Representantforslag om å styrke innovasjon og AgriTech i norsk landbruk

Norske bønder er omstillingsdyktige. I 1969 var en gjennomsnittlig norsk gård på cirka 62 dekar og landet hadde over 150 000 gårdbrukere. I dag er gjennomsnittsarealet økt til 262 dekar, men det totale jordbruksarealet forblir mer eller mindre uendret på omkring 10 mill. dekar. Antall gårdbrukere i Norge er nå rundt 37 000. Samtidig er antallet melkekyr i Norge i dag omtrent halvparten av hva det var i 1980, likevel har melkeproduksjonen holdt seg stabil på omtrent 1 500 mill. liter årlig i samme periode.

Omstillingen i jordbruket vil og må fortsette. Systematisk innovasjon, økt inntektspotensial i markedet, eksport av varer, kompetanseheving og mangfold i næringen er nødvendig for å sikre at næringens rekrutterings- og livsgrunnlag opprettholdes. Utviklingen i landbruksteknologi kan bane vei for å ta ut flere produktivitetsgevinster, bidra til mer mangfold, lavere klimautslipp og øke norsk fastlandseksport. Det krever at det gjøres endringer i jordbrukspolitikken og at jordbruket satses på som kompetanse- og teknologinæring.

Solberg-regjeringen la frem viktige og framoverskuende stortingsmeldinger om landbruk og behovet for økt innovasjon og markedsretting av jordbruket. Blant annet Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål – Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar og Meld. St. 11 (2016 – 2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon. Dessverre har ikke det engasjementet for landbruksnæringen som næring blitt videreført av nåværende regjering.

Rammevilkår for næringslivet

For Høyre er bønder selvstendig næringsdrivende, og de er i likhet med det øvrige næringslivet avhengig av et konkurransedyktig skattenivå og forutsigbare rammebetingelser for å kunne drive virksomhet. Som selvstendig næringsdrivende, bør de gis en større evne til å treffe selvstendige beslutninger basert på hva som best tjener deres interesser.

Små og mellomstore bedrifter er livsnerven i lokalsamfunnene og arbeidsplassene til folk. Den daglige innsatsen til disse bedriftene bidrar til velferdssamfunnet. Det er i distriktene at andelen bedrifter med norske eiere er høyest, og den særnorske eierbeskatningen legger således en demper for verdiskaping i distrikts Norge.Menon Privat eierskap i Norge 2021 I dag er jordbrukspolitikken lagt opp på en måte som ikke gir særlige insentiver for at landbruket skal være markedstilpasset. Det har over tid bidratt til et stadig høyere subsidiebehov, lavt produktmangfold og dempet den innovasjon- og markedsrettingen som ikke har vært påkrevet gjennom regulering.

På tross av dette, er det likevel en rekke norske aktører innen agritech som ønsker å satse, men de møter de samme utfordringene som øvrige oppstartsbedrifter. Blant annet i tilgangen på kapital. Kapital er nødvendig for etablering av nye bedrifter og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Spesielt oppstartsbedrifter er helt avhengig av kapital i ulike vekstfaser, og den økte eierbeskatningen har de siste tre årene har svekket tilgangen på norsk privat kapital. For å legge til rette for flere nye agritechselskaper i Norge, så må eierbeskatningen reduseres. Det er bekymringsverdig med den uforutsigbarheten og det økte skatte- og avgiftsnivået næringslivet i Norge er påført av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og de negative konsekvensene for verdiskaping og innovasjon det medfører. De samme partiene vil hevde de har styrket landbruket, men realiteten er at de har svekket den langsiktige innovasjons- og konkurranseevnen til næringen.

For Høyre er det helt sentralt å legge til rette for at landbruket igjen blir en innovativ kraft i samfunnet, som tilpasser seg markedet og leverer et større mangfold av produkter. Det vil kunne gi ringvirkninger i Distrikts-Norge gjennom selskapsutvikling innen agritech som støtter opp om og driver denne utviklingen.

Verden rundt oss

EU fører en omfattende og offensiv landbrukspolitikk, og fremover er det fornuftig å se norsk landbrukspolitikk i et europeisk perspektiv. Norsk landbrukspolitikk bør over tid samordnes med, og etter hvert bli en del av det europeiske landbrukspolitiske samarbeidet.

