25 voteringer er avgjort med én stemme siden valget
Stortinget er jevnere enn på lenge. Siden valget i 2025 har 116 voteringer blitt avgjort med tre stemmer eller mindre. I hele forrige stortingsperiode skjedde det 56 ganger.
51–50
er så jevnt som en vanlig votering på Stortinget kan bli
Kort fortalt
- 25 voteringer i 22 saker er avgjort med én stemmes overvekt siden valget i 2025.
- 6,3 prosent av voteringene der Stortinget var delt, ble avgjort med tre stemmer eller mindre. I 2021–2025 var andelen 0,8 prosent.
- Halvparten av de jevneste voteringene endte med vedtak: 13 ble vedtatt og 12 falt.
Den 9. desember 2025 vedtok Stortinget, med 51 mot 50 stemmer, et forslag fra MDG om å avvikle samordningsfellen i pensjonssystemet. Rødt, SV, MDG, Senterpartiet, Venstre og FrP stemte for. Arbeiderpartiet, KrF og Høyre stemte mot. Hadde én representant stemt annerledes, ville forslaget ha falt.
Slike voteringer har det blitt mange av. ForMot har gått gjennom alle voteringene siden valget i 2025 der Stortinget var delt, altså der noen stemte for og noen stemte mot. Det er 1 853 voteringer. 25 av dem ble avgjort med én eneste stemme. Hele listen står på siden Jevneste voteringer.
- 25 voteringer avgjort med én stemmes overvekt siden valget
- 116 voteringer avgjort med tre stemmer eller mindre
- 53 stemmer skiller flertall og mindretall i en typisk votering
Hvorfor 51 mot 50, når det er 169 representanter?
Stortinget har 169 representanter, men i en vanlig votering stemmer bare rundt hundre. Partiene avtaler på forhånd hvem som skal være borte, slik at styrkeforholdet i salen blir det samme som om alle hadde møtt. Ordningen kalles utbytting, og den gjør at representantene kan reise, sitte i møter og arbeide i valgdistriktet uten at flertallet forandrer seg.
Når salen er satt sammen slik, er 51 mot 50 det jevneste en votering vanligvis kan bli. Av de 25 voteringene endte de fleste nettopp 51–50 eller 50–51, og noen få 50–49.
Mye jevnere enn i forrige periode
Det nye er ikke at det finnes jevne voteringer, men hvor mange de er. I stortingsperioden 2021–2025 var det 7 078 voteringer der Stortinget var delt. 31 av dem ble avgjort med én stemme, og 56 med tre stemmer eller mindre. Det er 0,8 prosent.
Siden valget i 2025 er 116 voteringer avgjort med tre stemmer eller mindre. Det er 6,3 prosent, åtte ganger så stor andel, og det har skjedd på litt over ett år. I den typiske voteringen skiller det nå 53 stemmer mellom flertall og mindretall. I forrige periode var tallet 65.
- Én stemme 1,3 % 25 voteringer
- 2–3 stemmer 4,9 % 91 voteringer
- 4–10 stemmer 10,0 % 186 voteringer
- 11–25 stemmer 12,6 % 234 voteringer
- 26–50 stemmer 19,8 % 367 voteringer
- 51–75 stemmer 30,1 % 557 voteringer
- Over 75 stemmer 21,2 % 393 voteringer
Kilde: ForMot, regnet ut fra Stortingets voteringsdata.
Forklaringen er sammensetningen av Stortinget. Arbeiderpartiet styrer alene med 53 representanter, og ingen av blokkene har et stort flertall å gå på. De rødgrønne partiene har til sammen 88 representanter, de fire borgerlige 81. Når Senterpartiet eller et annet parti bytter side i en sak, kan flertallet vippe.
Hva de jevne voteringene handlet om
De 25 voteringene spenner fra statsbudsjettet til enkeltsaker i distriktene. To av dem gjaldt deler av statsbudsjettet for 2026, der Rødt, SV, MDG, Ap og Senterpartiet sikret flertall med 51 mot 50. Resten gjaldt for det meste forslag fra representantene selv.
| Sak | Utfall | Flertallet |
|---|---|---|
| Redde sykehusdriften i Egersund, januar 2026 | Vedtatt 51–50 | SV, Ap, Venstre og Høyre |
| Åpenhet og demokrati i kultursektoren, januar 2026 | Vedtatt 51–50 | Rødt, SV, Ap, Sp og KrF |
| Nasjonale prøver og kartleggingsprøver, mars 2026 | Falt 49–50 | Rødt, SV, MDG, Ap og Sp |
| Ivaretakelse av 2G-nettet, mars 2026 | Falt 50–51 | MDG, Ap og Høyre |
| Bemanning i barnehagene, mars 2026 | Falt 50–51 | Rødt, SV, Ap, Sp og KrF |
| Rullestolbrukeres tilgang til luftfart, mai 2026 | Falt 50–51 | Ap, Sp og Høyre |
| Trontaledebatten, oktober 2026 | Falt 50–51 | Rødt, SV, Ap, Sp og KrF |
Kilde: ForMot, de jevneste voteringene. «Flertallet» er partiene som vant voteringen.
Tabellen viser at flertallet skifter. I saken om sykehuset i Egersund gikk SV, Ap, Venstre og Høyre sammen. I saken om 2G-nettet var det MDG, Ap og Høyre som stemte ned noe de seks andre partiene støttet. Det finnes ikke ett fast flertall på dette Stortinget, men flere, og hvilket som gjelder, avgjøres fra sak til sak.
13 av de 25 voteringene endte med at det som ble stemt over, ble vedtatt. 12 falt. Arbeiderpartiet var på den tapende siden i 6 av dem. Dem kan du lese mer om i artikkelen om hvor ofte regjeringen taper.
Slik har vi regnet
Overvekten er forskjellen mellom antall stemmer for og mot. Bare voteringer der noen stemte for og noen stemte mot, er med. «Vedtatt» og «falt» gjelder det som det ble stemt over, slik Stortinget registrerte stemmene. Ble det stemt over en tilråding om å avvise et forslag, betyr «vedtatt» at forslaget ble avvist.
Om tallene
Tallene er hentet 11. november 2026 og kan ha endret seg siden. Du kan kontrollere dem selv på sidene artikkelen lenker til. Slik lages artiklene. Ser du en feil, si fra, så retter vi den og fører den opp under rettelser.
Kilder: