Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, Tellef Inge Mørland, Mona Nilsen og Gaute Børstad Skjervø, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd, som lyder:

«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges frem senest 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»

Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022 er behandlet under kapittel 2, Prop. 115 S (2021–2022) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022 er behandlet under kapittel 3, og plenarvedtaksdelen av Prop. 114 LS (2021–2022) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. og folketrygdloven (arbeidsavklaringspengar m.m.) er behandlet under kapittel 4 i denne innstillingen. Kapittel 5 gir en oversikt over forslag til anmodningsvedtak og avgiftsvedtak som er fremkommet under komiteens behandling, og kapittel 6 inneholder en oversikt over de enkelte fraksjonenes primærforslag som avviker fra regjeringens forslag. Partienes hovedprioriteringer står omtalt under pkt. 2.2 om revidert nasjonalbudsjett og pkt. 3.1 om forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022. Kapittel 7 inneholder forslagene fra komiteens mindretall, og kapittel 8 inneholder komiteens tilråding.

Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St. 2 (2021–2022) og i Prop. 115 S (2021–2022), viser komiteen til at disse er fremsatt i Prop. 114 LS (2021–2022). Komiteen viser til Innst. 449 L (2021–2022) når det gjelder behandlingen av disse. Komiteen viser til rettebrev fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum av 2. juni 2022 til Meld. St. 2 (2021–2022) og Prop. 115 S (2021–2022), som er lagt ved denne innstillingen som vedlegg 1. Videre viser komiteen til orientering av 3. juni 2022 fra statsråd Jan Christian Vestre om en tilskuddsordning for bedrifter i forbindelse med krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland og Belarus, som er lagt ved innstillingen som vedlegg 2. Orientering av 6. juni 2022 fra statsråd Bjørnar Selnes Skjæran om Ocean Space Centre er lagt ved innstillingen som vedlegg 3.

Komiteen gjør oppmerksom på at forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke ble sluttført før finanskomiteens avgivelse. Regjeringspartiene har valgt å fremme regjeringens forslag som komiteens tilråding. Debatten om revidert nasjonalbudsjett er vedtatt avholdt 17. juni 2022.

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2021–2022)

Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Året har så langt vært preget av en ny runde med strenge smitteverntiltak og nedstenging av deler av samfunnet, høye strømpriser og Russlands krig i Ukraina. Til tross for urolige omstendigheter er norsk økonomi inne i en høykonjunktur med svært lav arbeidsledighet og tiltakende lønns- og prisvekst. Det går bedre enn vi ventet for bare kort tid siden. Sysselsettingen ligger an til å øke markert, og den registrerte arbeidsledigheten ventes å holde seg på det laveste nivået siden før finanskrisen i 2008. Norges Bank har økt styringsrenten og oppjustert prognosen for renten fremover.

Russlands invasjon av Ukraina endrer den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og har gitt behov for raskt å prioritere og styrke Norges forsvarsevne og beredskap. Vi står nå overfor den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig og millioner av mennesker er drevet på flukt. Mange land yter humanitær bistand, inkludert Norge. Krigen har også bidratt til høyere energi- og råvarepriser, som var på høye nivåer allerede før krigsutbruddet. Både krigen og høye energipriser demper aktiviteten i mange land og innebærer usikkerhet om vekstutsiktene ute. Norsk næringsliv har liten direkte handel med Ukraina og Russland, og aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg høy. Samlet sett er utsiktene for norsk økonomi gode, selv om usikkerheten om utviklingen fremover er større enn normalt.

I tilleggsproposisjonen om statsbudsjettet i fjor høst var det planlagt en betydelig nedtrapping av oljepengebruken i inneværende år, etter hvert som de midlertidige økonomiske støttetiltakene knyttet til pandemien kunne avvikles. Da omikronbølgen slo inn mot slutten av fjoråret og strenge smitteverntiltak måtte gjeninnføres, ble det likevel behov for å forlenge økonomiske koronatiltak inn i første halvår i år. Også økonomiske tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter, tiltak for å styrke den sivile og militære beredskapen og tiltak for å kunne ta imot et stort antall fordrevne fra Ukraina, har gitt økte utgifter på årets budsjett. Til sammen er det lagt frem og vedtatt ekstraordinære økonomiske tiltak for nesten 60 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst.

Regjeringen legger stor vekt på en trygg økonomisk styring. Utgiftene som følger av den ekstraordinære situasjonen vi nå står i, må prioriteres innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme. I en situasjon med høy aktivitet i økonomien og mangel på tilgjengelige ressurser kan høy oljepengebruk forsterke presset på priser og lønninger og dermed gi pengepolitikken en større del av ansvaret for å stramme inn i den økonomiske politikken. Høyere rente slår ut i privatøkonomien til folk som har boliglån, og kan gi sterkere krone og svakere konkurranseevne for næringslivet. Dersom vi ikke lykkes med å stramme inn i den økonomiske politikken når presset i økonomien er høyt, øker det faren for et kraftigere økonomisk tilbakeslag og høy arbeidsledighet senere.

I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen funnet inndekning for en del av de ekstraordinære utgiftene i årets budsjett. Det er tatt aktive grep for å redusere utgiftene med 17 1/2 mrd. kroner, samtidig som andre anslagsendringer også har bidratt til å bedre budsjettet. Samlet sett er oljepengebruken i 2022 anslått å være om lag 30 mrd. kroner lavere enn slik det så ut før revidert nasjonalbudsjett, men fortsatt om lag 30 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Budsjettimpulsen, målt ved endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, anslås til -0,5 pst., og uttaket fra Statens pensjonsfond utland kan anslås til 2,9 pst., når fondsverdien ved inngangen til året legges til grunn. Uten inndekningen på 17 1/2 mrd. kroner som regjeringen nå foreslår, ville oljepengebruken anslagsvis vært om lag uendret fra 2021 til 2022, målt som andel av fastlandsøkonomien, og uttaket fra fondet ville vært anslått til 3 pst.

Sammenlignet med før koronapandemien er oljepengebruken fortsatt på et høyt nivå, og hensynet til norsk økonomi og den langsiktige bærekraften i statsfinansene taler for en videre nedtrapping i årene fremover. Risikoen for et stort fall i fondsverdien trekker i samme retning. Regjeringen vil i arbeidet med budsjettet for neste år legge vekt på å fortsette nedtrappingen av den ekstraordinært høye oljepengebruken.

Økte olje- og gasspriser gir høye eksportinntekter og betydelige ekstrainntekter for staten. I tråd med det finanspolitiske rammeverket brukes ikke inntektene fra petroleumssektoren direkte i statsbudsjettet, men spares i Statens pensjonsfond utland (SPU). Over tid brukes den forventede realavkastningen fra SPU, og i det enkelte år tilpasses bruken av oljepenger til situasjonen i økonomien for å bidra til en stabil økonomisk utvikling. Krigen i Ukraina har kommet sammen med uro i internasjonale finansmarkeder og verdien av SPU er nå lavere enn ved årsskiftet, selv om inntektene inn i fondet har vært høye så langt i år. Hvordan handlingsrommet i finanspolitikken samlet sett vil påvirkes av Russlands krig i Ukraina, er usikkert.

Sterk vekst og lav ledighet i norsk økonomi

Det går godt i norsk økonomi, til tross for krigen i Ukraina og økt uro i internasjonal økonomi. Aktiviteten er høy, den økonomiske veksten er sterk og arbeidsledigheten er lav. Bedriftene melder om økende mangel på arbeidskraft, og lønns- og prisveksten er tiltakende. Russlands invasjon av Ukraina treffer også norsk økonomi, men utslagene i aktiviteten ser ut til å bli nokså små. Økte råvarepriser gir høyere eksportinntekter, men også høyere inflasjon og lavere kjøpekraft i husholdningene.

Krigen i Ukraina har trukket opp allerede høye råvarepriser. Målt i dollar har oljeprisen de siste ukene ligget omtrent på samme nivå som før oljeprisfallet i 2014. Målt i kroner har oljeprisen flere ganger de siste månedene vært over 1 000 kroner per fat, som er det høyeste noensinne. Gassprisen har kommet ned fra de høyeste nivåene etter invasjonen. Det må trolig ses i sammenheng med at gassleveransene fra Russland til Europa så langt i hovedsak har gått som normalt til tross for krigen. Dersom Gazprom skulle stanse gassforsyningen til større markeder i Vest-Europa, kan prisen stige markert igjen. Høye energipriser har bidratt til å trekke opp inflasjonen i Europa og også i Norge. I USA er prisveksten særlig høy, drevet av sterk etterspørsel etter varer og tjenester, økende lønnsvekst og flaskehalser knyttet til produksjon og transport.

Selv om krigen i Ukraina har gitt økende prisvekst, høyere produksjonskostnader hos bedriftene og økt usikkerhet internasjonalt, ventes veksten hos Norges handelspartnere å bli god i 2022. Oppdemmet etterspørsel hos husholdningene og sterk sysselsettingsvekst peker mot fortsatt høy aktivitet. I euroområdet, USA og Storbritannia er arbeidsledigheten tilbake til nivået fra før pandemien, og i flere land er det utfordringer med knapphet på arbeidskraft. Økende prisvekst og høy økonomisk aktivitet har gjort at flere sentralbanker har strammet inn i pengepolitikken og varslet videre innstramminger fremover.

Her hjemme har utviklingen i arbeidsmarkedet gjennom høsten i fjor og så langt i år vært klart sterkere enn ventet. Sysselsettingen har økt markert, og sysselsettingsandelen har ikke vært høyere siden høsten 2009. Tilgangen på nye stillinger var rekordhøy i 1. kvartal 2022, og mange bedrifter opplever nå utfordringer med å rekruttere arbeidskraft. Den registrerte arbeidsledigheten har ikke vært lavere siden før finanskrisen i 2008, og den ventes å holde seg på dette lave nivået fremover. Erfaringsmessig har en så lav ledighet gått sammen med høy lønns- og prisvekst. Norsk Industri og Fellesforbundet ble i frontfagsoppgjøret enige om lønnstillegg som innebærer en årslønnsvekst på 3,7 pst. i 2022.

Den økonomiske stillingen blant norske husholdninger er god, etter ekstraordinært høy sparing under pandemien. Samtidig innebærer høy sysselsettingsvekst at inntektene øker for dem som har vært arbeidsledige eller av andre grunner har stått utenfor arbeidsmarkedet og nå kommer i jobb. Både store oppsparte midler og økt sysselsetting er ventet å bidra til sterk vekst i det private forbruket, selv om økte renter og høy prisvekst på strøm, drivstoff og mat isolert sett bremser oppgangen i husholdningenes kjøpekraft. Til tross for høy prisstigning og renteoppgang er det utsikter til oppgang i husholdningenes realdisponible inntekt utenom aksjeutbytte i år, blant annet fordi mange flere kommer i jobb. KPI-veksten er anslått til 3,4 pst. i 2022, en oppjustering på 2,1 prosentenheter siden i fjor høst. Uten strømstøtteordningen og redusert alminnelig sats for elavgiften, ville KPI-veksten vært anslått 1,1 prosentenheter høyere.

Den høye forbruksveksten er en viktig driver for veksten i fastlandsøkonomien i år. Samlet sett anslås BNP for Fastlands-Norge å øke med 3,6 pst. i år og 2,3 pst. neste år. Det er lavere enn anslått i fjor høst, til tross for en sterk utvikling i arbeidsmarkedet. Nedjusteringen må særlig ses i sammenheng med innføringen av smitteverntiltak rundt årsskiftet, høyere inflasjon og lavere etterspørsel fra utlandet. Veksten hos våre handelspartnere er nedjustert og anslås nå til 2,9 pst. i 2022.

Krigen i Ukraina bidrar til usikkerhet om utviklingen i norsk og internasjonal økonomi. Det er svært uklart hvor lenge både krigen og sanksjonene mot Russland vil vare og hvor store utslagene i energi- og råvaremarkedene blir. Det er også usikkert hvor lenge og i hvilken grad produksjonen vil preges av flaskehalsene som har vært til stede helt siden pandemien brøt ut for over to år siden. Vedvarende høye råvarepriser kan drive inflasjonen opp fra allerede høye nivåer i mange land, også her hjemme. Dersom gassforsyningen fra Russland til EU skulle stoppe helt opp, vil veksten i europeisk økonomi kunne bli vesentlig svakere enn lagt til grunn. Det vil få store konsekvenser for norsk økonomi.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2.

Regjeringen dekker inn en del av de ekstraordinære utgiftene fra tidligere i år

Økonomiske tiltak knyttet til omikron, høye strømpriser og krigen i Ukraina innebærer at det er utsikter til høy oljepengebruk også i år selv om mange økonomiske støttetiltak fra koronapandemien nå er faset ut. Tidligere i år er det lagt frem og vedtatt ekstraordinære tiltak for nesten 60 mrd. kroner knyttet til pandemien, strømstøtte og Ukraina. Svekkelsen av budsjettet siden det opprinnelige budsjettforslaget i fjor høst anslås nå likevel mindre enn dette. Det skyldes dels at regjeringen har tatt aktive grep for å dekke inn utgiftene, men også andre endringer i budsjettbalansen, som for eksempel at anslaget for strukturelle skatteinntekter mv. er oppjustert, at staten har hatt store utbytteinntekter og at anslagene for økonomiske støttetiltak fra pandemien er nedjustert. Høyere strukturelle skatteinntekter skyldes blant annet at det nå er lagt til grunn et varig høyere nivå på skatteinntektene fra kraftselskapene, som følge av forventinger om høyere strømpriser over tid. Det er videre mange enkeltstående endringer i budsjettet som trekker i ulike retninger, herunder en økning i utgiftene til folketrygden som isolert sett svekker budsjettet.

Samlet sett er budsjettsvekkelsen som følger av de ekstraordinære utgiftene tidligere i år halvert, fra 60 mrd. kroner til 30 mrd. kroner slik det ser ut nå. Oljepengebruken anslås nå til 352,2 mrd. kroner i 2022. Det er fortsatt om lag 30 mrd. kroner høyere enn anslått i regjeringens tilleggsproposisjon fra i fjor høst. Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien reduseres oljepengebruken med 0,5 pst. fra 2021 til 2022. Uttaket fra Statens pensjonsfond utland, målt ved verdien ved inngangen til året, anslås til 2,9 pst. For 2022 anslås oljepengebruken å utgjøre 10,3 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, en økning fra 7,5 pst. før pandemien. Det tilsvarer en økning på over 100 mrd. 2022-kroner.

