Endringar i statsbudsjettet 2023 under Kommunal- og distriktsdepartementet

Kommunal- og distriktsdepartementet legg i proposisjonen fram forslag til endringar i statsbudsjettet for 2023.

Departementet føreslår endringar i kapitla kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet, kap. 502 Tariffavtalte avsetningar mv., kap. 510 Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa, kap. 530 Byggeprosjekt utanfor husleigeordninga, kap. 2445 Statsbygg, kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet, kap. 3540 Digitaliseringsdirektoratet, kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, jf. forslag til romartalsvedtak, kap. 567 Nasjonale minoritetar, kap. 571 Rammetilskot til kommunar, kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar, kap. 573 Kommunestruktur, kap. 575 Ressurskrevjande tenester, kap. 578 Valdirektoratet, kap. 581 Bustad- og bumiljøtiltak, jf. forslag til romartalsvedtak, kap. 5615 Husbanken, kap. 595 Statens kartverk og kap. 3595 Statens kartverk.

I tillegg blir det gjeve ein omtale knytt til riving av Oslo hovudbrannstasjon for å kunne byggje nytt regjeringskvartal, overføring av ansvar frå Statsbygg til Statens vegvesen og om justering mellom kostnadsrammer i samband med det. Regjeringa tar sikte på å kome tilbake til nødvendige overføringar i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2024.

Det blir vist til omtale i proposisjonen av dei nemnde forslaga.

I tillegg blir det i proposisjonen føreslege endringar i kapitla 505, 3505, 3506, 3507 og 5607 som blir handsama i arbeids- og sosialkomiteen, og i kapitla 541 og 542 som blir handsama i transport- og kommunikasjonskomiteen.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Prop. 22 S (2023–2024) der det er redegjort for en lang rekke endringsbehov for statsbudsjettet 2023 under Kommunal- og distriktsdepartementet. Komiteen tar endringsforslagene til orientering og slutter seg til regjeringens forslag med de unntak som fremkommer i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til enighet mellom disse partiene om nysalderingen, og til at man er enige om å øke tilskudd til utleieboliger og istandsetting med 20 mill. kroner over kap. 581 post 76.

Flertallet viser for øvrig til inndekning i finanskomiteens innstilling til Prop. 30 S (2023–2024).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår at bevilgningen over kap. 581 post 76 økes med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer

Flertallet foreslår som en følge av dette at tilsagnsfullmakten økes med 24,4 mill. kroner til 280,4 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak III.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne sammenheng også til partiets merknader, begrunnelser og forslag til bevilgning på kapittel 581, post 76 i sitt alternative statsbudsjett i 2023. Disse medlemmer viser for øvrig til inndekning av denne satsingen gjennom en reduksjon av kapittel 573, post 62.

Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen foreslås å øke kap. 573 Kommunestruktur, post 62 Delingskostnader med 179,857 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at Høyre ikke har støttet reverseringer av region- og kommunereformen ved tidligere behandlinger og viser til behandlingen av Prop. 113 LS (2021–2022), jf. merknader i Innst. 452 S (2021–2022). Disse medlemmer mener at innholdet og kvaliteten i tjenestene er det viktigste for innbyggerne. Disse medlemmer påpeker at regjeringen velger å bruke menneskelige ressurser, tid og penger på reverseringer av viktige reformer. Disse medlemmer mener at samfunnets ressurser heller må prioriteres til de viktigste oppgavene. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag om endringer på kap. 573 post 62.

Komiteens medlem fra Rødt foreslår å øke kommunerammen med 100 mill. kroner i 2023, med formål om å gi mottakere av sosialhjelp en ekstra utbetaling i desember. En økt bevilgning på 84 mill. kroner tilsvarer utgiften ved å gi 1 000 kroner ekstra til mottakere av sosialhjelp i desember og 1 000 kroner ekstra per barn til de som har mottatt, eller som kommer til å motta, sosialhjelp i desember. De resterende 16 mill. kroner bevilges for å sikre tilstrekkelige midler dersom kostnadene blir høyere enn anslått. Pengene fordeles til kommunene gjennom økt rammetilskudd etter gjeldende fordelingsnøkkel. Inkludert regjeringens forslag på posten, foreslås bevilgningen på posten derfor økt med 857 220 000 kroner.

Dette medlem viser til at Stortinget gjennomførte et lignende tiltak i 2022, og at fattigdomssituasjonen er minst like ille i år.

Dette medlem understreker at mange er i en krevende situasjon inn mot julehøytiden, og oppfordrer derfor kommunene til å sørge for at midlene utbetales så raskt som mulig. Dette medlem mener det må være Stortingets intensjon at en slik ekstrabetaling ikke skal medføre at det skjer en avkortning av andre ordninger.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet 2023 blir det gjort følgende endring: