Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Emma Watne, viser til Representantforslag 208 S (2021–2022) om et bedre arbeidsliv for ansatte i varehandelen fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti. Forslagsstillerne ønsker et sterkere vern for ansatte i varehandelen mot nattarbeid og alenearbeid, at ansatte i varehandelen omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser om kvelds-, helge- og nattarbeid, samt å flytte ansvaret for godkjenning av søndagsåpne butikker fra statsforvalteren til departementet for å sikre lik praktisering.
Komiteen viser til at statsråden har fått anledning til å gi en vurdering av forslaget. I sitt svarbrev av 10. mai 2022 til komiteen peker statsråden på at andelen som arbeider på søndager og på natt ikke har økt over tid hverken i arbeidslivet generelt eller i varehandelen spesielt, men har ligget på et stabilt nivå.
Komiteen vil understreke betydningen av partene i arbeidslivet sin rolle i denne sammenhengen. Partene på den enkelte arbeidsplass og i arbeidslivet generelt kan avtale om dette, både omfanget av denne typen arbeid og hvilke kompenserende tiltak som kan benyttes for å imøtekomme den ekstra belastningen arbeid på helg, søndager og natt innebærer for den enkelte arbeidstaker.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det er viktig å sikre sterke vernebestemmelser for arbeidstakere.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal utrede og legge frem forslag til lovendringer for å styrke ansattes vern mot natt- og alenearbeid. Særlig må det sikres at ansatte i varehandelen er tilstrekkelig beskyttet av arbeidsmiljølovens bestemmelser om kvelds-, helge- og nattarbeid. Partene må være representert i utvalget.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig å ivareta de ansattes rettigheter, også når det gjelder arbeidstid, og viser til at dette er et område partene har et stort ansvar for å bli enige om. Disse medlemmer viser også til at dette er et tema som har vært grundig utredet flere ganger, senest av arbeidstidsutvalget i 2016. Videre vil disse medlemmer på generelt grunnlag advare mot at Stortinget går inn og overprøver de enighetene som er inngått mellom partene på ulike områder, med mindre det er strengt nødvendig.
Disse medlemmer er uenige i forslaget i representantforslaget om å flytte vurderingen av hvilke kommuner som kan ha søndagsåpent, fra statsforvalteren og opp til departementet. Disse medlemmer mener derimot at denne typen vurderinger best gjøres av de folkevalgte som er nærmest mulig dem det angår. Disse medlemmer mener derfor beslutningen om hvilke kommuner som skal defineres som turistkommuner, bør flyttes ned til kommunene og avgjøres av det enkelte kommunestyre.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunnen følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle statsforvalterens godkjenningsordning for turistkommuner og overlate til kommunen selv å bestemme hvorvidt det skal være tillatt med søndagsåpne butikker i hele eller deler av kommunen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ikke innskrenke muligheten for at butikker kan ha søndagsåpent. Disse medlemmer vil påpeke at dagens regelverk kan virke inkonsekvent ved at noen butikker ut fra sortiment, konsept eller geografisk beliggenhet kan ha søndagsåpent mens andre ikke kan. Ideelt sett burde det være færre begrensninger på kunders mulighet til å handle på søndag ved at butikkene i større grad selv burde bestemme sine åpningstider.
Forslag 1
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at et regulert arbeidsliv sikrer rammene for et godt arbeidsliv og virker direkte inn på helse og familielivet. Disse medlemmer mener at de ansattes vern i varehandelen må styrkes, og er særlig bekymret for økt bruk av nattarbeid og alenearbeid. Derfor mener disse medlemmer at det bør settes ned et utvalg hvor partene er representert, for å se på nødvendige lovendringer for å styrke ansattes vern mot nattarbeid og alenearbeid. Disse medlemmer viser til det skriftlige innspillet fra Handel og Kontor som den største arbeidstakerorganisasjonen for arbeidstakere i varehandelen, hvor de påpeker at:
«Den norske arbeidsmiljøstandarden er god for mange, men enkelte bransjer, slik som varehandelen, har fortsatt helsefarlig arbeid, uforsvarlige arbeidstidsordninger og ledelse som ikke ivaretar de ansatte på en god nok måte. Lovverket må styrkes slik at særlig utsatte arbeidstakere i tilstrekkelig grad blir beskyttet mot helsefarlig arbeid. HK oppfordrer til utforming av lover som sørger for at ingen ansatte i butikker og ekspedisjonssteder skal være alene på jobb.»