De ekstraordinære tiltakene som har vært foreslått så langt i år, har vært nødvendige, men har kommet samtidig med at presset i norsk økonomi har tiltatt og arbeidsledigheten har falt til svært lave nivåer. For å unngå at finanspolitikken skal bidra til å øke presset i økonomien, har regjeringen lagt vekt på å finne inndekning for de økte utgiftene, uten å gjennomføre velferdskutt eller store skatte- og avgiftsøkninger. For mange utgiftsposter er det igangsatt aktivitet, og det er krevende å ta utgiftene ned midt i et budsjettår. Regjeringen har likevel tatt aktive grep som har bedret budsjettet med 17 1/2 mrd. kroner. Rammetilskuddet til kommunesektoren er satt ned med 11,5 mrd. kroner, siden kommunesektoren har forbigående høye og uventede skatteinntekter i 2022 som følge av ekstraordinært høye aksjeutbytter mot slutten av fjoråret. Videre er andre utgifter redusert med om lag 2 mrd. kroner, og det er funnet inndekning for 4 mrd. kroner ved å omprioritere innenfor bistandsrammen. Det er ikke gjort endringer i skatter og avgifter for å dekke inn økte utgifter. Skatteendringer er praktisk krevende å gjennomføre midt i et budsjettår, og bør vurderes helhetlig i de ordinære budsjettene.

Bærekraften i statsfinansene fordrer at det finnes inndekning for økte utgifter, og at krisetiltak ikke gir varig høyere utgiftsnivå i offentlig sektor. Noen utgifter er ekstraordinære og midlertidige i årets budsjett, mens andre utgiftsformål kan ventes å øke på mer varig basis, som for eksempel utgifter til forsvar. Regjeringen sikter mot å fortsette nedtrappingen av oljepengebruken i budsjettet for neste år.

I årene fremover vil handlingsrommet for nye satsinger i statsbudsjettet være vesentlig mindre enn i perioden etter at handlingsregelen ble innført i 2001. Å finne inndekning for vedtatte planer, nye satsinger og eventuelle uforutsette utgifter gjennom omprioriteringer, reduksjon i eksisterende utgifter, eller økte skatter og avgifter, vil måtte bli den nye normalen for finanspolitikken fremover.

Frem mot høstens statsbudsjett vil regjeringen gjennomgå planene for byggeprosjekter i statlig sivil sektor. Disse investeringene har økt over flere år og er nå kommet opp på et høyt nivå. Enkelte prosjekter er særlig store og kostbare, samtidig som samfunnsnytten ofte er mindre enn kostnadene. Investeringene må innrettes mer nøkternt fremover, også i lys av at handlingsrommet i finanspolitikken gjør det krevende å finansiere alle prosjektene som nå er under planlegging. Vi ser samtidig utfordringer med kostnadskontroll og kostnadsøkninger. I en situasjon med press i arbeidsmarkedet og kraftige prisøkninger på innsatsfaktorer, blant annet som følge av krigen i Ukraina, kan staten bidra til å avlaste presset i markedet ved å redusere egen aktivitet. Som et første skritt av en bredere gjennomgang vil regjeringen redusere omfanget av flere statlige byggeprosjekter, se omtale i proposisjonen med tilleggsbevilgninger og omprioriteringer ifb. revidert nasjonalbudsjett. Frem mot høstens statsbudsjett vil regjeringen også gjennomgå planene for samferdselsinvesteringer. Målet er å redusere kostnadene til slike prosjekter, få bedre kostnadskontroll og unngå ytterligere press i norsk økonomi.

Hvordan krigen i Ukraina vil påvirke det fremtidige handlingsrommet i finanspolitikken, er usikkert. Anslagene for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, som settes inn på Statens pensjonsfond utland, er oppjustert til vel 930 mrd. kroner i 2022. Samtidig har uroen i internasjonale finansmarkeder i år redusert fondsverdien med 600–700 mrd. kroner (per 11/05). Slik det finanspolitiske rammeverket praktiseres, vil verken kortsiktige endringer i petroleumsinntektene eller fondsverdien påvirke innretningen av finanspolitikken. I vurderingen av hvor mye oljepenger som skal brukes i det enkelte budsjettår, tillegges situasjonen i norsk økonomi stor vekt.

Finanspolitikken bør ta høyde for at det er risiko for et betydelig fall i fondsverdien, både fordi fondet har økt meget sterkt i mange år og fordi andelen av statsbudsjettets utgifter som finansieres av fondet, er kommet opp på et høyt nivå.

Pengepolitikken har vært svært ekspansiv under pandemien. Norges Bank begynte i fjor høst å reversere det ekstraordinært lave rentenivået. I mars ble styringsrenten hevet til 0,75 pst. Samtidig varslet Norges Bank at styringsrenten kan øke til rundt 2,5 pst. ved utgangen av neste år. Det er ¾ prosentenheter høyere enn anslaget i den pengepolitiske rapporten fra desember og må ses i sammenheng med at banken har justert opp sine anslag for veksten i norsk økonomi og inflasjonen.

Budsjettpolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.1, mens pengepolitikken omtales i avsnitt 3.3.

Kommuneøkonomien er god

Det har vært høy vekst i kommunesektorens inntekter over flere år, og den økonomiske situasjonen i sektoren var god ved inngangen til 2022. De senere årene, med unntak av i ett år, har netto driftsresultat for kommunesektoren ligget godt over det anbefalte nivået på 2 pst. av inntektene, og i fjor var resultatet det høyeste siden 2006. Sterke netto driftsresultater de senere årene må ses i sammenheng med at realveksten i frie inntekter har blitt sterkere enn ventet i flere år på rad, særlig som følge av høye skatteinntekter. Veksten ble særlig høy i 2021. I tillegg har også kostnader til pensjon og demografi blitt lavere enn ventet flere år på rad. Det har bidratt til at en større andel av inntektene kan disponeres til andre formål, og gitt sektoren økt handlingsrom. Kommunesektoren er blitt kompensert for de økonomiske virkningene av pandemien. De gode driftsresultatene har bidratt til at sektoren har kunnet bygge opp solide disposisjonsfond og styrket sine buffere betraktelig, noe som gjenspeiles i at det er få kommuner i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll).

Siden regjeringens tilleggsproposisjon i fjor høst er anslaget for skatteinngangen til kommunesektoren i 2022 oppjustert med 21 mrd. kroner. Anslagsvis 14–16 mrd. kroner av de økte skatteinntektene skyldes ekstraordinært høye aksjeutbytter mot slutten av fjoråret som gir forbigående høye skatteinntekter til kommunesektoren i år. Dette er ekstrainntekter som kommunene ikke har planlagt for, og som vil bortfalle neste år. De kommer i en situasjon der norsk økonomi er i høykonjunktur og det samtidig er store ekstraordinære utgifter på statsbudsjettet. For å unngå at den samlede offentlige pengebruken blir for høy i den økonomiske situasjonen vi nå er inne i, foreslår regjeringen at en stor del av kommunesektorens merinntekter fra de ekstraordinære utbyttene i 2021 skal tilfalle staten og bidra til inndekning av økte utgifter. Regjeringen foreslår å inndra 11,5 mrd. kroner gjennom en reduksjon i rammetilskuddet. Kommunene får med det fortsatt ta del i merinntekten fra de høye utbyttene. De kommunene som har høyest beregnet skatteinntekt av aksjeutbytte etter skatteutjevning vil få relativt større trekk i rammetilskuddet, med sikte på at alle kommuner skal få en andel av merinntekten fra utbytte. Samlet sett anslås kommunesektorens inntekter i 2022 å bli 4,1 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett, når både økt kostnadsvekst og nedtrekket i rammetilskuddet er tatt høyde for.

