Representantforslag om skoleeierskap og en styrket oppfølgingsordning

Barn og ungdom i norsk skole skal ha lik mulighet til å oppnå sitt potensial til fulle som grunnlag for et godt og aktivt arbeids- og samfunnsliv. Man vet at godt skoleeierskap er sentralt for å oppnå dette. I dag betyr elevens bosted og foreldrenes utdanningsbakgrunn mye for elevenes mulighet til å lykkes i skolen.

Skoleeierskap påvirker elevenes læringsresultater og trivsel, og medfører tydelige forskjeller i elevens læring. I dag er det for store kvalitetsforskjeller i norsk skole, både mellom fylker, kommuner, skoler og klasser. Ifølge rapporten «Skoleutvilking i 22 kommuner – Evalueringsrapport for Kultur og læring» skiller det to og et halvt års læring mellom elevene på de skolene som lykkes med godt skoleeierskap, og elever på skoler som ikke gjør det. Dette gir elever ulike muligheter basert på postnummer.

De siste tiårene har det blitt stilt stadig større krav til skolen. Skal skolen lykkes med sitt komplekse samfunnsoppdrag, kreves godt lederskap på alle nivå. Skoleeiere er ansvarlig for skolens virksomhet når det gjelder de administrative oppgavene, men også for det som skjer innenfor klasserommets fire vegger, og for resultatene som produseres, altså kunnskapen elevene sitter igjen med etter endt skolegang.

Det er viktig å ha avklarte ansvarsområder, slik at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet kan støtte opp om skoleeiers viktige rolle.

Kommuner og fylkeskommuner er som skoleeiere ansvarlige for opplæring etter opplæringslova kapittel 28 og tilhørende forskrifter, og for individuell tilrettelegging etter lovens kapittel 11. Opplæringslova pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at skolene driver i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Det skal hvert år utarbeides en tilstandsrapport om blant annet læringsmiljø, læringsresultater og gjennomføringen til elevene i opplæringen, jf. opplæringslova § 17-12.

For å kunne løse utfordringene knyttet til kvalitetsforskjeller er man avhengig av skoleeiere som legger til rette for at skoleledere og lærere har de rammene og den oppfølgingen som trengs for å jobbe strategisk og godt med kvalitetsutvikling og løft av elevenes resultater. Man vet at skoleeiere som har en bevisst satsing på skoleledernes og lærernes profesjonsutvikling, synes å nå lengst med å utvikle skoler med godt læringsmiljø og gode læringsresultater. Mange små kommuner har ikke de robuste kompetansemiljøene de trenger for å være i stand til å løse sine oppgaver som skoleeiere, og er avhengige av å samarbeide med andre kommuner for å løse oppgaven godt.

Kvalitet i skolen sikres gjennom langsiktig strategisk arbeid, med tydelig faglig forankring og felles forståelse på tvers av eiere, ledere, lærere og andre ansatte i skolen. Det er avgjørende å synliggjøre skoleeiers rolle og ansvar, og at det gjennomføres tiltak for å minske forskjeller og styrke kvalitetsutviklingen gjennom profesjonelt skoleeierskap. Skoleeier har mulighet til å sette mål og retning for skolen, lage kvalitetsplan og tilstandsrapport og sørge for tjenestesamarbeid. Dette innebærer et stort handlingsrom som bør utnyttes for å snu trenden med store kvalitetsforskjeller mellom skolene. Dette handlingsrommet blir både større og tydeligere med ny opplæringslov som trer i kraft høsten 2024.

Skolebidragsindikatorene gir en indikasjon på hva skolens innsats betyr for læringsresultatene til elevene. I mai 2021 leverte den regjeringsnedsatte ekspertgruppen for skolebidrag sin sluttrapport med et viktig kunnskapsgrunnlag om hvordan man kan drive kvalitetsutvikling i skolen på en vellykket måte. Gruppen kom også med anbefalinger om videre tiltak. Ekspertgruppen understreker som et grunnleggende premiss at

«arbeidet med kvalitet i skolen og ansvaret for å bedre elevenes utbytte av opplæringen betraktes og behandles som et systemansvar og ikke ligge[r] på den enkelte skole»,

og at

«nivåene over skolen må ha den nødvendige skolefaglige kompetansen til å forstå hvilke konsekvenser ulike vedtak kan få».

Ekspertgruppen konkluderer med at det trengs mer kunnskap og kompetanse på alle nivåer, og at

«systemet [må] settes i stand til jevnlig å undersøke praksis og bruke resultatene av undersøkelsene til å forbedre praksis.»

