg at fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss i sitt svarbrev til komiteen 16. april opplyser at regjeringen har gitt Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet i oppdrag å utrede tiltak for å bygge opp fiskebestandene og et velfungerende økosystem. Rådene skal inkludere vurderinger av både yrkesfiske og fritidsfiske og har frist 1. juni. Disse medlemmer merker seg at statsråden vil avvente denne utredningen og ikke vedta noen av forslagene nå. Disse medlemmer er positive til at en slik utredning kommer, men vil understreke at Stortinget allerede har kunnskapen som trengs for å vedta forslagene i representantforslaget.

Disse medlemmer viser videre til at Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (naturavtalen), som Norge har signert, generelt peker på behovet for betydelig økt marint arealvern og beskyttelse av marine habitater. I avtalen står det at det skal igangsettes restaurering av 30 pst. av den forringede naturen innen 2030, og at 30 pst. av havet skal beskyttes gjennom

«ecologically representative, well-connected and equitably governed systems of protected areas and other effective area-based conservation measures».

Disse medlemmer vil peke på at et grunnleggende prinsipp i naturavtalen er at et representativt utvalg av naturen skal vernes. Avtalen understøtter dermed at i et spesielt hardt presset område som Oslofjorden, der behovet for restaurering er stort, bør arealvern være et selvsagt tiltak i langt større grad enn i dag. De eksisterende verneområdene i Oslofjorden er for små og oppfyller i liten grad internasjonale krav til verneområder. Naturavtalens mål om 30 pst. vern og 30 pst. restaurering må være et minstekrav for det videre arbeidet med å ta vare på Oslofjorden og Indre Skagerrak, og har støtte i nye, norske havvitenskapelige publikasjoner. Basert på de gode erfaringene med marine verneområder konkluderer de norske havforskerne Knutsen, Kleiven, med flere (2022):

«We thus strongly support the call for inclusion of 30% of Skagerrak coastal waters in effectively protected areas.»

Disse medlemmer viser også til statusrapporten fra Oslofjordrådet og Miljødirektoratet fra 2023, som anbefaler følgende generelle tiltak:

• Næringstilførsler fra avløp og jordbruk må reduseres.

• Rovfiskbestandene må gjenoppbygges, det bør innføres flere nullfiskeområder, og utfasing av bunntråling bør vurderes.

• Unngå nedbygging av strandsone og gruntvannsområder som er viktige beite- og oppvekstområder for fiskeyngel og sjøfugl.

Disse medlemmer viser til at forskere fra blant annet Universitetet i Oslo, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Agder har lagt frem 11 forslag for å bygge opp igjen økosystemet i Oslofjorden (artikkel i khrono.no 19. mars 2024). Forskerne foreslår blant annet etablering av større fredningsområder der fisk og vegetasjon er beskyttet mot både bunntråling og fiske, inkludert stans i bunntråling i nasjonalparkene og Indre Oslofjord. De foreslår også totalfredning av torsk, en restaureringsplan for tapte habitater, maksimumsmål for viktige arter og sterkere tiltak mot avrenning fra avløp og jordbruk. Forskerne skriver blant annet at:

«For gjenoppbygging av torsk og/eller andre fiskearter som kan bidra med sin funksjon som toppredatorer i økosystemet peker beste tilgjengelige kunnskap på opprettelse av strengt vern i permanente nullfiskeområder som det mest effektive tiltaket. Økte bestander av toppredatorer vil kunne bidra til å gjenoppbygge robuste økosystemer og avhjelpe problemet med ‘gjengroing’.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at tiltaket som tillegges størst faglig og politisk vekt i nåværende arbeid med Oslofjordplanen, er reduksjon av nitrogentilførsel til fjorden. Dette er en svært viktig forutsetning for langsiktig gjenoppbygging av forutsetningene for Oslofjordens økosystem, og det er varslet og til en viss grad igangsatt viktige tiltak. Samtidig er det klart at arbeidet for å redusere nitrogenproblemet mangler flere avgjørende forutsetninger for å lykkes. De viktigste er mer konkrete mål for utslippsreduksjon og tilstand i fjorden, delmål og rekkefølge på tiltak, og lokale og statlige finansieringsplaner. Tilstrekkelige tiltak mot nitrogen i Oslofjorden blir svært store, dyre og tidkrevende, og det er derfor enda viktigere at de inngår i en konkret plan.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et generelt forbud mot ikke-nedbrytbare fiskeredskaper, slik at tapte fiskeredskaper ikke fortsetter å ‘spøkelsesfiske’.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et nettverk av nullfiskeområder i Oslofjorden og Indre Skagerrak som også omfatter fritidsfiske og som inkluderer viktige historiske gyte- og oppvekstområder og korridorer for gytevandringer.»