I Kommuneproposisjonen 2023 signaliserer regjeringen en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2023 på mellom 1,8 og 2,3 mrd. kroner. Inntektsveksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2022 i Revidert nasjonalbudsjett 2022, med fratrekk for ekstraordinære og midlertidige skatteinntekter anslått til 14 mrd. kroner. Midlertidige tiltak, som for eksempel koronatiltakene, er også korrigert ut av veksten.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen foreslår enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene som samlet øker provenyet med knapt 0,2 mrd. kroner påløpt i 2022. Den bokførte virkningen av endringene er tilnærmet null i år. Helårsvirkningen av endringene er et merproveny på knapt 0,2 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å øke formuesskattesatsen for upersonlige skattytere fra 0,15 til 0,25 pst. Det tilsvarer økningen i den statlige formuesskattesatsen som Stortinget vedtok for personlige skattytere for 2022. Upersonlige skattytere, som sparebanker, samvirkeforetak og enkelte stiftelser, er formuesskattepliktige til staten, men ikke til kommunene. Forslaget anslås å øke provenyet med knapt 0,2 mrd. kroner påløpt i 2022. Hele provenyet bokføres i 2023.

Regjeringen varsler en omlegging av støtten til kjøp av elbiler fra 2023. Dagens merverdiavgiftsfritak vil avvikles og erstattes med en tilskuddsordning. Tilskuddsordningen er ment å speile et merverdiavgiftsfritak med et tak på støtte per bil.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4 i denne meldingen og i Prop. 114 LS (2021–2022) Endringar i skatte- avgifts- og tollovgivinga m.m. og folketrygdloven (arbeidsavklaringspengar m.m.).

Sårbarheter i det norske finansielle systemet

Husholdningenes gjeld har over flere år vokst raskere enn husholdningenes inntekter, og høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er de største sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Den høye gjelden gjør at en svært stor andel av husholdningenes inntekter går til å betjene renter og avdrag, til tross for lave utlånsrenter. Andelen vil trolig øke fremover, etter hvert som boliglånsrentene settes opp. De fleste husholdninger bør ha tatt høyde for renteøkning, gitt det lave rentenivået, og bankene har vært pliktige til å teste husholdningenes tåleevne for høyere rente når de har innvilget lån.

I tråd med skjerpede kapitalkrav fra myndighetene har bankene styrket sin soliditet betydelig de siste årene. Det gjør dem godt rustet til å møte kriser. Pandemien bidro til at resultatene til norske banker i 2020 var svakere enn på flere år. I 2021 bedret bankenes lønnsomhet seg og var tilbake på om lag samme nivå som før pandemien. Tilbakeføringer av tidligere tapsavsetninger bidro til lave utlånstap. Finansiell stabilitet er nærmere omtalt i avsnitt 3.4.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Regjeringen legger vekt på at alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Sysselsettingspolitikken skal, sammen med den øvrige økonomiske politikken, sørge for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.

Arbeidsmarkedstiltak er viktige for å få flere med i arbeidslivet. Utsatte grupper har særskilt behov for å delta i slike tiltak. Omfanget av arbeidsmarkedstiltak skal tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen har økt betydelig det siste året, og arbeidsledigheten har gått raskere ned enn ventet. Vi anslår nå en vekst i sysselsettingen på 85 000 personer i år. Det tilsier redusert behov for arbeidsmarkedstiltak. I flere deler av arbeidsmarkedet har bedriftene store problemer med å skaffe nok arbeidskraft. I en slik situasjon bør flest mulig arbeidsledige raskt komme ut i jobb, og tiltak rettes mot dem med størst behov. Deltakere i arbeidsmarkedstiltak skal avslutte tiltaket ved tilbud om jobb. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak i 2022 med 264 mill. kroner. Beregningsteknisk svarer dette til 2 350 færre plasser i gjennomsnitt i 2022. Det planlagte tiltaksnivået gir rom for å prioritere unge, langtidsledige og innvandrere fra land utenfor EØS, herunder fordrevne fra Ukraina.

Det er viktig at både permitteringsordningen og reglene for mottak av dagpenger støtter opp under arbeidslinjen og omstillinger. De midlertidige utvidelsene i permitterings- og dagpengeordningene som har vært i virke under pandemien, ble avviklet fra 1. april i år. Fra samme tidspunkt ble også arbeidsgivers lønnspliktperiode utvidet fra ti til femten dager, i tråd med reglene før pandemien.

Regjeringen vil, i samarbeid med partene i arbeidslivet, bidra til et seriøst og organisert arbeidsliv. For å hindre ulovlig innleie iverksettes en bestemmelse i arbeidsmiljøloven fra 1. juli i år som gjør det mulig for fagforeninger å reise søksmål om lovligheten av innleie i virksomheten. For å styrke retten til faste stillinger er det fra samme tidspunkt også vedtatt å oppheve den generelle adgangen i arbeidsmiljøloven til å foreta midlertidige ansettelser.

Partene i arbeidslivet har ansvaret for å gjennomføre lønnsoppgjørene. Myndighetene har ansvaret for at lover og regler legger til rette for et velfungerende arbeidsmarked. Lønnsoppgjørene er lagt opp slik at sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor (det såkalte frontfaget) forhandler først og danner en norm for lønnsveksten i forhandlingsområdene som følger etter. Det bidrar til at lønnsveksten samlet ikke blir høyere enn det konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor. Årslønnen er anslått å øke med 3,7 pst. i år, etter en økning på 3,5 pst. i fjor.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er nærmere omtalt i avsnitt 3.5.

Klimapolitikken

Klimapolitikken er omtalt i avsnitt 3.6.

Komiteens merknader

Merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til meldingen og slutter seg til omtalen av den makroøkonomiske situasjonen.

Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at finanspolitikken må tilpasses at norsk økonomi nå er inne i en kraftig høykonjunktur. Tidligere kriser som pandemien og oljeprisfallet medførte kraftige tilbakeslag i norsk økonomi. Den gang var det behov for å bruke mer oljepenger for å dempe fallet. Nå står vi i motsatt situasjon, hvor det er nødvendig å holde igjen for å unngå overoppheting.

Regjeringen Solberg tilpasset oljepengebruken til situasjonen i norsk økonomi og brukte om lag 400 mrd. kroner mindre enn dersom oljepengebruken hvert år hadde fulgt den langsiktige rettesnoren i handlingsregelen. Den raske gjeninnhentingen i økonomien viser at regjeringen Solberg ledet landet godt gjennom pandemien. Dette støttes også av flere internasjonale sammenligninger, som viser at Norge er blant de landene i verden som har håndtert pandemien best.

Disse medlemmer er bekymret for at den økonomiske politikken nå kan slå feil ut på både kort og lang sikt, fordi pengebruken øker betydelig i en høykonjunktur samtidig som regjeringen ikke ser ut til å ha vilje til å gjennomføre reformer og prioriteringer som kan øke verdiskapingen og bærekraften i økonomien.

Presset i økonomien er nå langt sterkere enn lagt til grunn da statsbudsjettet ble vedtatt i desember. I denne situasjonen burde statsbudsjettet brukes til å dempe presset. Regjeringens forslag ifb. revidert nasjonalbudsjett vil isteden øke presset ved at oljepengebruken stiger med om lag 30 mrd. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett. Mye av utgiftene skyldes økte kostnader ved å håndtere covid-19, høye strømpriser og krigen i Ukraina. Tiltakene er nok hver for seg riktige, men statsbudsjettets utgifter må likevel holdes innenfor en samlet ansvarlig ramme. Regjeringens budsjettforslag utfordrer grensene for hva som er forsvarlig, gitt høykonjunkturen i økonomien. Regjeringen advarer selv om at overoppheting er den største risikoen for norsk økonomi nå. Dersom den økonomiske politikken ikke strammes raskt nok inn, kan det ifølge regjeringen føre til nedgang i økonomien, færre arbeidsplasser og høyere arbeidsledighet lenger frem.