Ekspertgruppen fant at skoler som bidrar mye til elevenes utvikling, undersøker løpende og forbedrer praksis som en del av den ordinære driften. Dette handler om å avdekke mindre problemer tidlig og ha planer for håndtering.

En rekke skoler som ligger i levekårsutsatte områder leverer likevel gode resultater. Dette ser man blant annet i Osloskolen. Det finnes også mange eksempler på små kommuner som leverer gode resultater, og på fylker som har klart å snu trender med høyt frafall i videregående skole. Dette understreker både muligheten og ansvaret som ligger i godt skoleeierskap.

Professor i pedagogikk, Thomas Nordahl, har gjennom et utviklingsprosjekt fra 2016 til 2021 sett på hvordan 22 kommuner har jobbet med skoleutvikling, og oppsummert resultatene i den nevnte evalueringsrapporten «Kultur for læring». Forskjellene i kommunenes organisering og skoleeierskap kan også komme direkte til uttrykk i elevenes resultater. Nordahl viser til at resultatene på nasjonale prøver viser at det skiller opp til to og et halvt skoleårs læring mellom elever på skoler i Innlandet. Nordahl fant at enkeltkommuner og enkelte skoler har løftet elevresultatene betraktelig, til tross for lavt utdanningsnivå i befolkningen. Arbeid i profesjonelle læringsfellesskap og forbedret samarbeid om undervisning og elever ga også gode resultater.

Det er helt sentralt at skoleledere har tid og kompetanse til å lede profesjonsfellesskapet, støtte det pedagogiske utviklingsarbeidet og sikre et godt og trygt lærings- og arbeidsmiljø. Kvalitet i skolen sikres gjennom langsiktig strategisk arbeid, med tydelig faglig forankring og felles forståelse på tvers av eiere, ledere og lærere. For å lykkes med å løse disse utfordringene er man avhengig av skoleeiere som legger til rette for at skoleledere og lærere har de rammene og den oppfølgingen de trenger for å jobbe strategisk og godt med kvalitetsutvikling og løft av elevenes resultater. Det er avgjørende å synliggjøre skoleeiers rolle – og ansvar – og at det gjennomføres tiltak for å minske forskjeller og styrke kvalitetsutviklingen gjennom profesjonelt skoleeierskap.

Meld St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen, beskriver skoleeierrollen slik:

«Forskningen på skoleeierskap viser at kommuner som lykkes og får gode resultater, jobber på en måte som staten ikke kan regulere seg frem til. Statlige myndigheter kan legge til rette, men arbeidet må skje lokalt. Skoleeiere som lykkes, kjennetegnes av en aktiv dialog fra klasserom til kommunestyre. De kjennetegnes av politiske myndigheter med engasjement og ambisjoner for utvikling av skolen. De kjennetegnes også av en aktiv skoleadministrasjon som er et koordinerende ledd med innsikt og kompetanse. De bidrar til skoleledernes og lærernes profesjonsutvikling gjennom å delegere ansvar og sikre at alle kjenner sine ansvarsområder.»

Man vet at det er en rekke kjennetegn som til sammen betegner en god skoleeier og som sikrer en kultur for læring:

• Skoleeiere som har tydelige mål over tid og etterspør resultater gjennom systematisk oppfølging av alle skoler

• Skoleeiere som setter tydelige rammer og har kommunale planer som ikke er valgfrie for skolene, for eksempel kommunale leseopplæringsplaner

• Skoleeiere som etablerer nettverk mellom skoler og mellom lærere på tvers av skoler

• Skoleeiere som anvender kartleggingssystemer som gir informasjon som brukes til å forbedre praksis

• Skoleeiere som utvikler kompetanse hos ledere og lærere og ikke gir etter for krav om økning i andel voksne (mer ressurser)

• Skoleeiere som tydelig prioriterer skoleledelse og laget rundt rektor.

Etter- og videreutdanning i skoleeierskap

Når man vet hvor avgjørende skoleeierskap er for de resultater som oppnås innenfor både elevens læring og trivsel i skolen, så er godt skoleeierskap en forutsetning for å forebygge og redusere variasjon mellom skoler i en kommune. Det eksisterer per i dag ingen formell utdannelse for skoleeiere. Skolelederutdanningene som finnes i dag, er spesifikt innrettet for å lede skoler, og ikke for å lede skolesektoren i en kommune. I mange kommuner er det både lærere og skoleledere som har høyere formell og mer spesifikk innrettet utdannelse enn det administrative skoleeiernivået. Det på tross av at skoleeier har ansvar for å følge opp skolelederne og lærernes profesjonsutvikling.