EUs «Farm to Fork»-strategi viser at de overordnende målene for landbruk er ganske like de norske, men den regionalpolitiske dimensjonen er mindre tydelig. Strategien har som mål å skape et rettferdig, sunt og miljøvennlig matsystem. Strategien fokuserer på hvordan sikre tilstrekkelig og tilgjengelig mat, redusere klimaavtrykket, beskytte miljøet, sikre inntektsnivået for bønder, fremme bærekraft, redusere avfall og styrke matsikkerheten. Strategien retter seg mot hele matkjeden, fra produksjon til forbruk, og inkluderer tiltak for å fremme reduksjon i bruk av kjemikalier og bedre dyrevelferd. Det er derfor naturlig å se norsk landbrukspolitikk i sammenheng med dette, og avklare hvilke eksport- og markedsmuligheter det kan gi for norske landbruksaktører om Norge knytter seg tettere til EU.

Beredskap og selvforsyning

God matberedskap er avgjørende for Norges nasjonale sikkerhet og stabilitet. I et land med variert klima og geografi, sikrer en robust lokal matproduksjon at folk har tilgang til nødvendige næringsmidler selv under globale kriser eller handelsavbrudd. Dette har også både Totalberedskapskommisjonen og Riksrevisjonen påpekt. Som et lite land er det likevel begrenset hvilken isolert nasjonal beredskap vi kan bygge opp for en langvarig krise.

Norge har høy selvforsyning av husdyrprodukter, men relativt lave selvforsyningsgrader for energirike plantevekster til mat. Det er avgjørende at en lykkes med en omlegging av norsk matproduksjon til økt produksjon av plantebaserte produkter både til mat og fôr, både for å gjøre samfunnet bedre rustet for kriser, men også for å ruste landbruket for fremtiden.

En av de aller viktigste løsningene er å stimulere til økt produksjon og forbruk av plantebaserte landbruksprodukter som korn, frukt og grønt. Det kutter utslipp, øker selvforsyningsgraden og bedrer helsen. Dessverre er dagens produksjonsstøtte innrettet på en måte som i all hovedsak prioriterer husdyr- og melkeproduksjon. Produksjonsstøtten bør innrettes på en måte som gjør at den mer klimaoffensive bonden belønnes i mye større grad enn i dag. OECD har vært tydelige på viktigheten av å fjerne tiltak som gjør det vanskelig for bønder å endre produksjonen, som for eksempel prisstøtte og andre regler som gjelder bestemte produkter.

Blant annet er det mulig å produsere mer matkorn og proteinvekster i Norge. Norge har i dag omtrent 31 prosent selvforsyning målt i selvforsyningsgrad.Landbruksdirektoratet 2023 Norsk jordbruk mot 2030 Et av de sentrale tiltakene Matkornpartnerskapet foreslår for å øke matkornproduksjonen i Norge er å øke produktutvikling på norske råvarer gjennom samarbeid i hele verdikjeden om innovasjons- og FoU-arbeid. Bedre sortsutvikling, agronomi og teknologi vil være sentralt for å nå målet de har satt om 90 prosent norskandel i matkornet i 2030.

Veksthus og vertikalt landbruk har også et langt større potensial for å supplere dagens produksjon, og bidra med mer norskprodusert mat uten at det trenger å fortrenge annen jordbruksproduksjonen på jordarealet i Norge. Samtidig som en del av maten kan produseres nærmere konsumentene. For blant annet salatvekster og lignende med kort holdbarhet vil det være en fordel og gi økt konkurransekraft overfor importerte salatvekster som har en lenger transport.

Kompetanse

For å lykkes med å ta i bruk mer agritech i det norske jordbruket, er det viktig at det norske jordbruket har nødvendig kompetanse til å kunne nyttiggjøre seg denne. Flere steder i landet tilbyr agronomutdanning og andre utdanninger i landbruket. I tillegg til de generelle utdanningene bør det ses på muligheten for spesialisering og tilrettelegging for etterutdanning innen bruk av ny landbruksteknologi. En mulighet er også legge til rette for flere spesialister som kan bistå bønder med hvordan de kan ta i bruk og nyttiggjøre seg ny teknologi der det er lønnsomhet for det. Norsk Landbruksrådgivning gjør noe av dette i dag, og det kan være fornuftig å se på hvordan det arbeidet kan forbedres. Det er også mange droneselskaper som i dag tilbyr tjenester til norske bønder, blant annet for overvåking av jorder og vekstsesonger, inspeksjon av dyr, og datainnsamling for å nevne noe. Samtidig vil det være viktig å tilrettelegge for samarbeid mellom bønder i et område, slik at ikke enhver bonde må ha en full utstyrspark som bare er i bruk noen korte perioder.