Hvis statsbudsjettet ikke bidrar til å dempe presset, må desto mer av innstrammingen skje ved at Norges Bank øker renten. Renten i Norge er historisk lav, men finanspolitikken bør ikke bidra til større rentehevinger enn nødvendig. Høyere rente betyr at det er familier og bedrifter med lån som må stramme inn. Får Norge høyere rente enn våre handelspartnere, vil kronen vanligvis også stige i verdi. Det betyr at varene norsk industri eksporterer, blir dyrere å kjøpe i utlandet. Dermed taper industrien konkurranseevne og lønnsomhet.

Disse medlemmer erkjenner at regjeringen har en krevende oppgave. Det er utfordrende å stramme inn budsjettet underveis i året når mange utgifter er bundet opp. I Høyres alternative budsjettforslag er det funnet rom for om lag 5,4 mrd. kroner i redusert oljepengebruk sammenliknet med regjeringens forslag. I tillegg inneholder forslaget omprioriteringer for å løse viktige utfordringer innenfor kunnskap, verdiskaping, fornybar energi, helse, utenrikspolitikk og inkludering. Dette gir en bedre kurs for Norge.

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at siden statsbudsjettet for 2022 ble vedtatt, har det vært en ekstraordinær prisoppgang på mange grunnleggende varer for både forbrukere og næringsliv. Strømprisen er rekordhøy, selv med reduksjonen som dagens utilstrekkelige strømstøtte gir. Drivstoffprisene har nådd høyder vi aldri tidligere har opplevd. I tillegg viser matprisene seg å øke langt ut over tidligere anslag. Dette er kostnader for varer og tjenester som er nødvendige, og som i liten grad kan kuttes av den enkelte. Situasjonen følges angivelig både nøye og løpende av regjeringspartienes representanter, men disse medlemmer registrerer i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett at dette betyr at man ikke skal foreta seg noe for å hjelpe i en vanskelig situasjon. Samtidig som folk og bedrifter får store ekstra regninger på helt nødvendige varer og tjenester, tjener staten uforutsett mye penger på eksport samt skatte- og avgiftsinntekter.

Disse medlemmer mener det er urimelig at vanlige folk og næringsliv sliter økonomisk og får inndratt kjøpekraft, samtidig som staten tjener seg stadig rikere på ekstraordinære inntekter. Disse medlemmer merker seg at denne økonomiske belastningen for folk kommer i tillegg til de største skatte- og avgiftsøkningene på mer enn 20 år som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen sammen med Sosialistisk Venstreparti gjennomfører i årets statsbudsjett. Disse medlemmer mener revidert nasjonalbudsjett for inneværende år må bidra til å dempe prisveksten gjennom reduserte avgifter. Disse medlemmer viser til fersk statistikk publisert av SSB 1. juni i år, hvor det fremgår at Norges driftsbalanse overfor utlandet har et overskudd på 341 mrd. kroner i første kvartal av 2022. Sammenliknet med 1. kvartal for ett år siden økte overskuddet med 378 pst. Vare- og tjenestebalansen (handelsbalansen) viste et overskudd på 303 mrd. kroner for første kvartal 2022, tilsvarende 35 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Målt som andel av BNP for Fastlands-Norge er dette det høyeste overskuddet noensinne. Det fremgår at sammenlignet med samme kvartal forrige år økte verdien av petroleumseksporten med 255 mrd. kroner, eller 186 pst. Eksporten av elektrisk kraft økte med seks mrd. kroner, eller 271 pst. Disse medlemmer viser til at dette er inntekter som i hovedsak tilflyter staten, og finner det ikke riktig at en situasjon med ekstraordinære inntekter for staten i praksis følges opp av ekstraordinære kostnadsøkninger for landets innbyggere og næringsliv.

Disse medlemmer tar utgangspunkt i at høye priser ikke kan detaljstyres politisk, men det kan høye skatter og avgifter. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet derfor foreslår at ingen skal betale mer enn 50 øre/kWt for strømmen, halvert matmoms samt fjerning av særavgiftene på bensin og diesel. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet også har foreslått lavere skatt for alle i sitt forslag til statsbudsjett for 2022, ved å øke personfradraget. Disse medlemmer vil at avgiftene skal kuttes, slik at folk får beholde mer av sine egne penger i en tid der prisøkningene også øker avgiftsregningen for folk. Alt annet er i realiteten en ekstra skattlegging og ren inndragning av kjøpekraft uten hensyn til den enkeltes økonomiske stilling. Lavere avgifter vil bidra til å dempe prisveksten og sikre kjøpekraften – med størst virkning for de som fra før har minst å møte de ekstraordinære høye utgiftsøkningene med.

Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er urolige tider. Dette medlem mener krigen i Ukraina er et brutalt og grusomt overgrep mot det ukrainske folk, og det er viktig at Norge stiller opp med støtte til Ukrainas frihetskamp og gjennom å gi ukrainere beskyttelse og bosetting. Dette medlem viser videre til at krigen i Ukraina forsterker globale kriser, og mener det øker behovet for mer internasjonal solidaritet fra Norge. Økende matvare- og energipriser gir grobunn for enda flere kriger og har alvorlige humanitære konsekvenser. Dette medlem mener Norge må stille opp finansielt og gjennom å ta imot andre mennesker som er på flukt fra krig og kriser.

Dette medlem viser til at også her i Norge merker mange de økte matvare og -energiprisene. Vi ser nå konsekvensene av mange års forskjellspolitikk. Samtidig som det blir stadig flere milliardærer i Norge, lever 115 000 barn i fattige familier. Samtidig som formuen konsentreres på stadig færre hender i Norge, er det mange mennesker som hver dag kjemper for å få endene til å møtes.

Dette medlem viser til at etter to år med pandemi har forskjellene i Norge økt enda mer, og Norge er dårligere stilt for det grønne skiftet enn vi var før pandemien. Krisepolikken har vært usosial, grå og fossil. Dette medlem viser til at det borgerlige flertallet i revidert nasjonalbudsjett i 2021 økte oljepengebruken ytterligere på langvarige kostnadsøkninger, uten at det var behov for ytterligere stimuli i norsk økonomi, og uten at det ga lavere forskjeller eller utslippskutt. Nå er norsk økonomi preget av et høyt aktivitetsnivå og høy sysselsetting. Det er derfor et større behov for å redusere investeringene i motorveier og oljeindustrien for å begrense behovet for ytterligere renteøkninger.

Dette medlem viser til at regjeringens reviderte budsjett ikke møter disse utfordringene og ikke tar Norge i riktig retning. Det vil forsterke ulikhetsveksten i Norge og svarer ikke på klimakrisa eller den internasjonale krisa, tvert imot. Dette medlem mener vi må fordele mye mer, gi folk flest mer penger. Vi må øke skatten for de aller rikeste og styrke velferdsordninger som sosialhjelp og barnetrygd og kutte sløsete og unødvendig motorveiutbygging og oljesubsidier og garantere for kollektivtrafikken. Og ikke minst mener dette medlem at verdens fattigste ikke kan ta regningen for Putins krig. Regjeringens kutt i bistand må reverseres.

Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at verden har gjennomgått flere økonomiske kriser de siste årene: først pandemien, som førte med seg nedstenging av produksjon og store forstyrrelser i de globale forsyningslinjene, og deretter prisvekst, råvaremangel og matmangel som en konsekvens av krigen i Ukraina og ettervirkninger av pandemien. Dette er kriser som har rammet bredt og hardt, både nasjonalt og globalt. Men når vi som politikere diskuterer tiltak i møte med krisene, må vi aldri glemme hvem som rammes hardest, og hvem som faktisk tjener på urolige økonomiske tider.

