Representantforslag om kraftfulle kutt i ferje- og båtprisene

Langs hele kysten utgjør ferjeprisene en stor del av transportkostnadene for både vanlige folk og næringslivet. Spesielt for øysamfunn har de årlige kostnadene per familie blitt svært høye. Dette kommer i tillegg til de galopperende strøm- og drivstoffprisene som rammer vanlige folks økonomi.

Gjennom valgkampen i 2021 var det flere politiske partier som kom med lovnader om billigere ferjebilletter. Flere lovte at prisene skulle kraftig ned. Dagens regjering med Senterpartiet og Arbeiderpartiet har lovet både halvering av ferjeprisene og gratis ferjer til øysamfunn med under 100 000 passasjerer årlig.

Da den nye regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet la frem sitt budsjett for 2022, var det forventninger til at valgløftene skulle innfris. Dessverre ble lovnadene om halvering av ferjeprisene ikke prioritert, men endte bare med en marginal økning av prisreduksjonen på 25 prosent som Fremskrittspartiet sikret i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Den nye Arbeiderparti- og Senterparti-regjeringen reduserte ikke ferjetakstene med 50 prosent. De reduserte heller ferjetakstene med bare ytterligere 5 prosent fra 1. januar 2022. Samferdselsministeren har ved flere anledninger bekreftet at ferjeprisene fra januar i år ble redusert med ca. 30 prosent regnet fra takstene 1. januar 2021.

Fasiten etter nyttår viste at ferjeprisene ble redusert med om lag 11 prosent sammenliknet med prisene i desember, og trekker man fra avgifter, er kuttene enda mindre. De reisende med ferjer, enten det er vanlige folk eller næringslivet, er opptatt av den totale transportkostnaden per måned. Mange oppfatter den reelle endringen som veldig liten.

Regjeringspartiene har også gitt løfte om gratis ferjer til øysamfunn som er uten veiforbindelse til fastlandet og har ferjesamband med mindre enn 100 000 passasjerer i året. Dette har foreløpig heller ikke fått plass i regjeringens budsjett.

Forslagsstillerne mener øysamfunn uten veiforbindelse må bli likebehandlet, uavhengig av om de har ferje- eller båtforbindelse til fastlandet. Statsråd Jon-Ivar Nygård skriver i et svar på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Helge André Njåstad at kostanden for å gjøre disse båtrutene gratis ligger på om lag 110 mill. kroner (Dokument nr. 15:822 (2021–2022)).

Forslagsstillerne mener at gratis ferjer er målet. Riks- og fylkesveiferjene er en del av veinettet som knytter landet sammen. Derfor er det naturlig at det skal være gratis å bruke ferje der den er en del av riks- og fylkesveinettet.

Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet derfor ved flere anledninger har fremmet forslag om kraftige kutt i ferjeprisene for alle og også ønsker gratis ferjer for alle i hele landet. Et slikt tiltak vil koste i overkant av 3 mrd. kroner årlig. Med dagens store kostnadsøkninger for drivstoff og prisstigning generelt har staten rom for å finansiere ytterligere kutt og å gjøre det gratis på sikt.

Forslagsstillerne mener derfor at ferjetakstene på riks- og fylkesveiferjer må få en reell halvering i revidert nasjonalbudsjett for 2022. Samtidig må øysamfunn få gratis ferje- eller båttilbud. For å nå målet om gratis ferjer må det i statsbudsjettet for 2023 både kuttes ytterligere og legges frem en forpliktende plan for hvordan tilbudet på riks- og fylkesveier skal gjøres helt gratis.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å halvere fergetakstene på riks- og fylkesveiferger i revidert nasjonalbudsjett for 2022 sammenliknet med fergetakstene 1. oktober 2021.

• Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2022 sørge for at øysamfunn uten fastlandsforbindelse med under 100 000 passasjerer årlig får gratis ferge- og/eller båtsamband.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å kutte ytterligere i fergetakstene i statsbudsjettet for 2023 og i forbindelse med budsjettforslaget legge frem en forpliktende plan for ytterligere kutt i takstene frem mot gratis ferge- og båtsamband.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, og fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, viser til departementets svarbrev av 8. april 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet i sitt svarbrev viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen foreslo å bevilge 489,8 mill. kroner til reduserte fergetakster i 2022, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), ut over det som lå i forslaget fra regjeringen Solberg. Forslaget ble vedtatt og har gitt en takstreduksjon i 2022 for den reisende på 30 pst., inkl. mva., sammenliknet med takstene første halvår 2021.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 var en oppfølging av Hurdalsplattformen. Av plattformen går det blant annet fram at regjeringen vil halvere takstene på riksveiferger og fylkesveiferger i løpet av fireårsperioden. Dette flertallet viser til at landet høsten 2021 fikk en ny regjering, en Arbeiderparti–Senterparti-regjering som vil ta hele landet i bruk og legge til rette for bosetting og aktivitet i hele landet. For å legge til rette for dette har Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen i Hurdalsplattformen varslet at regjeringen vil sørge for en storsatsing på kraftfulle kutt i fergeprisene. Dette betyr at regjeringen vil:

• Halvere prisene på riksveiferger og fylkesveiferger i løpet av fireårsperioden. Vi vil sammen med fylkeskommunene ta initiativ til at det utarbeides et felles takstregulativ for riksveiferger og fylkesveiferger, og ha som mål at prisene på fergesambandene for de reisende totalt sett halveres fra nivået 1. januar 2021, og der staten dekker kostnadene for prishalveringen.