Teknologisk utvikling

Det som skjer innen industri 4.0, vil også være en utvikling av landbruk 4.0. Sensorer, digitalisering, droner, roboter, automatisering og autonomisering preger landbruket mer og mer. Presisjonslandbruket overtar og gjør landbruket mer kunnskapsstyrt og mindre arbeidsintensivt. Behovet for arbeidskraft, spesielt sesongarbeidskraft vil kunne reduseres over tid, spesielt i enkelte driftsformer. Blant annet utvikles det roboter som kan plukke bær, som på sikt vil gjøre norsk jordbruk mindre avhengig av sesongarbeidere.Sogn Avis 21.05.22 Møt framtidas bærplukkar. Han er ein robot

Agritech gir bønder og produsenter verktøyene de trenger for å øke effektiviteten i produksjonen. Ved å optimalisere ressursbruk, redusere svinn og forbedre avlingene, kan norsk landbruk oppnå høyere produktivitet. Samtidig vil det også øke bærekraften i landbruket, og spare bøndene for unødvendig ekstrautgifter ved å redusere behovet for gjødsel og plantevernmidler og forenkle spredningen av disse.

Vår digitale hverdag gjør at bonden også kan kutte ut mellomledd, og kommunisere direkte med og selge direkte til forbruker. Fremveksten av Reko-ringer, og direktemarkedet er et tydelig signal fra forbrukeren. Netthandel og levering på døren øker også i matvaremarkedet. Dette utfordrer grunnstrukturen i den norske verdikjeden for mat, men skaper muligheter for et mer mangfoldig landbruk og flere inntektskilder for norske bønder. Norske bønder kan dermed redusere sin avhengighet til samvirkene, og en kan få en bedre konkurranse som bidrar til et større mangfold av landbruksprodukter, gir økt betalingsvilje hos forbrukerne og eksportmuligheter av spesialprodukter.

De senere årene har flere norske bønder sett muligheter i nye innovative og teknologiske løsninger i landbruket. Disse løsningene har gitt grobunn for nye bedrifter innen agritech. Samtidig skal Norge gjennom et grønt skifte, og en vil få strengere miljø- og utslippskrav som vil gjøre teknologi og løsninger som reduserer utslipp nødvendig. Jordbruket står i dag for ca. 9 prosent av utslipp i Norge. Utvikling og bruk av landbruksteknologi vil være avgjørende for å nå målene om utslippskutt i sektoren.

Mange norske agritechselskaper leverer i dag tjenester til bønder utenfor Norge, og noen leverer til og med tjenester til jordbruksproduksjoner det er lite av i Norge slik som vinproduksjon. Det viser atdet er en stor entreprenørvilje i norsk agritech-bransje og mange som ønsker å satse. Likevel er det viktig å sørge for at slike løsninger og tjenester også kan testes i et hjemmemarked, før man satser på eksport. Det gjør det enklere å lykkes ute. Agritech-næringen har bidratt til en fremvoksende utvikling av lokale testsentre på gårder rundt omkring i Norge. Det er imidlertid svært viktig at tilrettelegging for testing profesjonaliseres, da dette er viktig infrastruktur for salg av varer og tjenester. Det er også mye utstyr som i dag befinner seg hos forskningsinstitutter og andre offentlige aktører som bør tilgjengeliggjøres for private på egnet måte for å gjøre skalering og testing enklere.

Sterke innovasjons- og teknologimiljøer og stolt historie med landbruk

For nye og mindre teknologibedrifter er det helt essensielt å ha sterke fagmiljøer med kompetanse om landbruk, teknologi og det internasjonale markedet. Norge har allerede en stolt tradisjon og lang historie med å utnytte gode ressurser, for å selge utlands. Yara har siden Eyde og Birkelands tid eksportert norsk gjødsel til hele verden, og er i dag et multinasjonalt selskap med over 17 000 ansatte og tilstedeværelse i 60 land.Yara besøkt 12.02.2024 Om Yara Både Yara og Kverneland maskiner utgjør en viktig drahjelp for andre norske selskaper som ønsker å satse. Deres kompetanse og nettverk kan være avgjørende for at flere kan gå den veien de allerede har tråkket opp. I kombinasjon med anerkjente utdannings- og forskningsmiljøer for agrikultur (blant annet Norges miljø- og biovitenskaplige universitet, (NMBU) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)) er det godt tilrettelagt for at norske agritech-bedrifter skal ha den faglige drahjelpen de trenger for å kunne utvikle sine løsninger for salg og eksport, både nasjonalt og internasjonalt. Innovasjon Norge (IN) har også allerede eksport av norske agritech-løsninger som et av sine satsingsområder. Tilknytning til det internasjonale markedet og teknologiutviklingen, vil være nødvendig å opprettholde for at Norge fortsatt skal kunne hevde seg innen agritech internasjonalt og kunne dra nytte av de eksportmulighetene er.

