Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at fosfor er både en begrenset ressurs og et viktig næringsstoff. Fosfor er et viktig næringsmiddel for planter og brukes særlig i landbruket. Overgjødsling i jordbruket kan føre til algeoppblomstring, fiskedød og redusert vannkvalitet. Det er derfor viktig at overgjødsling av landbruksarealer unngås. Det er også viktig at fosfor blir renset fra kloakken før den slippes ut til innsjø eller vassdrag.
Slam fra havbruksnæringen
Komiteen viser til at ifølge Sintef slipper norsk havbruksnæring ut rundt 9–12 000 tonn fosfor i året da fiskefôret tilføres fosfor og bidrar til utslipp. Derfor vil det være svært viktig at fosforet vil bli samlet opp og at fosforet utnyttes, da fosfor på verdensbasis er en begrenset ressurs som bør utnyttes bedre.
Komiteen viser til at utslipp fra oppdrettsanlegg i dag reguleres gjennom tillatelser etter forurensningsloven fra Statsforvalteren. Tillatelser til tradisjonelle åpne meranlegg i sjø inneholder i dag ingen vilkår eller føringer om eventuell oppsamling og påfølgende utnyttelse av slam og avfall fra fiskeproduksjonen.
Komiteen viser til at det finnes tilgjengelig teknologi for oppsamling av fiskeslam tilpasset noen av dagens driftsformer, og havbruksnæringen har vist økende interesse for mulighetene og potensialet som finnes i å utnytte slammet bedre enn det gjøres i dag.
Komiteen viser til at det norske regelverket tillater å benytte fiskeslam som fosforrik gjødsel forutsatt at det er dokumentert trygt å bruke. I påvente av bedre dokumentasjon tillater imidlertid ikke EUs nye gjødselregelverk per i dag fiskeslam som råstoff i CE-merket gjødsel. Fiskeslam har derfor inntil videre et nokså begrenset faktisk utnyttelsesområde, og kan ikke utnyttes som eksportvare på det europeiske markedet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er store investeringskostnader knyttet til kjøp, drift og vedlikehold av oppsamlingsutstyr. Det er også krevende å få på plass en velfungerende verdikjede for bruk av slammet. På sikt kan det være behov for myndighetskrav, men disse medlemmer vil avvente til teknologien er mer moden og investeringskostnadene lavere.
Komiteenviser til at fosfor er nødvendig for all matproduksjon. Verdens kjente forekomster av fosfor er så begrensede at det raskt blir nødvendig for alle land å øke fosforgjenvinningen. EU har ført opp fosfor på sin liste over kritiske råvarer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at sløsing med fosfor har et sikkerhetspolitisk aspekt. Fosfor utvinnes fra fosfatstein. Flere av de største fosfatsteinprodusentene i verden er regimer som norsk matproduksjon ikke bør være for avhengig av. Kina, Marokko, Russland og Jordan er i dag de største produsentene av fosfatstein i tillegg til USA. De største fosfatreservene i verden ligger i Marokko, der en betydelig andel ligger i det ulovlig okkuperte Vest-Sahara, som norske myndigheter fraråder næringslivet å handle med.
Komiteen viser til at den store økningen i matvareprisene det siste året i stor grad er forårsaket av mangel på gjødsel og høye energipriser. Mer gjenvinning av fosfor kan både redusere presset på verdens matvaresystemer og gjøre Norges og verdens langsiktige matforsyning sikrere.
Komiteen har merket seg at på tross av at fosfor er en knapp ressurs, er det lite fosfor som gjenvinnes i Norge. I jordbruket gjenbrukes en del fosfor i form av gjødsling med husdyrgjødsel, men mye gjenbrukes ikke. En stor del av fosforet i mineral- og husdyrgjødsel blir ikke tatt opp av planter og kan bli skylt ut i innsjøer, fjorder og kystområder.
Komiteen mener at den mest nærliggende ressursen for gjenvinning av fosfor er de store mengdene avfall og kloakk fra husdyr (både på land og i vann) og mennesker. I Norge utgjør fiskeslam fra havbruksnæringen en stor del av dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at utslipp av fosfor i elver, innsjøer og til dels fjorder og kystområder kan føre til overgjødsling, redusert vannkvalitet og endring i økosystemer. I 2020 ble det tilført omtrent 12 000 tonn fosfor til kystområder i form av slam fra oppdrettsanlegg. Det er nær fire ganger mer enn alle andre kilder til tilførsel av fosfor til kystområder til sammen, og om lag 3 000 tonn mer fosfor enn det jordbruket tilføres årlig gjennom mineralgjødsel.
Disse medlemmer viser til at slam fra havbruk har flere bruksområder. Fiskeslam kan være en ressurs for produksjon av biogass, jordforbedringsmiddel og mat til insekter som kan inngå i fôrproduksjon. Teknologi og bedrifter som kan utnytte dette råstoffet, eksisterer i dag. Det er mulig å utvikle nye verdikjeder hvis tilgangen økes.