Det bør stilles krav om at administrativ skoleeier skal inneha kompetanse i skoleeierskap.

Forslagsstillerne ønsker at regjeringen utreder om det bør iverksettes en skoleeierutdannelse med studiepoeng. Et slikt utdanningstilbud vil ikke kreve store kostnader, da det er relativt få personer dette vil være relevant for. Det bør ses på muligheten til å knytte en skoleeierutdannelse til de to-tre universitets- og høyskolemiljøene som har ansvar for oppfølgingsordningen.

Det bør også legges til rette for muligheter for opplæring av av politisk skoleeier i samarbeid med KS.

Oppfølgingsordningen må gjennomgås og forsterkes

Oppfølgingsordningen, som ble innført i 2017, skal gi kommuner med skoler som har dårlig læringsmiljø eller svake faglige resultater, muligheten til å få støtte og veiledning over tid. Målet med ordningen er å bidra til at skoleeierne oppnår tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å ta sitt ansvar for kvalitetsutvikling i skolen, gjennom å analysere egen situasjon og sette inn de riktige virkemidlene for å endre den, jf. Meld. St. 21 (2016–2017).

Oppfølgingsordningen har gode intensjoner, men forslagsstillerne vil fremheve at dagens ordning ikke forbedrer elevresultatene i tilstrekkelig grad. Det er to forhold som kan forklare dette:

1. 1

   For det første har de eksterne kompetansemiljøene ikke noe mandat til å pålegge kommunene å arbeide etter faglige prinsipper. Dette gjør at kommuner ikke nødvendigvis iverksetter det de har sagt de skal gjøre.

2. 2

   For det andre har mange av kompetansemiljøene ikke forutsetninger for å hjelpe kommunene. Det er få universitets- og høyskolemiljøer i Norge som arbeider direkte med skoleeierskap, og det er derfor ingen grunn til å knytte oppfølgingsordningen til lokale universitets- og høyskolemiljøer på den måte det gjøres nå.

Forslagsstillerne mener at oppfølgingsordningen må styrkes for kommuner med vedvarende svake resultater. Tilsvarende gjelder innsatsen for å utvikle flere kompetente skoleeiere og skoleledere. Det er avgjørende å synliggjøre skoleeiers rolle og ansvar, og at det gjennomføres tiltak for å minske forskjeller og styrke kvalitetsutviklingen gjennom profesjonelt skoleeierskap.

Det bør ses på om det er bedre å gi noen få forsknings- og utviklingsmiljøer oppgaven med et spesifikt mandat. Med få miljøer vil det også være enklere å forvalte både kompetanse og et mandat på riktig og entydig måte. En avvikling av hele oppfølgingsordningen vil være det samme som å håpe på at kommuner med vedvarende dårlige resultater klarer dette selv, og det er det lite som tyder på at de gjør.

Skoleutvikling krever gode skoleledere

Ifølge Michael Fullan og Joanne Quinn er det fem faktorer som har avgjørende innflytelse på skoleutvikling:

• En felles retning med noen få tydelige og transparente mål som gir retning for den pedagogiske praksisen og lederskapet

• En kollektiv kultur der det utvikles kapasitet i den enkelte skole og kommune gjennom for eksempel anvendelse av profesjonelle læringsfellesskap

• Tydelige strategier og en kunnskapsinformert praksis for å ha nødvendig presisjon i det pedagogiske arbeidet med både læringsmiljø og undervisningen i skolen

• Anvendelse av data og informasjon om undervisning og læring for å bidra til ansvarlighet og en forbedret pedagogisk praksis

• Ledelse på alle nivåer i den enkelte skole og i forvaltning for å sikre nødvendig prioritering og sammenheng i skoleutviklingen.

Ifølge Vivian Robinson, professor emeritus innen organisasjons- og utdanningspsykologi ved University of Auckland, har kvaliteten på skoleledelsen en sammenheng med elevenes læring. Robinson fremhever at skoleledelse virker indirekte inn på elevenes læring gjennom lærerens praksis.

Det er helt sentralt at skoleledere har tid og kompetanse til å lede profesjonsfellesskapet, støtte det pedagogiske utviklingsarbeidet og sikre et godt og trygt lærings- og arbeidsmiljø. Selv om skoleledere motiveres av et ønske om å bety en forskjell for elevene på skolen, så må idealene realiseres i handling.

Sentralt i skoleutvikling er derfor hvordan lederen kan bidra til å utvikle lærernes praksis slik at elevene i størst mulig grad får realisert sitt potensial for læring og samtidig opplever et trygt og inkluderende læringsmiljø.