Det er i dag en rekke aktører i jordbruket som forsker og leverer kunnskap på feltet. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har i dag over 700 ansatte, og nær halvparten av årsverkene er forskere, og det store flertallet av dem med doktorgrad. Ser man på alle ansatte ved NMBU, Ruralis, Mattilsynet og Veterinærinstituttet i tillegg, blir det klart at det er store akademiske ressurser bundet opp i jordbruket sammenlignet med antallet sysselsatte i jordbruksbedrifter og lønnsomheten i næringen. Selv om det norske landbruket har vært innovativt og tilpasningsdyktig er det derfor likevel grunn til å tro at potensialet er betydelig større om mange av disse ressursene hadde prioritert forskning som kan gi økt gevinstrealisering og næringsutvikling.

Distriktsnæringslivet, gründerskap og eksportmuligheter

Utvikling av norsk eksportindustri er viktig for arbeidsplasser, velferd og bosetting i distriktene i årene fremover. Et viktig tiltak for å tiltrekke flere mennesker til å bosette seg i distriktene er å sørge for spennende arbeidsplasser og inntektsmuligheter. Satsing på agritech innebærer nye inntektsmuligheter i distriktene og videreutvikling av en eksisterende distriktsnæring.

Det er allerede flere norske landbruksbedrifter som har lykkes med å utvikle nye innovative og teknologiske oppfinnelser, og flere av disse er allerede i gang med eksport til utlandet. Blant annet Saga Robotics som har utviklet en landbruksrobot som utfører lysbehandling om natten av jordbær og vinranker for å fjerne melduggDN 28.01.2024 Sprøyter 120 millioner inn i landbruksroboten «Thorvald».

Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova har i flere år utlyst midler til teknologiutvikling gjennom prosjektet PILOT-E, et finansieringstilbud til norsknæringsliv med formål om raskere utvikling av nye produkter innen miljøvennlig energiteknologi. En tilsvarende PILOT-L for agritech vil kunne gi nye produkter og løsninger støtte gjennom hele løpet fra idé til marked, fra forskning til fullskala demonstrasjon av nye konsepter eller innovative løsninger. Samtidig som det sikrer bedre koordinering mellom virkemiddelaktørene.

For at norske agritech bedrifter skal lykkes med å utvikle, produsere og selge agritechløsninger internasjonalt må det utarbeides en egen strategi for agritech-næringen. Det er viktig å unngå at en slik strategi blir et tilleggsoppdrag som kommer på toppen av det generelle arbeidet virkemiddelapparatet utfører og innsnevrer handlingsrommet og fleksibiliteten til disse, men må ses i sammenheng med eksisterende initiativ. Strategien bør i tillegg se på markedsmuligheter for norsk landbruksteknologi og barrierer for eksport og skalering av norsk landbruksteknologi. Det er naturlig at en slik strategi også ser på hvordan eksisterende midler til næringsrettet forskning i landbrukssektoren kan utløse mer innovasjon og verdiskaping, og hvordan det kan tilrettelegges for næringen i Norge.

I sammenheng med etablering av en PILOT-L, er det viktig at bedriftene får tilgang på ressurser for testing og bearbeiding. Mangel på slike ressurser er ofte et hinder for at bedriftene tør å oppskalere eller utvide ytterligere produksjon for nye markeder. Det bør derfor opprettes et katapultsenter for landbruksteknologi. En fordel vil være om det etableres i tilknytning til eksisterende klynger for agritech og forskningsinstitutter/utdanningsinstitusjoner, for å unngå at kapabiliteter i Norge dupliseres. Det vil også kunne gi økt synergi mellom næringsliv, akademia og forskningsinstitusjoner.