Forslag 2
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er viktig at de ansatte i varehandelen også omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser om kvelds-, helge- og nattarbeid. Stadig flere butikker og dagligvarekjeder utvider sine åpningstider, ofte med begrunnelse i konkurransesituasjonen i markedet eller hensynet til forbrukerne. Disse medlemmer mener de utvidede åpningstidene særlig påvirker arbeidstiden til de ansatte i varehandelen. I 2003 ble åpningstidsloven opphevet, og da ble alle begrensninger på hvor lenge butikkene kan ha åpent på hverdager og lørdager, fjernet. Disse medlemmer viser til Fafo-notat, (2012:10) «Åpningstider og arbeidstid i varehandelen» hvor det påpekes at:
«Utvidede åpningstider og endringer i når på døgnet kundene besøker butikkene, betyr også at behovet for arbeidskraft til ulike tidspunkt endres. Dette kan innebære utfordringer for arbeidsgivere når det gjelder å skaffe arbeidskraft, samt for arbeidstakere som ønsker å ha fri når andre har fri. Nergaard (2012) viser at vakter på lørdags ettermiddag er vanskeligere å fylle enn vakter på hverdager og lørdag formiddag. Inntrykket er at flertallet av de ansatte ikke ønsker å jobbe mer om kvelden eller i helgene.»
Videre peker rapporten på at de ansatte i varehandelen i liten grad har noen innflytelse på åpningstidsbestemmelsene, og at strukturen rundt beslutningene som fattes, gjøres sentralt eller regionalt av kjedene uten at de tillitsvalgte involveres i beslutningene om åpningstidsbestemmelser. Videre står det i rapporten at:
«Flere av kjedene, både innen dagligvare og faghandel, har ulike driftskonsepter med ulike profiler. Profilen kan omfatte mange elementer, og åpningstid inngår gjerne som ett av disse. Med dette menes at butikker innenfor ett konsept kan ha én åpningstid, mens butikker innenfor et annet konsept kan ha en annen åpningstid. Selve utarbeidelsen av konseptenes ulike profiler skjer sentralt i kjedene og uten at ansatterepresentantene deltar i dette arbeidet.»
Disse medlemmer viser blant annet til at Coop Extra over hele landet nylig har utvidet åpningstidene sine til klokken 23.00 på lørdager. Beslutningen om utvidede åpningstider ble tatt i kjedestyret der ingen av de tillitsvalgte var representert, noe som resulterte i negative konsekvenser for mange av de ansatte i dagligvarekjeden. Videre viser disse medlemmer til at forskning på arbeidstidsordninger som nattarbeid og lange arbeidsdager konkluderer med at det fører til økt risiko for skader på arbeidsplassen og kan i tillegg påføre arbeidstakerne alvorlige helsebelastninger, inkludert økt risiko for hjerte- og karsykdommer, svekket søvnkvalitet, økt risiko for brystkreft og depresjon. Skift/turnusutvalget (2008) dokumenterte også at ulike former for nattarbeid fører til høyere andel arbeidsrelatert sykefravær, sammenlignet med for eksempel arbeid på dagtid. Disse medlemmer er bekymret for hvordan endringer i arbeidstidsordninger i varehandelen går ut over helsen og familielivet til de ansatte, og mener derfor at det er viktig at regjeringen legger frem lovforslag som sikrer at de ansatte i varehandelen omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser om kvelds-, helge- og nattarbeid.
Forslag 3
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at det er viktig at reguleringen av søndagsåpne butikker overholdes og opprettholdes. Derfor er det viktig at regjeringen gjør en skikkelig gjennomgang av dagens regulering av søndagsåpne butikker, og etterprøver og evaluerer godkjenningene etter unntakene i lov om helligdager og helligdagsfred § 5 annet ledd nr. 4. Disse medlemmer viser videre til NOU (2017:17) «På ein søndag?». Der konkluderer utvalget med at dagens praksis, hvor godkjenning av unntakene i loven forvaltes av statsforvalteren, bør flyttes til departementet. Videre skriver utvalget at:
«Eit betre alternativ vil vere å føre vidare dagens regel, men flytte forvaltninga frå fylkesmannen til departementet og gi departementet uttrykkjeleg heimel til å oppheve lokale forskrifter etter ei ny vurdering. Slik kan ein unngå dei mest uheldige utslaga av dagens regel, samtidig som dei fleste turistunntaka kan førast vidare. Ein kan ta utgangspunkt i den distriktspolitiske grunngivinga og oppheve alle forskrifter som gjeld stader der denne grunngivinga ikkje slår til. Dagens ordlyd og vilkår kan elles førast vidare, men departementet vil ha ei samla forvaltning, slik at den ulike praksisen i embeta med tida blir utjamna. Over tid kan praksisen bli meir konsistent.»
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om reguleringen av søndagsåpne butikker overholdes og opprettholdes, og etterprøve og evaluere godkjenninger etter unntakene i lov om helligdager og helligdagsfred § 5 annet ledd nr. 4.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å flytte ansvaret for godkjenning av unntakene i lov om helligdager og helligdagsfred § 5 annet ledd nr. 4 fra statsforvalteren til departementet for å sikre lik praktisering.»