Rektorutdanningen for skoleledere ble initiert i 2008 som en oppfølging av Meld. St. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen, og er organisert av Utdanningsdirektoratet gjennom tilskuddsmidler til programtilbydere i universitets- og høyskolesektoren. De som tilbyr rektorutdanningen, velges for fem år av gangen, og det er besluttet å videreføre denne i en ny femårsperiode frem til 2025. I 2020 passerte utdanningen 5000 deltakere siden oppstart i 2009. Utdanningen er rettet både mot nåværende rektorer og fremtidige, og et flertall av deltakerne er i dag avdelingsledere eller inspektører.

Sluttrapporten i evalueringen av den nasjonale rektorutdanningen i perioden 2015–2019 ble gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Den peker på at det har vært en økt satsing på ledelse innen skole og støttesystemene generelt gjennom lederutdanninger, også innen barnehage, PPT, barnevern og andre profesjoner. Gjennom den sentraliserte organiseringen, men også ved involvering av flere utdanningstilbydere, er det skapt et nettverk med fagmiljøer som jobber i fellesskap med skolesektorens behov og forskningsfront.

Evalueringen baserer seg også på deltakerundersøkelsen og finner at deltakerne er

«positive til kvalitet og relevans knyttet til undervisning, innslaget av ferdighetstrening, gruppearbeid eller gruppeaktiviteter, veiledning og coaching, hjemmeoppgaver og aktiviteter mellom samlinger, pensum og undervisningsmateriell».

Det er få systematiske forskjeller mellom utdanningstilbyderne, og evalueringen peker på at dette kan skyldes ulike fagprofiler med ulike styrker. Noen er gode på noe, mindre gode på annet, og motsatt. Det pekes på at

«forskjellen på tilbydernes pedagogiske opplegg har liten betydning for deltakernes opplevelse av kvalitet og relevans».

Et annet viktig funn er

«at deltakerne ikke bare er generelt tilfreds med tilbudet, men at de også gir klart uttrykk for at utdanningen har betydd noe for deres lederpraksis og forventning til seg selv som leder. Dette er en viktig indikator på at utdanningen virker slik den er intendert, og at den gir et bidrag til bedre skoleledelse i praksis. Deltakerne uttrykker særlig at praksisnære verktøy og refleksjon over praksis i grupper og nettverk er relevant for deres arbeid som skoleleder».

Forslagsstillerne mener noen av kjennetegnene på en god skoleleder både nå og fremover, vil være:

• pedagogisk utdanning og utpregede lederegenskaper

• tilstedeværelse – synlighet og tydelighet

• evne til å skape inkluderende læringsmiljø og utviklende profesjonsfellesskap

• systematisk kvalitetsarbeid

• aktiv deltagelse i skolehverdagen.

Satsingen på rektorutdanningen bør fortsette, blant annet ved å gjøre rektorutdanningen til et permanent utdanningsprogram. Det bør videre ses på om det skal innføres krav om rektorutdanning for skoleledere, og om tilbudet av modulbasert videreutdanning for erfarne skoleledere skal styrkes.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om et forbedret skoleeierskap og en forsterket oppfølgingsordning for skoler med svake resultater over tid.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 11. desember 2024. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. Høringsinnspillene er tilgjengelige på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Elise Waagen og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Guro Angell Gimse, Margret Hagerup og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen understreker at for elevers læring er skoleeierskap en viktig faktor. Komiteen deler forslagsstillernes syn på at systematisk arbeid med kvalitetsutvikling er viktig for å kunne gi et godt opplæringstilbud til alle elever. Komiteen støtter også at oppfølgingsordningen som skal gi veiledning og støtte til kommuner med svake resultater, må videreutvikles.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at godt skoleeierskap og god ledelse er viktig for å sikre gode skoler hvor barna lærer mer og bedre.

Disse medlemmer viser til at Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole svarer på hvordan man skal løse mange av de utfordringene som beskrives i forslaget. Regjeringens mål er å skape en skole hvor elevene lærer mer og bedre. En skole hvor man gjennom en bedre balanse mellom praksis og teori snur den negative utviklingen man har sett i den norske skolen. Hvor elevene får konsentrasjonen, lærelysten og motivasjonen tilbake, og hvor det er bedre læringsresultater. Skal dette lykkes, trengs det et systematisk arbeid for å utvikle kvaliteten på alle nivåer i den norske skolen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole skriver at det skal settes i gang et arbeid hvor det sees nærmere på skoleledernes arbeidssituasjon, og som skal lede frem til forslag om hvordan skoleledernes muligheter til å drive et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid kan styrkes.