Ordningen med katapultsentre, forvaltet av Siva, skal bidra til økt industriell verdiskaping i Norge. I katapultsentrene kan bedriftene utvikle, teste og simulere sine idéer, produkter og prosesser. Et katapultsenter for agritech vil gjøre at flere gründere innen i Norge kan oppskalere og kommersialisere sine agritechløsninger.

For å være konkurransedyktige og kunne tiltrekke seg og beholde kompetanse bør oppstartsbedrifter ha bedre muligheter for å kunne tilby ansattopsjoner. Det vil også gjøre det mer attraktivt for oppstart- og vekstselskaper innen agritech, og styrke mulighetene for at flere lykkes.

Solberg-regjeringen satset på næringsrettet forskning for å bidra til nye jobber og bransjer. Tilskuddene til FoU og innovasjon ble mer enn doblet fra 2013 til 2021.SSB tabell 12 639: Tilskudd alle virkemiddelaktører Satsing på forskning og utvikling vil være sentralt også fremover for at Norge skal lykkes med å få flere agritech-bedrifter og økt eksport av landbruksvarer- og teknologi i fremtiden.

For å sikre at det utarbeides en strategi som tar opp i seg disse elementene, bør en AgriTech-strategi inneholde blant annet følgende punkter

• Legge til rette for et tettere samarbeid mellom agri-, industri- og biotechklyngene for å sikre økt eksport og gevinstrealisering i jordbruksnæringene.

• Sammen med Enova, Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Bionova legge til rette for å utvikle et eget prosjekt for finansiering og skalering av ny landbruksteknologi, tilsvarende Pilot-E.

• Se på hvordan gevinstrealiseringen av forskningen til NIBIO, Animalia og Ruralis kan styrkes, og vurdere tydeligere krav om at forskningen skal være næringsrettet og ha et verdiskapings- og innovasjonspotensial.

• Legge til rette for og ta i bruk muligheter innen bioteknologi for økt produksjon, moderne plante- og dyreavl og klimatilpassede vekster.

• Legge opp til økt bruk av presisjonsutstyr, droner og roboter i landbruket og identifisere regulering som hindrer bruken av teknologiene, og sørge for utvikling av reguleringen slik at den åpner for økt adapsjon av disse.

• Legge til rette for økt samarbeid mellom gårdsbedrifter, for å redusere terskelen for bruk og deling av landbruksteknologi- og utstyr.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen strategi for hvordan Norge kan lykkes med agritech. Herunder styrke utvikling, forskning, økt kommersialisering av agritech i Norge og økt adapsjon i landbruket.

• Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i overføringene til jordbruket for å stimulere til høyere produktivitet og nye teknologiske løsninger som gir et mer effektivt landbruk.

• Stortinget ber regjeringen igangsette en samlet analyse av næringens relative konkurransekraft og utviklingsmuligheter for styrking av denne, blant annet med mål om å gjøre det enklere for bønder å skape inntekt og utvikle gårdsdriften sin uten statsstøtte.

• Stortinget ber regjeringen knytte norsk landbrukspolitikk tettere mot landbrukspolitikken til EU, gjennom å utrede de viktigste gap og muligheter i et felles europeisk marked sammenlignet med dagens situasjon.

• Stortinget ber regjeringen videreføre Matkornpartnerskapet etter 2030.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har i brev av 10. april 2025 til Landbruks- og matdepartementet ved statsråd Nils Kristen Sandtrøen bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 5. mai 2025. Sakens dokumenter er tilgjengelig på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:234 S (2024–2025) om å styrke innovasjon og AgriTech i norsk landbruk.

Komiteen merkar seg intensjonen til forslagsstillarane om å fremma systematisk innovasjon og auka inntektspotensial i landbruket.

Komiteen viser til at norsk landbruk har gjennomgått store omstillingar, og at utviklinga i landbruksteknologi gjennom åra har bidrege til produktivitetsgevinstar, lågare klimautslepp og auka eksport av norske landbruksprodukt, og meiner det må vera målet for framtida.

Komiteen viser til at ei rekkje tiltak for styrking av konkurransekrafta og rekrutteringa til sektoren alt er igangsett. Mellom anna etableringa av Bionova under Innovasjon Norge, auka satsing på Forskningsrådet og andre forskingsfond for å stimulera til teknologiutvikling, utviklinga av klimavennleg teknologi og bioøkonomi, samt at det er sett av midlar til kunnskapsutvikling innan agronomi og teknologi.