Dette medlem minner om at det gjennom koronatiltakene her hjemme var store forskjeller mellom de som mistet inntekt og jobb på den ene siden, og de som nøt godt av lave renter og børsoppgang på den andre siden. Nyeste tall fra SSB viser at de 0,1 pst. rikeste her hjemme i snitt ble 47 mill. kroner rikere det første året med koronapandemi. Globale tall fra Oxfam viser en enda mer ekstrem utvikling der verdens økonomiske elite hadde en astronomisk formuesvekst gjennom pandemien. Dette medlem påpeker at også helseeffektene av pandemien har vært ekstremt skjevfordelt. Mens store deler av verdens befolkning fortsatt ikke har fått vaksine, har monopolrettigheter på covid-vaksinene skapt ni nye dollarmilliardærer.

Dette medlem mener krisepolitikk ikke kan være klasseblind, nettopp fordi effektene av kriser ikke er det. Det gjelder også priskrisa her hjemme, som skaper store overskudd i selskaper som selger kraft, olje, gass og andre råvarer, samtidig som stadig flere med vanlige og lave inntekter sliter med å få endene til å møtes. Det er et paradoks at vi som land tjener på krig og krise, samtidig som mange av landets innbyggere får en vanskeligere hverdag. Dette medlem mener det bør være mulig å omfordele gevinster og byrder gjennom å inndra kjøpekraft på toppen for å sikre kjøpekraft til de som har minst. I Rødts forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslås en rekke slike omfordelinger, som samlet sett ikke øker presset i økonomien, men sørger for at de som har sett formuene sine vokse gjennom pandemien, bidrar mer til fellesskapet.

Dette medlem minner om at både helsekonsekvensene av pandemien og effektene av matmangel etter invasjonen av Ukraina først og fremst går ut over folk i land som er langt fattigere enn Norge. Samtidig er det sånn at bistandsmidler som brukes i andre land, på ingen måte påvirker presset i den norske økonomien eller bidrar til inflasjon eller renteøkninger her hjemme. Derfor mener dette medlem at revidert nasjonalbudsjett ikke kan salderes med å kutte i Norges støtte til internasjonal bistand midt i en global krise. Dette medlem mener vi heller må øke oljepengebruken for å opprettholde bistandsbidragene, noe som er helt rimelig all den tid Norge som nasjon er et av landene som tjener på høye olje- og gasspriser, samtidig som andre land rammes hardt av de samme prisøkningene. Dette medlem viser samtidig til at Rødts forslag til revidert nasjonalbudsjett ikke øker pengebruken her hjemme, men kun omfordeler mellom vinnerne og taperne i de krisene vi har gått igjennom de siste årene.

Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at makrotallene i norsk økonomi er svært gode, og at statens finanser er sterke til tross for både global uro i finansmarkedene og geopolitisk ustabilitet. Arbeidsløsheten er lav, sysselsettingen ligger an til å øke, og både lønns- og prisvekst er høy. Det er en mangel på arbeidskraft i arbeidsmarkedet, og rentene er på vei opp for å unngå høy inflasjon og overoppheting av økonomien. Dette medlem mener det er viktig å holde igjen på pengebruken i en slik situasjon, og foreslår å redusere pengebruken i Venstres forslag til endringer i revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem mener årets revidering av statsbudsjettet for 2022 er en krevende øvelse, og viser til at det gjennom første halvår i 2022 er vedtatt flere store krisepakker i Stortinget. Både håndtering av koronapandamien, svært høye strømpriser og de nasjonale følgende av krigen i Ukraina har medført betydelige, men nødvendige, utgiftsøkninger. Dette medlem har forståelse for at forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2022 fremlagt av regjeringen ikke finner rom for brede satsinger i stort omfang og samtidig varsler en kritisk gjennomgang av pengebruken både i offentlige byggeprosjekter og i samferdselssektoren.

Dette medlem støtter denne tilnærmingen om en kritisk gjennomgang av statens pengebruk, men mener det samtidig er svært viktig å prioritere grønn omstilling av samfunnet, ettervirkningene etter koronapandemien og bidrag internasjonalt og i stor grad skjerme disse områdene fra kutt. Dette medlem mener det er avgjørende å ikke miste av syne de langsiktige målene Norge har satt seg, selv i en tid med økt press i økonomien og behov for økonomisk ansvarlighet. I tillegg må Norge bidra på den internasjonale scenen med støtte til Ukrainas kamp for å forsvare seg selv, og dessuten over tid holde bistandsmidlene på et høyt nivå i en situasjon med global usikkerhet og økt behov.

Dette medlem mener også de økte rentene, i kombinasjon med høye strømpriser og inflasjon på en rekke varer og tjenester, kan ramme privatøkonomien til folk flest hardt. Det er nødvendig å holde skattetrykket for privatpersoner og husholdninger nede og om mulig redusere skattene for å gi personer og husholdninger økt kjøpekraft. Dette medlem foreslår en moderat skattelette i denne revideringen av budsjettet.

Dette medlem mener det er svært viktig å holde pengebruken på et ansvarlig nivå i en tid med høyt press i økonomien, og at det derfor er avgjørende å begrense statens løpende, faste utgifter og heller investere i kunnskap, grønn omstilling og vekstfremmende tiltak.

Dette medlem viser for øvrig til merknader og omtale av sine forslag til endringer i budsjettet i behandlingen av Prop. 115 S (2021–2022).

Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne konstaterer at Norge og verden står overfor to store utfordringer som har blitt ytterligere aktualisert etter at statsbudsjettet for 2022 ble vedtatt. Den ene er klima- og naturkrisen, der behovet for rask omstilling er større enn noensinne. De globale klimagassutslippene er i ferd med å øke til sitt høyeste nivå noensinne etter en kortvarig nedgang i forbindelse med koronakrisen. Den andre store utfordringen er å skape sikkerhet, stabilitet og fred i en verden som har blitt mer voldelig og farlig etter Russlands invasjon av Ukraina. Invasjonen har bidratt til å forverre en allerede alvorlig situasjon for energi- og matprisene. Denne utviklingen skaper sult, fattigdom og uro i mange land. Også i Norge rammes lavinntektsgrupper av de økende prisene, samtidig som store deler av det norske samfunnet klarer seg godt etter pandemien.

Dette medlem mener situasjonen krever en grønnere, mer rettferdig og mer solidarisk politikk enn regjeringen har levert i sitt reviderte budsjett. Dette medlem viser til at mange nordmenn stemte for mer solidaritet og mer miljø ved valget i september. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har levert et revidert budsjett som tar Norge i motsatt retning. Det foreslås dramatiske kutt i støtten til internasjonal bistand og kutt til en rekke miljøformål. Dette medlem har merket seg at den økonomiske situasjonen i Norge samtidig er preget av at inntektene fra petroleumsbransjen har blitt langt høyere enn antatt da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2022. De høye oljeprisene skaper ekstrem lønnsomhet for oljeselskapene. Overskuddene blir enda større som følge av oljeskattepakken som ble vedtatt i 2020, og som fortsatt definerer skattebetingelsene for petroleumsnæringen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn derfor store endringer i regjeringens forslag til revidert statsbudsjett. Dette medlem foreslår å opprettholde bevilgningene til internasjonal bistand og at arbeidet for klimakutt og natur styrkes i stedet for å svekkes. Det foreslås å finansiere tiltakene delvis ved en omstillingsavgift på produksjon av olje og gass og delvis gjennom kutt, omprioriteringer og etablering av miljøavgifter på henholdsvis plast, deponi av gruveavfall og fiskeoppdrett. Dette medlem foreslår i tillegg betydelige satsinger på enkelte områder der en ny og mer offensiv politikk ikke kan vente til statsbudsjettet for 2023. Dette gjelder blant annet kollektivtransport og psykisk helse.