Disse medlemmer viser til at Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole beskriver behovet for et nytt kvalitetsutviklingssystem for å støtte opp om skoleeiernes arbeid med å sikre høy kvalitet på skolene. Gjennom at kommunestyret og fylkestinget minst en gang i året skal få informasjon om læringsmiljøet og skoleresultatene, sørger man for at kommunene og fylkene har muligheten til å være aktive skoleeiere. Et nytt kvalitetsutviklingssystem må legge til rette for bedre samarbeid og dialog om hvordan elevene kan få et bedre tilbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener en god skole med kompetente lærere og synlige og tydelige rektorer er det beste verktøyet for å gi alle barn og unge like muligheter til å lykkes. Fullført og bestått videregående skole er nøkkelen til innpass i et aktivt arbeids- og samfunnsliv.

Det er for store kvalitetsforskjeller i norsk skole, både mellom fylker, kommuner, skoler og klasser. Disse medlemmer peker på at for å lykkes med å løse utfordringene i skolen, er man avhengig av skoleeiere som legger til rette for at skoleledere og lærere har de rammene og den oppfølgingen de trenger for å jobbe strategisk og godt med kvalitetsutvikling og løft av elevenes resultater. Det er sentralt at skoleledere har tid og kompetanse til å lede profesjonsfellesskapet, støtte det pedagogiske utviklingsarbeidet og sikre et godt og trygt lærings- og arbeidsmiljø.

Disse medlemmer viser til begrunnelsen i representantforslaget, hvor det blant annet vises til anbefalinger fra ekspertgruppen for skolebidrag og funn gjengitt i rapporten «Skoleutvikling i 22 kommuner – Evalueringsrapport for Kultur for læring».

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til statsrådens uttalelser og konstaterer at statsråden ikke støtter disse medlemmers syn om at det nå er på tide med konkrete handlinger. Statsråden er tydelig på at hun støtter synet disse medlemmer har om at skoleeierskap er viktig. Likevel fortsetter statsråden å peke på kommuner og fylkeskommuner, uten å ta inn over seg viktigheten av en felles forståelse for hva oppgaven som skoleeier faktisk innebærer. Disse medlemmer mener det er stort behov for å klargjøre overfor alle politisk valgte skoleeiere hvilket enormt ansvar de har. Det er folkevalgte i alle kommuner og fylkeskommuner som har ansvar for at alle barn får oppfylt sitt potensial til fulle, at alle lærer å lese, skrive og regne skikkelig, og at så mange som mulig fullfører og består videregående opplæring.

Disse medlemmer mener det er på høy tid å slutte med at ulike nivåer og instanser peker på hverandre i diskusjonen om hvordan man skal nå målene om en skole med mestring og læringsglede for alle elever, en skole som gir muligheter for alle, og som i større grad enn i dag bidrar til å tette kompetansegapet i samfunnet fremover.

Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra Skolelederforbundet, der det tydelig fremgår at de støtter behovet for en stortingsmelding om skoleeierskap. De skriver:

«Skoleeiere spiller en avgjørende rolle i å sikre likeverdige opplæringsmuligheter for alle elever, uavhengig av geografisk eller sosioøkonomisk bakgrunn. En Stortingsmelding vil være et nødvendig skritt for å tydeliggjøre ansvarsforhold, heve kompetansenivået og etablere nasjonale standarder for godt skoleeierskap.»

Videre er Skolelederforbundet tydelige på potensialet som ligger i en bedre oppfølgingsordning, og de skriver at «Skolelederforbundet mener at ordningen bør videreutvikles for å øke dens effekt og treffsikkerhet», og peker på at viktige momenter er økt mandat for kompetansemiljøene, tydeligere nasjonale føringer og erfaringsdeling fra samarbeid.

Disse medlemmer viser videre til høringsinnspillene fra Utdanningsforbundet og KS, som begge er tydelige på viktigheten av godt skoleeierskap.

Disse medlemmer mener det er på høy tid å anerkjenne at skolens utfordringer ikke kan løses kun ved å gjøre undervisningen mer praktisk og variert, eller ved å diskutere bruken av digitale læringsverktøy versus tradisjonelle lærebøker.

Forutsetningene for å lykkes er konkrete vedtak som fører til handling, og disse medlemmer viser til at hvis man skal lykkes i norsk skole, må alle trekke i samme retning. Skolen må oppleve langsiktighet og forutsigbarhet og politikere som forstår den komplekse hverdagen lærere og skoleledere opplever.

Disse medlemmer viser til at systematikk, langsiktighet, erfaringsdeling og innovasjon er sentrale elementer for utvikling innenfor mange områder. Skolens samfunnsoppdrag kan utføres mer effektivt dersom skoleeierne styrker sin kompetanse. Gjennom systematisk opplæring og grundig planarbeid vil skoleeierne bli mer bevisst sitt ansvar og sine oppgaver, noe som vil bidra til å heve kvaliteten i skolen.

Disse medlemmer mener en stortingsmelding om skoleeierskap vil bidra til økt kunnskap og forståelse for skoleeierskapets betydning for barns læringsutbytte og videre muligheter. Dårlig skoleeierskap kan bidra til at barn ikke får like muligheter og oppnår sitt potensial til fulle. Det er en kostnad samfunnet ikke har råd til, og det har stor betydning for enkeltindividet og dets utviklingsmuligheter. Det er stort behov for å sette skoleeierskap i system, tydeliggjøre ansvar og forventninger og øke kunnskapsnivået hos politiske skoleeiere. Disse medlemmer mener det er et nasjonalt ansvar å bidra til en mer lik praksis i kommunene, og at dette vil bidra til en bedre skole for flere barn.

Disse medlemmer støtter dette representantforslaget fra Høyre. Kompetent skoleeierskap er en avgjørende faktor for utviklingen av en god skole som oppfyller samfunnets og individenes behov.

Kompetent skoleeierskap er en forutsetning for å forstå konteksten og utfordringene i skolene, og for å tilpasse og iverksette strategier og tiltak som passer den enkelte skole. Dette er kanskje spesielt viktig i Norge, hvor det er en desentralisert struktur som gir kommunene et betydelig ansvar for å sikre kvaliteten i grunnskolen, og hvor det er til dels store lokale og regionale særtrekk og ulikheter.

Godt skoleeierskap fordrer at de ansvarlige politikerne og byråkratene på skoleområdet i kommuner og fylker blant annet har innsikt i læringsprosesser, evner til å analysere data fra nasjonale prøver, elevundersøkelser og andre kilder for å identifisere styrker og forbedringsområder, og innsikt i hvordan det kan skapes gode relasjoner mellom skolen og andre aktører, inkludert foreldre, lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer mener en stortingsmelding om et forbedret skoleeierskap og en forsterket oppfølgingsordning for skoler med svake resultater over tid vil være nyttig når videre tiltak og metoder for skoleforbed-ring skal planlegges.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om et forbedret skoleeierskap og en forsterket oppfølgingsordning for skoler med svake resultater over tid.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt er, som forslagsstillarane, opptatt av å sikra god styring av norsk skule ute i kommunane og fylkeskommunane. Ein føresetnad for dette er å gi skuleeigarane dei verktøya som trengst for å gjera dette – både i form av kompetanse og økonomi. Det er avgjerande for å unngå store, uheldige skilnader i utdanningstilbodet mellom kommunar og fylkeskommunar. Ei slik utvikling er noko desse medlemene tar på det største alvor.

Kompetanseutvikling for godt skoleeierskap

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at man er avhengig av god kompetanse og et systematisk arbeid med kvalitetsutvikling. Gode læringsmiljøer skapes over tid med langsiktig strategisk arbeid, i fellesskap mellom skoleeier, ledere, lærere og andre ansatte i skolen. Det er derfor viktig å bygge kompetanse hos lokale skolemyndigheter, slik at de kan jobbe systematisk over tid. Her jobber også Utdanningsdirektoratet, sammen med KS, om å utvikle et tilbud med mål om å øke kompetansen til lokale ledergrupper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet påpeker at regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) beskriver et nytt helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling som skal fases inn i 2025 og 2026. I partnerskap med universitets- og høyskolemiljøer skal det nye systemet gi lærere, ledere og andre ansatte bedre muligheter for kompetanseutvikling gjennom hele arbeidslivet. Styrket kompetanse for skoleansatte og administrativt ansatte er viktig for å styrke kvaliteten på tilbudet til elevene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til begrunnelsen for representantforslaget, hvor det blant annet vises til funn fra professor Viviane Robinson og en evaluering av den nasjonale rektorutdanningen, gjennomført av NIFU i 2015–2019.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det er tydelige forskjeller i elevenes læring i ulike kommuner og på ulike skoler, og at godt skoleeierskap påvirker elevenes resultater. Disse medlemmer mener det er et behov for å styrke kompetansen knyttet til det å være en profesjonell og strategisk skoleeier. Konsekvensen av å ikke drive en systematisk kvalitetsutvikling i samarbeid mellom profesjonsfellesskapet på skolene, skoleledere og skoleeiere kan være dramatisk for elevene som tilfeldigvis sokner til en gitt skole.