Komiteen viser til at det alt er etablert samarbeid mellom næringsaktørar og forskingsmiljø, noko som har ført til etablering av fleire agritech-klynger og -bedrifter. Teknologien som vert utvikla vekkjer stor interesse både nasjonalt og internasjonalt.

Komiteen merkar seg at forslaget inkluderer tiltak for å redusera skattlegging av eigarar, vidare at det føreslås å etablera ein eigen strategi for agritech-næringa, og å oppretta eit katapultsenter for landbruksteknologi. Forslag om òg å vidareføra Matkornpartnerskapet etter 2030, og forslag om å tilretteleggja for spesialisering og etterutdanning innan bruk av ny landbruksteknologi. Komiteen merkar seg at det vert sett fram fem forslag i saka.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, merker seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen viser til at moderne matproduksjon handler om å produsere nok og trygg mat av god kvalitet som forbrukerne etterspør, samtidig som man reduserer klimagassutslipp, tar hensyn til miljø og ivaretar jordsmonnet for framtiden. God dyrehelse- og velferd er også en forutsetning.

Flertallet merker seg også at Innovasjon Norge er en viktig støttespiller for agritech-bedriftene gjennom mobiliseringsaktiviteter, finansiering og eksportrådgivning.

Flertallet deler også statsrådens vurdering i at forskningsinnsatsen er viktig for å drive teknologiutviklingen fremover.

Flertallet er kjent med at blant annet NIBIO bruker mye ressurser på teknologiutvikling for å støtte opp under muligheter i landbruket, blant annet bruk av droner, kunstig intelligens og teknologiske løsninger innen presisjonsjordbruk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt viser til klimaavtalen som er inngått mellom staten og jordbruket som er viktig for klimaarbeidet i sektoren, og er kjent med at teknologiutvikling er en sentral del av tiltakene for å redusere utslipp og øke karbonopptak. Disse medlemmer ser det som positivt at statsråden i sitt brev viser til at regjeringen arbeider for å styrke samspillet mellom landbruksnæringen og andre næringer, herunder teknologimiljøer, for å sikre raskere implementering av ny teknologi som presisjonsjordbruk, autonome systemer og digitale løsninger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har nylig nedsatt et ekspertutvalg for å utrede fremtidens matsystem, der folkehelse, klima, natur og landbruks-, havbruks-, fiskeri- og matpolitikk blir satt i sammenheng. Utvalget skal levere en offentlig utredning (NOU) innen 1. november 2026. Disse medlemmer viser til at utvalget blant annet skal beskrive det norske matsystemet anno 2025 med utgangspunkt i tilgjengelig kunnskap, herunder sammenhenger med det globale matsystemet. Disse medlemmer deler statsrådens syn i at det på denne bakgrunn ikke er behov for en egen analyse at næringens relative konkurransekraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke at norsk landbruk i mange tiår har vært i kontinuerlig endring og omstilling, og nettopp gjennom evnen til å tilpasse seg nye realiteter og utfordringer har næringen vist stor motstandskraft og fremtidstro. Siden 1980 er antallet gårdsbruk og melkekyr i Norge halvert, samtidig som produksjonen av melk og flere andre viktige varer har holdt seg stabil. Dette illustrerer ikke bare næringens omstillingsevne, men også potensialet for videre produktivitetsforbedringer gjennom teknologi, kompetanse og innovasjon. For å sikre landbrukets videre bærekraft, konkurransekraft og attraktivitet som yrkesvei for framtidens bønder, mener disse medlemmer det er avgjørende å legge bedre til rette for innovasjon, økt teknologiadopsjon og rammebetingelser som stimulerer til nyskaping og markedstilpasning. Disse medlemmer vil derfor peke på nødvendigheten av en helhetlig modernisering av landbrukspolitikken, hvor målene må være matsikkerhet og verdiskaping, og hvor forenkling, innovasjon og konkurranseevne settes i sentrum.

Disse medlemmer vil videre fremheve at agritech-sektoren har vokst frem som en betydelig drivkraft for fornyelse i landbruket. Teknologisk utvikling som presisjonslandbruk, robotisering, bruk av droner, sensorer og kunstig intelligens, samt utvikling av nye avlsmetoder og dyrkingssystemer, gir bøndene verktøy til å optimalisere ressursbruken, redusere svinn, forbedre avlinger og samtidig styrke både dyrevelferden og klimaavtrykket. Agritech er ikke bare et hjelpemiddel for effektivisering og kostnadsreduksjon, men også en nøkkel til grønn omstilling og til å utvikle nye forretningsmodeller for norsk landbruk. Slik teknologi åpner for at flere bønder kan øke inntektsgrunnlaget sitt, og tilpasse seg en fremtid hvor klimaendringer, miljøhensyn og endrede forbrukervaner krever stadig større fleksibilitet og nytenkning. Det er avgjørende for at norsk landbruk skal kunne opprettholde sin viktige rolle i samfunnet, samtidig som næringen kutter utslipp og tilpasser seg strengere miljø- og bærekraftskrav.