• Innføre en ordning med gratis ferge for øyer og andre samfunn uten veiforbindelse til fastlandet og gjøre alle fergesamband med under 100 000 passasjerer årlig gratis.

Dette flertallet viser til at regjeringen har varslet at det blir gratis ferge på alle fergesamband med færre enn 100 000 passasjerer årlig. Videre viser dette flertallet til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen allerede i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslo å bevilge 489,8 mill. kroner til reduserte fergetakster i 2022.

Dette Flertallet viser videre til at på tross av følgende vedtak gjort under behandlingen av Prop. 79 S (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag til reduserte fergetakster allerede for inneværende år, og en forpliktende plan for halvering av fergepriser på både riksveg- og fylkesvegsamband. Løsninger for lavere takster for pendlere skal prioriteres og reduksjonen skal finansieres av staten.»

la Solberg-regjeringen frem et forslag til statsbudsjett for 2022 som ville medført en betydelig økning i fergetakstene fra 1. januar 2022. De ville blitt 27,5 pst. høyere enn det stortingsflertallet (Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti) vedtok.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at fergeprisene er en stor del av transportkostnadene for både vanlige folk og næringslivet langs hele kysten. Spesielt for øysamfunn har de årlige kostnadene per familie blitt svært høye. Dette kommer i tillegg til de galopperende strøm- og drivstoffprisene som nå rammer vanlige folks økonomi.

Disse medlemmer viser til at det var flere politiske partier som kom med lovnader om billigere fergebilletter gjennom valgkampen i 2021, og som lovte at prisene skulle kraftig ned. Dagens regjering med Senterpartiet og Arbeiderpartiet har lovet både halvering av fergeprisene og gratis ferger til øysamfunn med under 100 000 passasjerer årlig.

Disse medlemmer viser til at den nye Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen ikke reduserte fergetakstene med 50 pst. De reduserte heller fergetakstene med bare ytterligere 5 pst. fra 1. januar 2022. Samferdselsministeren har ved flere anledninger bekreftet at fergeprisene fra januar i år ble redusert med ca. 30 pst. regnet fra takstene 1. januar 2021.

Disse medlemmer viser til at fasiten etter nyttår viste at fergeprisene ble redusert med om lag 11 pst. sammenliknet med prisene i desember, og trekker man fra avgifter, er kuttene enda lavere. De reisende med ferger, enten det er vanlige folk eller næringslivet, er opptatt av den totale transportkostnaden per måned. Mange oppfatter den reelle endringen som veldig liten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at mange i Norge er avhengige av ferger for å komme seg til og fra arbeid, skole og fritidsordninger, og at billettprisene kan være til hinder for mobilitet. Disse medlemmer viser til at fergetakstene ble redusert med 25 pst. i 2021, og at regjeringen Solberg ga Statens vegvesen i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av takst- og rabattstrukturen i fergedriften. Disse medlemmer viser forøvrig til at eventuell reduksjon i billettprisene er et budsjettspørsmål som må vurderes i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det var klare forventninger om at valgløftene skulle innfris da den nye Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen la frem sitt budsjett for 2022. Dessverre ble halvering av fergeprisene ikke prioritert, og man endte opp med en marginal økning av prisreduksjonen på 25 pst. som Fremskrittspartiet sikret i revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene også har gitt løfte om gratis ferger til øysamfunn som er uten veiforbindelse til fastlandet og har fergesamband med mindre enn 100 000 passasjerer i året. Dette har foreløpig heller ikke fått plass i regjeringens budsjett.

Disse medlemmer mener øysamfunn uten veiforbindelse må bli likebehandlet, uavhengig av om de har ferge- eller båtforbindelse til fastlandet. Statsråd Jon-Ivar Nygård skriver i et svar til stortingsrepresentant Helge André Njåstad at kostnaden for å gjøre disse båtrutene gratis ligger på om lag 110 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at gratis ferger er målet. Riks- og fylkesveifergene er en del av veinettet som knytter landet sammen. Derfor er det naturlig at det skal være gratis å bruke ferge der den er en del av riks- og fylkesveinettet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ved flere anledninger har fremmet forslag om kraftige kutt av fergeprisene for alle, og ønsker også gratis ferger for alle i hele landet. Et slikt tiltak vil koste årlig i overkant av 3 mrd. kroner. Med dagens store kostnadsøkninger på drivstoff og prisstigning generelt har staten rom for å finansiere ytterligere kutt og å gjøre det gratis på sikt.

Disse medlemmer mener derfor at fergetakstene på riks- og fylkesveiferger må få en reell halvering i revidert nasjonalbudsjett for 2022. Samtidig må øysamfunn få gratis ferge- eller båttilbud. For å nå målet om gratis ferger må det i statsbudsjettet for 2023 kuttes ytterligere, men også legges frem en forpliktende plan for hvordan tilbudet på riks- og fylkesveier skal gjøres helt gratis.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen halvere fergetakstene på riks- og fylkesveiferger i revidert nasjonalbudsjett for 2022, sammenliknet med fergetakstene 1. oktober 2021.»

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2022 sørge for at øysamfunn uten fastlandsforbindelse, med under 100 000 passasjerer årlig, får gratis ferge- og/eller båtsamband.»

«Stortinget ber regjeringen kutte ytterligere i fergetakstene i statsbudsjettet for 2023, og i forbindelse med budsjettforslaget legge frem en forpliktende plan for ytterligere kutt i takstene frem mot gratis ferge- og båtsamband.»