Disse medlemmer peker på at disse partiene vil styrke oppfølgingsordningen for kommuner med vedvarende svake resultater og styrke innsatsen for å utvikle flere kompetente skoleeiere og skoleledere. Skoleledere trenger tid, rom og støtte til å utvikle profesjonsfellesskapet og det pedagogiske utviklingsarbeidet. Skoleeier bør så langt det lar seg gjøre sikre et administrativt støtteapparat og faglige ledelsesnettverk som gir skoleleder avlastning og trygghet. For å videreutvikle skolelederrollen og sikre at alle innehar en oppdatert ledelseskompetanse, mener disse medlemmer det bør være et krav om at skoleledere gjennomfører rektorutdanning. Disse medlemmer mener det er en rekke kjennetegn som til sammen betegner en god skoleeier og sikrer en kultur for læring, blant annet god samhandling og langsiktig tenkning av administrativ og politisk ledelse, åpne dialoger og godt samarbeid, bred politisk enighet om mål og retning for skolen, bredt forankret planverk med målbare mål og systematisk kartlegging på elevnivå, for å nevne noe.

Disse medlemmer peker på at kunnskap om skolen er nødvendig for å sikre kunnskap i skolen, og peker på viktigheten av en tilstandsrapport for hver enkelt skole, som sikrer åpenhet om resultater og god ivaretagelse av drøftingsplikten. Likeledes peker disse medlemmer på viktigheten av å ha mulighet til å utvikle profesjonsfellesskapet gjennom tilbud om etter- og videreutdanning, spesialisering og teamarbeid. Det er behov for at skoleeier forstår betydningen av tydelig prioritering av skoleledelse og laget rundt rektor. Skoleleders rolle i utvikling av kvalitet og gode lærings- og arbeidsmiljøer er viktig, og noe det krever kompetanse, tid og støtte til å lykkes med å utøve godt. Disse medlemmer mener noen av kjennetegnene på en god skoleleder nå, og fremover, vil være blant annet pedagogisk utdanning og utpregede lederegenskaper, inkluderende læringsmiljø og utviklende profesjonsfellesskap, samt systematisk kvalitetsarbeid og aktiv deltagelse i skolehverdagen.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt er samde med forslagsstillarane i at det er naudsynt med rett og relevant kompetanse hjå skuleeigar for å kunna utøva sitt eigarskap og styra skulane lokalt. Desse medlemene vil visa til høyringsinnspelet frå KS, der det blir vist til det eksisterande utviklingsprogrammet Absolutt. Moglegheita for å utnytta dette og byggja vidare på programmet som arena for kvalitetsutvikling bør inngå som ein del av det pågåande samarbeidet med KS som er beskrive av statsråden i svarbrevet til komiteen. Vidare vil desse medlemene peika på at KS er kritiske til å stilla nye kompetansekrav både for tilsette i kommuneadministrasjonen og for skuleleiarar. Desse medlemene deler også dette synet. Som KS skriv:

«Stortinget må gi kommunene tillit og handlingsrom for å bidra til at de kan rekruttere kompetent personell og gi disse nødvendig etter- og videreutdanning.»

Desse medlemene er opptatt av gode etter- og vidareutdanningstilbod, også innan skuleleiing og -administrasjon. Det er difor synd at eit fleirtal i komiteen støtta endringar i universitets- og høgskolelova § 2-5 andre ledd, som opnar for å større grad av eigenbetaling for personar i arbeid, gjennom forskrift. For å auka kompetansen ute i kommunane og på dei einskilde skulane er det naudsynt at gratisprinsippet i høgare utdanning også gjeld for desse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at lokale politikere er ansvarlige for å sette prioriteringer og rammeverk for skolesystemet. Uten tilstrekkelig kunnskap om skoleutvikling kan deres beslutninger bli ineffektive eller til og med motvirke de målene som er satt. Derfor er det avgjørende å legge til rette for opplæring og erfaringsutveksling som styrker deres kompetanse.

Disse medlemmer vil påpeke den viktige rollen lokale politikere har i arbeidet med å bygge bro mellom utdanningssystemet og det lokale samfunnet. Lokale skoler bør samarbeide tett med næringslivet, frivillige organisasjoner og andre ressursmiljøer. Gjennom samarbeid med lokale bedrifter kan elever få praksisplasser eller delta i prosjekter som gir relevant arbeidserfaring og praktisk innsikt, skoler kan samarbeide med teknologimiljøer eller næringsliv for å utvikle innovative løsninger, og elevene får en skolegang som kan oppleves som mer relevant og motiverende når man kobler teori til praksis og forbereder dem på arbeidslivet.