Sammendrag fra Prop. 115 S (2021–2022)

Hovedinnholdet i proposisjonen

Rammer for finanspolitikken

Året har så langt vært preget av en ny runde med strenge smitteverntiltak og nedstenging av deler av samfunnet, høye strømpriser og Russlands krig i Ukraina. Til tross for urolige omstendigheter er norsk økonomi inne i en høykonjunktur med svært lav ledighet og tiltakende lønns- og prisvekst. Det går bedre enn mange ventet for bare kort tid siden. Sysselsettingen ligger an til å øke markert, og den registrerte arbeidsledigheten ventes å holde seg på det laveste nivået siden før finanskrisen i 2008. Norges Bank har økt styringsrenten og oppjustert prognosen for renten fremover.

Russlands invasjon av Ukraina endrer den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og har gitt behov for raskt å styrke Norges forsvarsevne og beredskap. Vi står nå overfor den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig og millioner av mennesker er drevet på flukt. Mange land yter humanitær bistand, inkludert Norge. Norsk næringsliv har liten direkte handel med Ukraina og Russland, og aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg høy. Samlet sett er utsiktene for norsk økonomi gode, selv om usikkerheten om utviklingen fremover er større enn normalt.

I tilleggsproposisjonen om statsbudsjettet i fjor høst var det planlagt en betydelig nedtrapping av oljepengebruken i inneværende år, etter hvert som de midlertidige økonomiske støttetiltakene knyttet til pandemien kunne avvikles. Da omikronbølgen slo inn mot slutten av fjoråret og strenge smitteverntiltak måtte gjeninnføres, ble det likevel behov for å forlenge økonomiske koronatiltak inn i første halvår i år. Også økonomiske tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter og tiltak for å styrke den sivile og militære beredskapen og kunne ta imot et stort antall fordrevne fra Ukraina, har gitt økte utgifter på årets budsjett. Til sammen har det blitt lagt frem og vedtatt ekstraordinære økonomiske tiltak for nesten 60 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst.

Regjeringen legger stor vekt på trygg økonomisk styring. Utgiftene som følger av den ekstraordinære situasjonen vi nå står i, må prioriteres innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme. I en situasjon med høy aktivitet i økonomien og mangel på tilgjengelige ressurser kan høy oljepengebruk forsterke presset på priser og lønninger og dermed legge en større del av ansvaret for å stramme inn i den økonomiske politikken på pengepolitikken.

I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen funnet inndekning for en del av de ekstraordinære utgiftene i årets budsjett. Det er tatt aktive grep for å redusere utgiftene med 17 1/2 mrd. kroner, samtidig som andre anslagsendringer også har bidratt til å bedre budsjettet. Samlet sett er oljepengebruken i 2022 anslått å være om lag 30 mrd. kroner lavere enn slik det så ut før revidert nasjonalbudsjett, men fortsatt om lag 30 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst.

For mange utgiftsposter er det igangsatt aktivitet, og det er krevende å ta utgiftene ned midt i et budsjettår. Regjeringen foreslår likevel reduserte utgifter på om lag 2 mrd. kroner og å omprioritere 4 mrd. kroner innenfor bistandsbudsjettet til flyktningutgifter i Norge. Samlet øker likevel bistandsbudsjettet med 3,6 mrd. kroner fra saldert budsjett. Videre bedres budsjettbalansen isolert sett med 11,5 mrd. kroner som følge av en nedjustering av rammetilskuddet til kommunesektoren etter forbigående høye skatteinntekter i 2022. Frem mot høstens statsbudsjett vil regjeringen gjennomgå planene for statlige investeringer innen bygg og samferdsel. Som et første skritt av en bredere gjennomgang vil regjeringen redusere omfanget av flere statlige byggeprosjekter, se omtale i avsnitt 3.1.

Det vises til Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022 for nærmere omtale av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 114 LS (2021–2022) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. og folketrygdloven (arbeidsavklaringspengar m.m.).

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige.

I saldert budsjett 2022 utgjorde det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 322,4 mrd. kroner. I regjeringens forslag til revisjon av 2022-budsjettet utgjør det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 352,2 mrd. kroner. Det er 29,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Budsjettsvekkelsen skyldes særlig økonomiske tiltak i møte med koronapandemien og de ekstraordinære strømprisene, samt tiltak for å styrke den sivile og militære beredskapen og kunne ta imot et stort antall fordrevne fra Ukraina. I motsatt retning trekker blant annet at anslaget for strukturelle skatteinntekter mv. er økt, økte utbytteinntekter og innsparingstiltak som foreslås i denne proposisjonen.

Endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, ofte kalt budsjettimpulsen, er en enkel indikator for budsjettets virkning på aktiviteten i økonomien. Budsjettimpulsen i 2022 anslås nå til 0,5 pst., mot -2,6 pst. i saldert budsjett.

Bruken av oljeinntekter tilsvarer 2,9 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2022, mot 2,6 pst. anslått i saldert budsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2022 anslås nå til 303,4 mrd. kroner, mot 300,1 mrd. kroner i saldert budsjett. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Sammenlignet med saldert budsjett øker utgiftene med til sammen 55,9 mrd. kroner. Samtidig øker inntektene med til sammen 52,6 mrd. kroner. Av dette skyldes 34,1 mrd. kroner økte anslag for faktiske skatte- og avgiftsinntekter, mens inntektene utenom skatter og avgifter samlet sett anslås å øke med 18,5 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringene til og fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2021 til 2022 anslås til 0,8 pst., mot -3,2 pst. i saldert budsjett og -3,4 i Nasjonalbudsjettet 2022.

Komiteens merknader

Merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Prop. 115 S (2021–2022) og slutter seg til regjeringens forslag.

Disse medlemmer merker seg brev fra næringsministeren av 3. juni 2022 med orientering om at tilskuddsordningen til bedrifter som har inntektsbortfall i forbindelse med krigen i Ukraina, må justeres slik at ordningen i stedet for å dekke en andel av fordringene vil dekke en andel av omsetningsfall fra russiske, belarusiske og ukrainske kunder. Næringsministeren tar forbehold om endelig godkjenning fra ESA. Disse medlemmer støtter justeringen.

Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2022 og prioriteringene der. Ifølge regjeringen er det risiko for overoppheting i norsk økonomi. Dersom finanspolitikken ikke strammes raskt nok til, kan dette utløse behov for flere og raskere renteøkninger. Det vil gå ut over vanlige folks økonomi og eksportindustriens konkurranseevne. Disse medlemmer foreslår derfor budsjettendringer som reduserer oljepengebruken med om lag 5,4 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Forslaget vil bidra til å dempe presset på renten og gjøre statsbudsjettet mer bærekraftig. I tillegg inneholder forslaget omprioriteringer for å løse viktige utfordringer innenfor kunnskap, verdiskaping, fornybar energi, helse, utenriks og inkludering.

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Kunnskap for fremtiden

Disse medlemmer foreslår å reversere regjeringens kutt på 405 mill. kroner til Ocean Space Centre, slik at byggingen av senteret kan starte opp i 2022. Senteret vil gi et stort bidrag til å utvikle havnæringene i Norge. Det er viktig at regjeringen sørger for god kostnadskontroll. Regjeringen bør vurdere risikoreduserende tiltak og løpende vurdere muligheten for å redusere byggekostnader, herunder om prosjektet kan gjennomføres med design to cost-metoden.

