Representantforslag om fastsettelse av provenyeffekt av fritak fra merverdiavgift på levende lyd og bilde

Da merverdiavgiften ble innført i 1970, ble papiravisene gitt et særskilt unntak. Begrunnelsen var at det frie ord ikke skulle skattlegges. Etter hvert som mediebransjen ble digitalisert, ble fritaket også utvidet til å omfatte avisenes digitale produkter, fagpresse og TV-nyheter. Det norske mediemarkedet har gjennomgått en dramatisk strukturell omstilling, særlig de siste ti årene. Publikums medievaner har endret seg fundamentalt. Stadig flere nordmenn konsumerer lyd og bilde via strømmetjenester. Og norsk mediebransje har vært verdensledende i teknologisk utvikling og innovasjon. Likevel ble deler av fritaket fjernet av Støre-regjeringen i 2023. Resultatet er dagens differensierte ordning. Tekstbaserte nyheter distribuert på digitale plattformer er fortsatt fritatt for merverdiavgift, mens elektroniske nyheter formidlet gjennom lyd og video er momsbelagt. Dette betyr at Støre-regjeringen skapte et nytt og unødvendig problem for mediebransjen. Det tidligere plattform- og teknologinøytrale momsfritaket for norske medier ga rom og forutsigbarhet til å satse på journalistikk, også i krevende tider. Merverdiavgift på lyd og bilde hemmer utviklingen i mediene.

Medietilsynet har samtidig tydelig tatt til orde for å gjeninnføre momsfritaket for nyheter på alle plattformer, med henvisning til hensynet til mediemangfold og et velfungerende demokrati. «Slik Medietilsynet ser det, medfører differensierte merverdiavgiftssatser på nyhets- og aktualitetsinnhold en samfunnsrisiko», skrev direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, i bransjebladet Journalisten 29. januar 2025. Organisasjoner som LO og NHO peker på det samme.

En sentral utfordring i arbeidet med å innføre plattformnøytral moms er å etablere en omforent forståelse av provenyeffekten. Det vil si hvilken effekt en avgiftsendring vil ha på statens samlede skatteinntekter. Mediebransjen og Støre-regjeringen har hatt ulike anslag på hva en slik omlegging vil innebære. Uten enighet om beregningsgrunnlaget har det derfor vært vanskelig å komme frem til politiske beslutninger. Det er derfor avgjørende at det etableres en felles arena der myndighetene og bransjen kan gå gjennom tallgrunnlaget og bli enige om et best mulig felles kunnskapsgrunnlag. Blant annet for å sikre at utilsiktede konsekvenser med stor provenyeffekt unngås. Den må også spisses inn mot redaktørstyrte medier for norske nyhetskonsumenter.

For forslagsstillerne er prinsippet om like konkurransevilkår og teknologinøytral regulering en hjørnestein i mediepolitikken. Norsk medieindustri sysselsetter tusenvis av journalister, produsenter, teknikere og andre kreative fagfolk over hele landet. En mediebransje som konkurrerer på skjeve premisser fordi avgiftssystemet ikke er oppdatert for den digitale virkeligheten, er en mediebransje under press. Forslagsstillerne mener at staten ikke skal bestemme hvilke plattformer eller forretningsmodeller som lykkes i markedet. Det bør markedet avgjøre på like vilkår. Det betyr at avgiftssystemet ikke bør favorisere én teknologi fremfor en annen, men behandle innhold likt uavhengig av distribusjonsform.

Mediemangfold er ikke bare et kulturspørsmål. Det er også et demokratisk spørsmål. Stortinget og regjeringen har ved flere anledninger understreket viktigheten av et sterkt og uavhengig norsk medielandskap. Dette er løftet fram blant annet i Totalberedskapsmeldingen og i kulturministerens redegjørelse om mediepolitikk. Da er det paradoksalt at Støre-regjeringen lager nye og unødvendige problemer for mediebransjen ved å innføre et avgiftssystem som ikke legger til rette for dette.

Forslagsstillerne mener at det riktige første steget nå er å sikre at regjeringen og mediebransjen setter seg ned sammen og etablerer en omforent forståelse av provenyeffekten av en eventuell omlegging til plattformnøytral moms. Et slikt arbeid vil gi Stortinget, som er bevilgende myndighet, et bedre og mer solid beslutningsgrunnlag. Det vil også bidra til at en fremtidig avgiftsendring er gjennomtenkt, konsistent og har legitimitet i bransjen.

I dokumentet ble følgende forslag fremmet 26. mars 2026:

«Stortinget ber regjeringen avklare provenyet av plattformnøytralt momsfritak og mulighetene for en juridisk begrensning av ordningen, i samråd med mediebransjen, og legge resultatet av dette arbeidet frem for Stortinget på en egnet måte.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Finansminister Jens Stoltenbergs uttalelse av 27. april 2026 om forslaget er vedlagt innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til at det i representantforslaget bes om at regjeringen, i samarbeid med mediebransjen, avklarer provenyet av et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for nyheter, hvilke juridiske avgrensninger som er mulig, og å legge dette frem for Stortinget.

Komiteen viser til svarbrev fra finansministeren, der det fremgår at problemstillingen er kjent og at departementet har redegjort for dette i Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024.

Komiteen viser til at det i forbindelse med gjennomgangen i Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024 ble anslått et proveny av å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester på 600 mill. kroner. Departementet anslår at provenytapet er om lag likt som ved et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak utformet i tråd med forslag fra bransjen, blant annet kjent gjennom innspill fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Komiteen viser videre til at departementet i sin redegjørelse i Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024 argumenterer for at et fritak utformet i tråd med innspillene kjent fra bransjen, vil ha utilsiktede virkninger tilsvarende det fritaket som ble avviklet i 2023.

Komiteen viser til at det ikke later til å være en omforent forståelse av provenyeffekten av et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et plattformnøytralt fritak for merverdiavgift for nyhetstjenester, herunder provenyvirkning og hvordan fritaket kan avgrenses i samsvar med ordningens formål, involvere berørte parter i utredningsarbeidet og legge resultatet frem for Stortinget på egnet måte.»

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, understreker at en fri og uavhengig presse er avgjørende for et velfungerende demokrati.

Dette flertallet viser til at en utredning hvor berørte parter trekkes inn, kan bidra til at man finner gode løsninger og skaper omforent forståelse i en sak som er viktig for norske mediebedrifter.