Disse medlemmer mener derfor det må legges bedre til rette for kompetanseheving av de som er ansvarlige for skolene lokalt og regionalt. Lokale politikere og byråkrater må ha tilgang til opplæring og ressurser for å kunne ta informerte beslutninger som fører til en bedre skole.

Økonomiske rammebetingelser

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til at kommunar og fylkeskommunar nå opplever ein tøff økonomisk situasjon, som ikkje kan sjåast vekk frå i spørsmål om kvalitetsutvikling i utdanningssektoren. Mange stader blir det lagt ned skular for å kutta kostnader. I ein slik situasjon er det avgjerande å sikra dei økonomiske rammene for kommunane, slik at dei kan vidareutvikla seg og utøva godt skuleeigarskap. Skuleleiarforbundet viser i sitt høyringssvar til betre økonomiske rammevilkår. Dei skriv:

«Kommunene må sikres økonomiske midler som gir skoleeiere mulighet til å oppfylle sine ansvar på en forsvarlig måte. Økonomiske begrensinger må ikke være en hindring for kvalitetsutvikling.»

Desse medlemene viser til Sosialistisk Venstreparti og Raudt sine respektive alternative budsjett, der det er føreslått ei kraftig auking av overføringane til kommunane.

Oppfølgingsordningen

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til høyringssvaret frå Utdanningsforbundet, som peiker på at skilnader i elevresultat ikkje kan tolkast i eit vakuum, men at ein må ta omsyn til andre faktorar. Desse skilnadene må sjåast

«i lys av forholdet mellom utdanningspolitikk og annen sektorpolitikk, og om det samlede virkemiddelapparatet er innrettet slik at det får betydning for elevenes læring og utvikling.»

Dei peiker vidare på at det har utvikla seg eit tankesett blant politikarar at stadig fleire samfunnsutfordringar skal løysast i skulen, utan at det nødvendigvis er korkje formålstenleg eller mogleg.

Desse medlemene er samde med Utdanningsforbundet i dette og meiner at forslaget om ein gjennomgang og ei forsterking av oppfølgingsordninga ikkje er rett prioritering nå. Mange av utfordringane som gjer seg gjeldande i skulen, kjem som resultat av forhold knytte til auka forskjellar. Difor er desse medlemene opptatt av at ein må sjå på tiltak for å få ned forskjellane, og sikra at elevar får same moglegheiter uavhengig av sosial bakgrunn.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig at skoler som har utfordringer, får ekstra hjelp og støtte. Samtidig så vil det være viktig i en eventuell styrking av oppfølgingsordningen å sørge for å ta tak i utfordringen blant annet Utdanningsforbundet peker på i sitt høringsinnspill. De skriver:

«Vi viser samtidig til at forskere fra Arbeidsforsk-ningsinstituttet (AFI) og By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved OsloMet har evaluert oppfølgingsordningen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Et sentralt funn i denne evalueringen, var at kommuner som er trukket ut til oppfølgingsordningen, i gjennomsnitt er mindre og har innbyggere med noe dårligere sosioøkonomiske kår og lavere utdanning enn gjennomsnittet av norske kommuner. Ifølge forskerne kan dette bety at noen av kommunene strever med forhold som ligger utenfor skolen, men som blir synlige i form av dårlige skoleresultater. Ifølge forskerne er spørsmålet da om tiltak i skolen er et effektivt virkemiddel, eller om det er nødvendig med en bredere tilnærming til utfordringene i kommunen enn det oppfølgingsordningen kan tilby.»

Dette medlem mener arbeidet med kvalitet i skolen må sees i lys av forholdet mellom utdanningspolitikk og annen sektorpolitikk, og om det samlede virkemiddelapparatet er innrettet slik at det får betydning for elevenes læring og utvikling. Ekstra utfordrende er det for lærere og skoleledere at man ser en tendens til at skolen får ansvar for å løse stadig flere problemer i et spenningsforhold med andre sektorpolitiske forhold. Bruk og utvikling av for eksempel fordelings-, familie-, sysselsettings- og sosialpolitiske virkemidler får betydning for utdanningspolitikken. Det betyr ikke at man ikke skal forsterke arbeidet med kvalitet i skolen, men at det er viktig at arbeidet med skolekvalitet også sees i lys av den konteksten arbeidet gjøres innenfor.