Disse medlemmer peker videre på at et velfungerende innovasjonsøkosystem og stabile rammevilkår er avgjørende for utviklingen av en levedyktig og voksende agritech-næring. Norsk agritech har allerede skapt flere suksessbedrifter med eksportpotensial, men for å lykkes med å skalere opp og ta internasjonale markeder må det bli lettere for gründere og oppstartsbedrifter å få tilgang på risikokapital. Disse medlemmer er bekymret for hvordan den økte eierbeskatningen og den generelle uforutsigbarheten i skatte- og avgiftspolitikken de siste årene har redusert tilgangen på privat kapital for både landbruket og nye teknologibedrifter, noe som bremser utviklingen og svekker Norges konkurranseevne. I tillegg til behovet for bedre kapitaltilgang må bøndene, som selvstendige næringsdrivende, få større mulighet til å ta egne beslutninger og investere i det som er mest lønnsomt for deres drift. I dag opplever mange at et komplekst regelverk, tungrodde tilskuddsordninger og mangel på fleksibilitet hindrer dem i å utvikle gården sin på en måte som både er lønnsom og bærekraftig.

Disse medlemmer vil også peke på betydningen av kompetansebygging. For å lykkes med å ta i bruk mer agritech i det norske jordbruket må det legges bedre til rette for spesialisering og etterutdanning innen ny landbruksteknologi. Samtidig bør det stimuleres til økt samarbeid mellom gårdsbruk for å dele teknologi og utstyr, slik at ikke hver enkelt bonde må investere i kostbart utstyr som kun brukes i kortere perioder. Videre er det avgjørende å styrke samarbeidet mellom bønder, forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringslivet. Institusjoner som Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og sterke industrimiljøer må få enda større roller i et innovasjonsøkosystem hvor forskningsresultater i større grad skal kommersialiseres og komme hele næringen til gode.

Disse medlemmer mener det bør etableres et katapultsenter for landbruksteknologi som kan tilby nødvendig infrastruktur for testing, demonstrasjon og skalering av nye teknologiske løsninger. Et slikt senter vil kunne gi norske teknologibedrifter, bønder og gründere et konkurransefortrinn, og redusere barrierene for oppstart og kommersialisering. I tillegg bør det utvikles en nasjonal agritech-strategi som samler innsatsen på tvers av sektorer, inkludert Enova, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Bionova, og som ser på både utviklingsmuligheter og barrierer for skalering og eksport av norsk landbruksteknologi. Det er også nødvendig å styrke gevinstrealiseringen av forskningen ved institusjoner som NIBIO og Animalia, og sørge for at virkemiddelapparatet ikke begrenser handlingsrommet for innovasjon, men i stedet stimulerer til økt adopsjon av ny teknologi.

Disse medlemmer vil understreke at agritech ikke bare er en teknologisk eller økonomisk mulighet, men også en strategisk forutsetning for å sikre matsikkerhet og bærekraftig produksjon i årene som kommer. Det er avgjørende å øke produksjonen av plantebaserte matvarer og effektivisere jordbruket for å møte både klimautfordringene og et økende behov for robust matforsyning. Disse medlemmer peker på at en gjennomgang av overføringene til jordbruket bør ha som mål å stimulere til høyere produktivitet og nye teknologiske løsninger som kan gi et mer effektivt og bærekraftig landbruk. Dette vil styrke konkurranseevnen og redusere næringens behov for subsidier over tid.