Disse medlemmer viser til Innst. 312 S (2022–2023), der et mindretall bestående av Miljøpartiet De Grønne, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti ba regjeringen om å gi Enova og/eller Bionova mandat og ressurser til å støtte oppskalering av biogassproduksjonen i Norge til 10 TWh innen 2035. I samme innstilling vedtok en samlet komité å be regjeringen legge fram en plan for økt produksjon og etterspørsel av biogass, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest i revidert nasjonalbudsjett 2024.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre en ordning som påbyr eller sikrer at slam fra havbruksnæringen samles inn, resirkuleres og kommer i bruk som ressurs for næringsutvikling og produksjon.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er positive til at regjeringen utreder et omsetningskrav for resirkulert fosfor i gjødsel, og viser til at NIBIO har blitt bedt om å gjennomføre en slik utredning i tildelingsbrevet fra Landbruks- og matdepartementet i 2023.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne erkjenner at et krav om oppsamling av slam fra sjøbaserte anlegg vil innebære investeringskostnader for havbruksselskapene. Men oppsamling av slam er en del av en omstilling av havbruksnæringen som uansett vil og må presse seg fram. Havbruksnæringen er helt avhengig av at økosystemene som er grunnlaget for verdiskapningen deres, opprettholdes. Kontinuerlig utslipp av slam og fosfor bidrar til å ødelegge fjordene og økosystemene som næringen lever av.
Disse medlemmer har merket seg at flere aktører i næringen, blant andre Eide Fjordbruk, ser og erkjenner denne problemstillingen, og at de allerede er i gang med å omstille til lukket produksjon. Disse medlemmer mener havbrukspolitikkens hovedoppgave bør være støtte opp om de selskapene som går foran i omstilling til mer miljøvennlig produksjon, og ikke å ta mest hensyn til de selskapene som ikke ønsker omstilling.
Omsetningskrav for resirkulert fosfor i gjødsel
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge i mange år hatt et omsetningskrav for biodrivstoff, som har fungert godt for å øke salget av biodrivstoff i Norge. Omsetningskravet er regulert i produktforskriften kapittel 3, der § 3-3 slår fast at omsettere av drivstoff må sørge for at 17 volumprosent av drivstoffet de omsetter til veitrafikk i 2023, er biodrivstoff. Omsetningskravet har gradvis blitt trappet opp, med mål om videre opptrapping mot 2030.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at produksjon av mineralgjødsel er en stor og veletablert verdikjede i Norge. Gjødselprodusenten Yara ønsker selv å satse på å ta i bruk resirkulert fosfor i sin gjødselproduksjon. Disse medlemmer mener derfor at et tilsvarende omsetningskrav for resirkulert fosfor som for biodrivstoff kan være et viktig virkemiddel for å stimulere til innsamling av oppdrettsslam og økt fosforgjenvinning. Dette kan samtidig bli en effektiv motor for å gjøre slam fra havbruk tilgjengelig også for andre teknologier, bedrifter og produkter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at et omsetningskrav for resirkulert fosfor i likhet med omsetningskravet for biodrivstoff bør ha en opptrappingsplan, fra et relativt lavt utgangspunkt som kan avklares i samarbeid med næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til brev fra Klima- og miljødepartementet til komiteen datert 18. april 2023, der det framgår at Landbruks- og matdepartementet har bedt NIBIO utrede egnethet, gjennomførbarhet og løsninger for krav om en minimumsandel gjenvunnet fosfor ved salg av fosforholdig gjødsel. At en utredning er igangsatt, er imidlertid ingen garanti for at et omsetningskrav blir innført.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre et omsetningskrav for resirkulert fosfor i gjødsel.»
Bruk av gjødsel basert på resirkulerte råvarer
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at det tilføres om lag 9 000 tonn fosfor i jordbruket hvert år i form av mineralgjødsel. I tillegg brukes det mye husdyrgjødsel. For de fleste bønder vil bruk av mineralgjødsel og husdyrgjødsel være den enkleste og billigste måten å gjødsle jorda på. For å skape et marked for resirkulert gjødsel basert på råvarer som i for liten grad utnyttes i dag, mener disse medlemmer at det i en periode kan være behov for incentiver overfor jordbruket til å øke bruken av gjødsel basert på fiskeslam, avløpsslam og andre ukonvensjonelle råvarekilder.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og etablere en ordning som premierer bønder for bruk av gjødsel basert på resirkulerte råvarer som i dag utnyttes for dårlig, som for eksempel fiskeslam og avløpsslam.»
Gjødselsvareforskrift
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til behovet for å revidere gjødselvareforskriften, slik at man unngår å gjødsle med mer fosfor enn plantene tar opp, og reduserer avrenning av fosfor og forurensing av vann. Disse medlemmer viser til at statsråd Espen Barth Eide på Stortingets talerstol i juni 2022 sa at
«gjødselsvareforskriften står veldig høyt på regjeringens agenda,» og at regjeringen vil «sende ut forslaget vårt på høring allerede i høst, sannsynligvis i august, men i hvert fall tidlig i høst, og der kommer det altså nye regler, som etter høring også blir framlagt for Stortinget.»
Disse medlemmer viser til svar på skriftlig spørsmål 26. januar 2023, der statsråd Espen Barth Eide skriver:
«Jeg er opptatt av at vi nå må få god framdrift i dette arbeidet, men jeg kan per i dag ikke si år regelverket er klart for å sendes på høring.»
Disse medlemmer mener det er viktig å få en ny gjødselvareforskrift på plass, og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sende forslag til revidert gjødselvareforskrift ut på høring, senest i løpet av høsten 2023.»