Friskolene utgjør en viktig del av skoletilbudet i Norge. Reduserte utgifter til kommunale grunnskoler i 2020 har ført til at tilskuddsgrunnlaget for friskoler reduseres i 2022. Rådgiver BDO har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet kommet frem til at støtten til friskolene bør økes. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 166 mill. kroner for å kompensere friskolene for andre halvår.

Pasientens helsetjeneste

Det er viktig med en velfungerende fastlegeordning i hele landet. I en evalueringsrapport fra Oslo Economics svarer 76 pst. av de spurte fastlegene at redusert arbeidsbelastning vil bidra positivt til at de fortsetter i yrket. For å følge opp regjeringen Solbergs handlingsplan for fastlegene foreslår disse medlemmer å øke basistilskuddet til fastlegene med 200 mill. kroner.

Under koronapandemien har antall barn og unge med spiseforstyrrelser økt. Barn og unge venter nesten en uke lenger på psykisk helsevern nå enn i 2020. Disse medlemmer ber regjeringen prioritere 25 mill. kroner til de regionale seksjonene for spiseforstyrrelser innenfor tilskuddet på kapittel 732 regionale helseforetak, post 70 særskilte tilskudd.

Disse medlemmer foreslår å reversere regjeringens nedleggelse av eldreombudet. Ombudet gjør en viktig jobb med å synliggjøre eldres behov og bidra til et mer aldersvennlig samfunn.

Inkludering

Etterspørselen etter arbeidskraft er rekordhøy. Dette er en unik mulighet for å inkludere flere av de om lag 600 000 personene som står utenfor arbeidslivet. Enkelte grupper opplever særlige utfordringer med å få innpass i arbeidslivet og har behov for bistand for å komme i jobb. Flere studier har vist at lønnstilskudd da kan være et effektivt tiltak. Disse medlemmer foreslår derfor 100 mill. kroner for å legge til rette for at flere kan få lønnstilskudd.

Frivillige organisasjoner melder om stor etterspørsel etter gratis sommerferietilbud for barnefamilier over hele landet. Disse medlemmer foreslår 50 mill. kroner til den nasjonale tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge, slik at flere vanskeligstilte kan få et sommerferietilbud.

Lavere matpriser

Regjeringens avtale om jordbruksoppgjøret legger opp til en ekstraordinær inntektsøkning for bøndene i 2022. Inntektsøkningen er delvis finansiert med høyere matpriser. Disse medlemmer viser til merknadene fra Høyres medlemmer i næringskomiteen om å redusere tillatt målprisøkning for 2022 med 1 mrd. kroner ved behandlingen av jordbruksoppgjøret. Dette vil gi lavere matpriser for alle, samtidig som bøndene fortsatt blir kompensert for reduserte inntekter og økte kostnader i 2022.

Større verdiskaping

I en høykonjunktur er redusert oljepengebruk et av de kraftigste tiltakene for å styrke eksportindustrien. Når det er lite ledig kapasitet i økonomien, vil økt oljepengebruk bidra til å by opp lønninger og priser, som igjen legger press på renten og kronekursen. Eksportindustrien kan i liten grad øke prisene for å dekke inn økte kostnader, fordi deres priser stort sett er satt på verdensmarkedet. Dermed svekkes lønnsomheten i industrien, og ressurser og arbeidskraft flyttes fra industrien til staten og skjermet sektor. Disse medlemmer understreker at utviklingen i kronekurs og industriens kostnader er langt viktigere for eksportmulighetene enn «myke virkemidler», som for eksempel støtte til bedrifter for å reise på messer og konferanser.

Regjeringen foreslår å legge ned eksportstrategirådet i Ålesund og legge funksjonene under departementet i Oslo. Rådet ble etablert i Ålesund for å koble eksportkompetansen langs kysten tettere på avgjørelsene og strategien rundt eksport. Disse medlemmer viser til sitt forslag om å opprettholde eksportstrategirådet, jf. Innst. 463 S (2021–2022) om Prop. 77 S (2021–2022) pkt. 2.3.

Disse medlemmer viser til forslag fra Høyre og Venstres representanter i energi- og miljøkomiteen i Innst. 118 L (2021–2022) om å opprette en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning for å bistå mindre bedrifter med høye strømregninger. Det foreslås 500 mill. kroner til formålet for andre halvår. Ordningen er ment å legge til rette for omstilling.

Fornybar energi

Norge har gode forutsetninger for å lykkes med en satsing på hydrogen og ammoniakk. Det er uheldig at regjeringen nå foreslår å redusere satsingen på hydrogen. Disse medlemmer foreslår derfor 25 mill. kroner til å reversere regjeringens kutt på hydrogen.

Saksbehandlingstid i Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) bør ikke bli en hemsko for utviklingen av nye kraft- og nettprosjekter. NVE opplyser at ventetiden for å få tildelt en saksbehandler nå er på seks til åtte måneder. Disse medlemmer foreslår derfor å øke NVEs driftsbevilgning for å redusere ventetiden.

Utenriks og forsvar

Disse medlemmer har forståelse for at krigen i Ukraina medfører behov for omdisponeringer innenfor bistand for å gjøre Norge i stand til å bidra raskt med humanitær hjelp, mottak av flyktninger og annen støtte og bistand. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjorde det samme under flyktningkrisen i 2015 og 2016. Imidlertid stiller disse medlemmer seg uforstående til profilen på flere av kuttene regjeringen gjør.

Disse medlemmer viser til at ettervirkningene av covid-19-pandemien gjør at en rekke barn og unge, spesielt jenter, har mistet verdifull skolegang. I mange land og regioner har skolene enten ikke åpnet igjen eller har et veldig begrenset tilbud. I lys av dette mener disse medlemmer det er uheldig at regjeringen fortsetter å kutte betydelig i Norges bidrag til global utdanning. Til sammen har regjeringen fått kuttet ca. 1,2 mrd. kroner av en utdanningsbevilgning på ca. 2 mrd. kroner i løpet av snart syv måneder ved makten. Regjeringen gjennomfører også store kutt i bevilgningen til global helse. Det gjør det vanskeligere å hjelpe de fattigste og mest sårbare, og det rammer, sammen med andre kutt også jenter og kvinner. Disse medlemmer foreslår 350 mill. kroner til utdanning for å reversere mye av kuttet regjeringen foreslår i bevilgningene til utdanning. Utdanning er den viktigste kilden til utvikling, selvstendighet og likestilling. Mange steder i verden er tvangsekteskap, tidlige graviditeter og undertrykking det som venter jenter som ikke får gå på skole. Gjennom skolegang kan de få en fremtid med muligheter for egenutvikling og frihet, og utdanning for jenter er også viktig for et lands samlede politiske og økonomiske utvikling.

En konsekvens av krigen i Ukraina er at den langsiktige utviklingshjelpen blir nedprioritert av flere giverland. Disse medlemmer støtter økning til humanitær bistand og tiltak for å styrke matsikkerhet. Det er viktig i dagens situasjon, der stadig flere mennesker skyves ut i sult og fattigdom som en direkte følge av blant annet krigen. Det er samtidig viktig å kunne yte bistand som sørger for varig og langsiktig vekst. Disse medlemmer foreslår videre 700 mill. kroner til FN-organisasjoner, for å bidra til å rette opp i regjeringens kutt til blant annet UNDP, UNICEF og UN Women. Disse medlemmer viser til at kjernestøtten til disse organisasjonene i flere tilfeller har gjort dem i stand til å kunne respondere hurtig ved nød og kriser.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.