Videre mener disse medlemmer at norsk landbrukspolitikk i større grad bør ses i sammenheng med europeiske rammeverk og utviklingen i EUs «Farm to Fork»-strategi, som fokuserer på rettferdige, sunne og miljøvennlige matsystemer. En tettere kobling mellom norsk og europeisk landbrukspolitikk kan åpne nye eksportmuligheter for norsk agritech og landbruksprodukter, og samtidig bidra til en mer moderne og markedsorientert politikk i tråd med utviklingen i våre naboland.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at de forslagene som fremmes i Dokument 8: 234 S (2024–2025) er nødvendige for å utvikle et mer innovativt, bærekraftig og fremtidsrettet norsk landbruk. Disse medlemmer mener det er svært viktig å legge til rette for et dynamisk og konkurransedyktig landbruk som skaper verdier i hele landet, samtidig som det bidrar til grønn omstilling og styrket matsikkerhet. I tillegg mener disse medlemmer at en styrket agritech-satsing vil gi positive ringvirkninger langt utover landbruket selv, blant annet for arbeidsplasser, eksport, kompetanseutvikling og teknologiutvikling i hele Distrikts-Norge.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen strategi for hvordan Norge kan lykkes med agritech, herunder styrke utvikling, forskning, økt kommersialisering av agritech i Norge og økt adapsjon i landbruket.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre Matkornpartnerskapet etter 2030.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i overføringene til jordbruket for å stimulere til høyere produktivitet og nye teknologiske løsninger som gir et mer effektivt landbruk.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette en samlet analyse av næringens relative konkurransekraft og utviklingsmuligheter for styrking av denne, blant annet med mål om å gjøre det enklere for bønder å skape inntekt og utvikle gårdsdriften sin uten statsstøtte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen knytte norsk landbrukspolitikk tettere mot landbrukspolitikken til EU, gjennom å utrede de viktigste gap og muligheter i et felles europeisk marked sammenlignet med dagens situasjon.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil advare mot å knytte Norge tettere til EU i landbrukspolitikken, og vil understreke betydningen av at Norge fører en selvstendig landbrukspolitikk, med et nasjonalt tollvern. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet i 2024 ble enige om å styrke tollvernet for norske poteter, og at dette har bidratt til økt lønnsomhet for norske potetprodusenter. Den felles landbrukspolitikken til EU (CAP) legger til rette for fri vareflyt av jordbruksvarer innenfor tollunionen. Det ville bidratt til å svekke norsk selvforsyning i en tid hvor denne tvert imot bør styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener innovasjon og nytenking i landbruket best sikres gjennom reduksjon i statlig innblanding i form av krav og reguleringer, i kombinasjon av økt konkurranse og markedsøkonomi. Disse medlemmer mener flere deler av lovverket og reguleringene som omhandler landbruket er utdatert, og står i hinder for videreutvikling og vekst i landbrukssektoren.

Disse medlemmer mener et mål med landbrukspolitikken må være å øke og effektivisere norsk matproduksjon, og tilrettelegge for at hver enkelt bonde kan leve av eget gårdsbruk. Dagens omfattende lovverk svekker bøndenes konkurranseevne, og gjør landbruksnæringen avhengig av statlige overføringer og skjermingsstøtte. Disse medlemmer mener et slikt system er kontraproduktivt for å skape innovasjon og teknologisk utvikling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at nye teknologiske løsninger kan øke produktiviteten i landbruket og bidra til å redusere utslipp i landbrukssektoren. Landbruket spiller en viktig rolle i Norges arbeid med overgang til en bærekraftig sirkulær økonomi. Disse medlemmer viser til at dette var bakgrunnen for at Sosialistisk Venstreparti tok initiativ til å etablere Bionova, vårt viktigste virkemiddel for å få ned klimagassutslipp i det norske jord-, skog- og havbruket.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i regjering var en aktiv pådriver for etableringen av Bionova, samt at det for partiet var viktig å sørge for at Bionova ble et verktøy med mål å redusere klimagassutslipp og øke karbonopptak og -lagring, samtidig som det fremmer innovasjon og verdiskaping innen bioøkonomien knyttet til jordbruk, skogbruk og havbruk.

Disse medlemmer viser til at det for Senterpartiet har vært viktig at Bionova støtter opp under en bærekraftig samfunnsutvikling i tråd med FNs bærekraftsmål, og at partiet i prosessen med å definere Bionovas oppgaver og organisasjonsform, la særlig vekt på at Bionova skulle være brukervennlig og kostnadseffektiv, og bidra til konkrete klimatiltak.

Disse medlemmer mener at Bionova, siden det ble etablert og åpnet av tidligere landbruksminister Sandra Borch fra Senterpartiet i 2023, har utviklet seg til å bli et effektivt verktøy for å støtte opp under innovasjon og utvikling av teknologiske løsninger som kan bidra til en grønn omstilling i landbruket.