«Stortinget ber regjeringen etablere et nettverk av verneområder for tang, tare, ålegress og andre viktige habitater som utgjør oppvekst- og beiteområder for fisk, i Oslofjorden og Indre Skagerrak.»

«Stortinget ber regjeringen utrede brislingens betydning for økosystemet i Oslofjorden og raskt iverksette tiltak for å styrke brislingbestanden, herunder nødvendige justeringer i fiskekvotene og innføring av fjordlinjer.»

«Stortinget ber regjeringen innføre maksimumsmål for fangst av viktige arter fisk, som storvokste og langlivete toppredatorer.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2025 legge frem forsterkede tiltak for å redusere nitrogenavrenning og næringsbelastning fra bekker, elver og vassdrag, herunder restaurering av kantsonevegetasjon.»

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2025 skjerpe tiltakene for å redusere nitrogenutslippene fra avløp i Oslofjordens nedbørsfelt, herunder sette strengere tidsfrister for etablering av renseanlegg og bidra med et betydelig større statlig tilskudd til berørte kommuner.»

«Stortinget ber regjeringen etablere et registreringssystem for fritidsfiskere i saltvann etter samme mønster som i fiske etter anadrom laksefisk og hummerfiske.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en kompensasjonsordning for fiskere som må legge om eller sette virksomheten på pause som følge av nye miljøreguleringer. Ordningen skal inkludere støtte til utvikling av nye skånsomme fangstmetoder som rekeruser.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å etablere nye bunntrålfrie soner i Oslofjorden og Indre Skagerrak, inkludert trålforbud i Indre Oslofjord, i nasjonalparkene og i deler av Ytre Oslofjord og Indre Skagerrak.»

«Stortinget ber regjeringen totalfrede torsk i alle typer fiskerier i dagens fredningsområde for torsk fra svenskegrensen til Agder.»

«Stortinget ber regjeringen innføre helårig fredning av kveite og andre dypvannsfisk i en betydelig del av Skagerrak.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til Havforskningsinstituttet, som nylig gjentok at fiske og miljøgifter er de største truslene mot livet i Oslofjorden, i tillegg til mikroplast, fysisk påvirkning og næringssalter. Disse medlemmer viser videre til at Havforskningsinstituttet i 2021 ga ut rapporten Krafttak for kysttorsken. Der påpekes det at bunntråling er den enkeltfaktoren som har påvirket havområdet mest de siste hundre år, og at det er det intensive fisket som er den viktigste årsaken til den tilstanden vi har i dag. Disse medlemmer påpeker at regjeringens forvaltningsplaner for Nordsjøen og Skagerrak definerer Ytre Oslofjord som et særlig verdifullt område.

Komiteens medlem fra Venstre viser til representantforslag fremmet av Venstre i Dokument 8:51 S (2017–2018) om en helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden, og tilhørende vedtak, som resulterte i rapporten «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv», lagt frem av regjeringen utgått av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i 2021. Dette medlem viser til at det er gjort en betydelig innsats på mange av innsatsområdene i planen. Dette medlem påpeker at selve gjennomføringen av tiltakene går for sent i henhold til ambisjonen som lå til grunn fra den forrige regjeringen. Flere av tiltakene vil ikke være gjennomført i løpet av planens tidsramme, særlig innen avløpsområdet, og det er derfor ikke mulig å nå målene om en ren og rik fjord innen planperiodens utløp i 2026.

Dette medlem understreker at fagmiljøene mener det er mulig å snu den negative trenden i Oslofjorden og oppnå de miljømålene som Stortinget har satt. Dette forutsetter imidlertid at tiltakene gjennomføres i henhold til planens intensjon. Samtidig må tempoet i arbeidet for å redde Oslofjorden opp, og arbeidet må prioriteres.

Dette medlem viser videre til Venstres forslag i Dokument 8:271 S (2022–2023) om tiltak for å reetablere livskraftige fiskebestander i Oslofjorden og Dokument 8:266 S (2022–2023) om Oslofjorden og stans av forurensning fra spyling av fritidsbåter.